Grethe er boksetrener for kvinner i Saudi-Arabia

– Ok, jenter, er dere klare?

I et helt uvanlig boksestudio i kystbyen Jeddah i Saudi-Arabia står Grethe Kristine Kraugerud (37) med en stoppeklokke i hånden. Når hun starter den, skjer noe som bare for noen år siden ville vært utenkelig i dette konservative landet:

Med boksehansker på hendene og føttene dansende over gulvet, slår saudiske kvinner mot hverandres hoder og overkropper mens de forsøker å unngå slag fra motstanderen. Grethe Kraugerud ser på dem med årvåkent blikk, roper noen instrukser, kommer med oppmuntringer når det trengs.

– Jeg tror det er veldig mange fordommer om at jenter her nede ikke skal gjøre så mye. At de kanskje skal holde seg mer i ro. Faktisk har jeg pratet med mange som er unge, men som likevel mener at alt med kampsport og jenter ikke hører sammen. Så det er mye å jobbe med, sier hun.

Norgesmester i boksing

Grethe Kraugerud er to ganger Norgesmester i boksing, men nå står hun overfor en kanskje enda tøffere utfordring enn hun noensinne har møtt i ringen. Hun er boksetrener for saudiske kvinner, på det første boksestudioet av sitt slag i hele Saudi-Arabia.

Flag boxing – Fight Like a Girl Boxing – er kanskje ikke så stort i kvadratmeter, men bare dets eksistens i et av verdens minst likestilte land, der boksing for kvinner inntil nylig var forbudt, er et stort skritt.

– Det er jo et mannsdominert samfunn, dette her. Det er på en måte de som styrer alt. Så jeg håper det skal bli litt mer likestilling for jentene. At de kan få bestemme selv hva de skal gjøre. Det vil jo ethvert menneske ha frihet til å gjøre, sier Kraugerud om kvinnene hun trener.

Jobb gjennom Instagram

Litt forenklet kan man si at det var Instagram som førte Grethe Kraugerud fra Oslo til Saudi-Arabia. Gjennom en bekjent fikk hun høre om Hala Alhamrani, eier av Flag Boxing. Hun fant henne på Instagram, der Alhamrani legger ut bilder av kvinnene som trener.

Kraugerud kontaktet Alhamrani, og sa hun gjerne ville komme på besøk. Litt senere fikk hun svar: «Det er ikke lett å få visum til dette landet og spesielt ikke for kvinner, så hvis du vil komme på besøk, så kommer det ikke til å skje. Men hvis du vil komme hit som trener, er du hjertelig velkommen.»

Det tok ikke lang tid før hun takket ja.

– Da jeg fikk denne muligheten, tenkte jeg at det kommer jeg sikkert aldri i verden til å få igjen. Saudi-Arabia er et lukket land, og man har ikke mulighet til å komme inn her uten en kontakt som Hala, sier Kraugerud.

Giftet seg for jobben

Det gjenstod imidlertid et aldri så lite hinder før hun kunne sette seg på flyet: Samboeren, som hun hadde møtt i et boksestudio tidligere. Kunne han også bli med? Til et konservativt land er samboerskap er uhørt, var det umulig.

«Du må gifte deg,» sa Alhamrani. «For du kan ikke ta med kjæresten til Saudi-Arabia. Jeg kommer ikke til å kunne skaffe ham et visum.»

– En uke senere sa Grethe: «Ok, nå er vi gift. Når kan vi komme?» Og det er akkurat den holdningen jeg ser etter hos trenerne på Flag Boxing, sier Alhamrani i dag.

Nye erfaringer

Det er ofte over 40 varmegrader i Jeddah. Men det var ikke bare heten Grethe måtte venne seg til da hun landet i Saudi-Arabia i april i fjor. Plutselig måtte hun forholde seg til et helt nytt sett med leveregler, og for henne som kvinne, mindre frihet. Utendørs går hun kledd i en abaya, slik kleskoden tilsier. Når hun sykler til og fra jobb, er hun eneste kvinne som gjør det.

Kvinnene hun trener har dessuten ofte helt andre utfordringer enn kvinnene hun trente i Norge.

– Det var spesielt å møte dem de første gangene. De kommer helt tildekt, i biler. Så kommer de inn og tar av seg klærne, og under har de sportsklær. Så gjør de ting her inne som er helt normalt, og så må de ta på seg klærne igjen, og så forsvinner de ut gjennom døra en time senere. Det var veldig spesielt, sier Kraugerud.

At kampsport for kvinner er kontroversielt, gjør det ekstra utfordrende for noen, spesielt for dem fra mer konservative familier.

– Jeg vet at det er en som ikke kan si til faren sin at hun trener. Hun må finne på at hun stikker til en venninne eller til kjøpesenter.

Mange kvinner er heller ikke vant til fysisk aktivitet.

– Noen av dem har aldri beveget seg før, og vet ikke hvordan kroppen fungerer. Det kan være litt frustrerende innimellom, for det som er basic for meg og – for mange hjemme i Norge, det er ikke basic her. Men det er jentene som er hovedfokuset mitt nå, de begynner å bli veldig gode, sier Kraugerud.

Dessuten er innstillingen god, mener treneren. Kanskje fordi kvinnene i Saudi-Arabia har mye å bevise, tror hun. Hun kaller dem «tøffe, veldig tøffe.»

– De er kanskje litt mer sånn: «Jeg skal vise dere at jeg skal få til dette her.» De er litt mer på. De er ikke redde for å få litt juling, å få seg en på tygga. Og det er jo veldig positiv!

Få rettigheter

Kystbyen Jeddah er mer liberal enn hovedstaden Riyadh. Men dette er et land der reglene og påbudene er mange – spesielt for kvinner. Et mannlig vergesystem betyr at kvinnene trenger et mannlig familiemedlems tillatelse for å kunne reise eller gifte seg.

Myndighetene kritiseres i tillegg for å slå hardt ned på opposisjon og kritikk – noe som kom særlig til overflaten etter drapet på journalisten og regimekritikeren Jamal Khashoggi i Istanbul i fjor.

Samtidig pågår visse sosiale og økonomiske reformer – kalt Visjon2030 – som myndighetene sier at skal få Saudi-Arabia bort fra oljeavhengighetene og inn i fremtiden. Det betyr at flere kvinner kommer ut i arbeidslivet. Kleskoden – som spesifiserer at kvinnekroppen dekkes av en lang abaya, hodet av en hijab – er i ferd med å bli noe mindre strikt. Og i fjor fikk kvinner endelig lov til å kjøre bil, selv om mange av kvinnerettighetsaktivistene som i årevis kjempet for nettopp det, er blitt kastet i fengsel.

Kraugerud mener at selv de små endringene betyr mye for det hun driver med.

– Det var en god tid å reise på. Jeg følte det var riktig å komme hit. Hadde det vært fire-fem år siden hadde det ikke vært riktig i det hele tatt. Men nå føler jeg at ting er i endring. Jenter får kjøre. Kanskje de slipper å gå med abaya, kanskje de kan gå på boksestevne. Ting er allerede i endring, så jeg tenkte dette kan være min sjanse til å gjøre dem enda mer gira på å endre litt til, sier hun.

Styrker kvinner

På gulvet i studioet er sparringen ferdig. Svetten renner nedover kinn, hår klistrer seg til panner, pusten kommer tungt ut av munner.

Kvinnene Kraugerud trener, sier boksingen gir dem mer enn det rent sportslige. Det gjør dem sterkere, også utenfor studioet, i møte med hverdagens mange utfordringer.

– Jeg føler at du blir sterkere. Du evner å gjøre mer. Ting du kanskje ikke trodde du kunne gjøre før, sier Shaima Zaher (30), sittende på gulvet med boksehanskene på.

– Jeg er alenemor, og jeg vil være et godt eksempel for datteren min. Jeg vil være uavhengig og sterk og bidra til å gi små jenter som henne styrke, sier Golda Hafalla (34) som forklaring på hvorfor hun begynte med boksing.

Dalia Aliraza (27) begynte å bokse da hun bodde i London. Da hun nylig flyttet tilbake til Saudi-Arabia, forberedt på en annen type liv og en hverdag uten boksehansker, så hun med overraskelse at det var kommet flere boksestudioer også i hjemlandet.

– Det er blitt en del boksestudioer for kvinner. Kvinner vil ofte slå her. De har mye aggresjon, sier hun og ler.

Målet

Grethe Kraugerud har et mål før hun reiser hjem til Norge: Hun vil se jentene hun trener i ringen, på det aller første boksestevnet for kvinner.

I september i fjor gikk landets aller første proffstevne for menn av stabelen i Jeddah. Da var kvinner tillatt som publikum – også det var nytt.

– Det er mye som kommer til å skje på det året vi er her også. Men vi får seg hvor mye de egentlig får til, det er jo museskritt, det er det. Men sånn er det. Det får ta den tiden det tar, og så får vi bare påvirke i riktig retning.