Den grusomme jobben
RAQQA, SYRIA (NRK): I Syria hentes de døde opp fra massegravene. Letemannskapene finner barnekropper med kulehull i hodeskallen. Det gjør vondt å rydde opp etter terrororganisasjonen IS.
Mennene løfter vekk jord med spadene mens fluene surrer rundt hodene deres. De forsøker å vifte dem bort. Selv om flere har munnbind, er det ubehagelig. De vet hvorfor insektene kommer hit nå. Lukten av lik virker tiltrekkende på dem. Det er uheldig. Fluene kan overføre smittestoffer fra døde til levende mennesker.
De snakker lavmælt sammen. Letemannskapene har en krevende jobb. Med spader og spett graver de opp døde mennesker fra en av de store massegravene utenfor Raqqa. Mange av ofrene ble likvidert på bestialsk vis av terrororganisasjonen IS.
Det er stort gjennomtrekk blant letemannskapene. De fleste greier ikke å jobbe med dette over lengre tid. De døde gjør inntrykk. Ikke nødvendigvis kroppene deres, men skadene de ble påført. Kulehullene, brennmerkene og stikkskadene forteller hvordan de ble drept.
Hassan er en av hjelpearbeiderne som henter opp de døde og forsøker å identifisere likene.
Det er med blandede følelser jeg gjør dette. Jeg tenker på hvordan de er drept og hva som er igjen etter dem.
Det er slike tanker som gjør at man kan få psykiske problemer.
Vondt når de drepte er barn
Hassan forteller at det er vanskelig å akseptere at terrororganisasjonen likviderte barn på samme måte som voksne.
– Når jeg jobber snakker jeg med meg selv. Jeg spør meg: «Hva om dette barnet fortsatt hadde levd? Hva kunne det ha blitt? Hadde det lekt med andre barn?», sier Hassan.
Selv hos erfarne letemannskaper kommer de vonde tankene når det er barnelik som graves opp. Det er noe ufattelig med barn som drepes av voksne. Ekstra meningsløst er det når drapene var planlagte og skjedde systematisk. Det ble ikke utført i affekt.
Mennene som undersøker de døde barna stiller seg spørsmålene de aldri vil få svar på. Hva tenkte ungene når de forstod at de skulle dø? Tryglet de om nåde? Ropte de på mamma og pappa?
Bestialske drapsmetoder
Mange av ofrene som graves opp fra massegravene ble skutt, men det var også flere tilfeller der mennesker ble halshugget med sverd eller øks. Andre fikk skåret av hodet med kniv. Enkelte døde også ved at de ble druknet, hengt, satt fyr på, sprengt med granater, slept etter biler, kastet utfor bygninger eller plassert i tønner med kokende olje.
Flere av drapene ble filmet av terrororganisasjonen og publisert på internett. Propagandavideoene ble profesjonelt laget, men er så brutale og bestialske at de aldri kan vises i sin helhet for offentligheten. Selv lyden gjør kraftig inntrykk.
Alle IS mente var vantro skulle drepes
Alle som var uenige med IS skulle drepes
Alle som jobbet for myndighetene skulle drepes
Kvinner og menn. Ungdommer og småbarn. Nyfødte, syke og gamle. Alle kunne bli drept hvis IS ønsket det slik.
Massegravene utenfor Raqqa
Raqqa var byen som terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) erklærte som sin hovedstad. Kalifatet ble styrt herfra.
I denne byen, men også i alle andre områder som IS kontrollerte, kunne alle som brøt med terrororganisasjonens sharialover risikere dødsstraff. Terroristene drepte alle de mente var, eller kunne bli, en trussel mot dem eller deres ytterliggående tolkning av islam.
Denne morgenen lukter det friskt av fuktig jord og grønt gress på det store jordområdet utenfor byen. Fuglene kvitrer og leker i trærne. To hunder bjeffer mot hverandre fra en husklynge et stykke unna. Det er vår i Syria.
En av de døde fraktes bort
Foto: Eirik Veum / NRKVåridyllen blir forstyrret av en lyd som ikke passer inn. Et klesplagg rives i stykker og dras delvis av brystet på en livløs kropp. Letemannskapene har hentet opp en ung kvinne. Det lange svarte håret hennes rekker ned på ryggen. Klærne må fjernes for å finne skadene hun ble påført. Kvinnen fikk ikke en naturlig død.
Kroppen hennes har gått i oppløsning, men det er mulig å se ansiktstrekkene. En kvalmende lukt siver opp fra plastsekken hun opprinnelig var pakket inn i. Det lukter død.
Asad Mohammed er rettsmedisiner og er med under åpningen av massegraver utenfor Raqqa. Han identifiserer ofrene etter terrororganisasjonen IS.
Han skal undersøke likene for å finne kjennetegn eller identifikasjonspapirer slik at de kan sjekkes mot lister over savnede. Som rettsmedisiner forsøker også Asad Mohammed å finne dødsårsaken.
Her er det brannskader. Og her.
– Det er en mentalt krevende og vanskelig jobb. Når vi tar opp liket lukter det sterkt. Det er klart vi reagerer på det. Alle ville gjort det, forteller Mohammed.
Likene løftes opp fra jorda med forsiktige bevegelser. De døde skal behandles med respekt og verdighet.
– Vi klarer ikke å se om de er blitt likvidert, men vi finner flere med kulehull i hodet. Vi vet ikke om de er henrettet, likvidert eller drept på grunn av krigshandlinger, sier rettsmedisineren.
– Hvert lik vi henter opp påvirker oss, men det er ekstra vondt når vi graver opp barn. De var så uskyldige.
Letemannskapene forsøker å få oversikt. På dette jordområdet er medlemmer av terrororganisasjonen og deres ofre gravlagt om hverandre. Noen blir funnet i enkeltgraver, mens andre ble dumpet i større fellesgraver. Det er vanskelig å skille de ulike kategoriene fra hverandre.
Innbyggere fra en landsby i nærheten har fortalt at det kom store lastebiler fullastet med lik til denne åkeren.
1500 døde mennesker skal det være her. De ble som oftest ikke gravlagt systematisk og enkeltvis.
Ofrene skal finnes
Det er ennå ikke kjent hvor mange mennesker terrororganisasjonen IS likviderte i den perioden de styrte sitt selvoppnevnte kalifat i Syria og Irak. Noen beregninger anslår tusenvis, andre hevder det kan være titusenvis.
Flere av massegravene er ennå ikke funnet, men søkene kommer til å fortsette. Ofrene skal få et verdig hvilested. Letemannskapene tror det er viktig.
Det gir mening i alt det meningsløse.
