Kjærligheten som redder elefantenes liv
Foreldreløse elefanter kan dø om de ikke får nok kjærlighet. Derfor tilbringer dyrepasserne ved rehabiliteringssenteret i Kenya mer tid sammen med elefantene enn med sin egen familie.
Klokka er 05.30 og det er tid for frokost.
På menyen står morsmelkerstatning blandet med varmt vann.
Elefanten Luggard er sulten og sluker frokosten på sekunder.
Luggard er en av 15 foreldreløse elefanter som bor på rehabiliteringssenteret til Sheldrick Wildlife Trust utenfor Kenyas hovedstad Nairobi.
Dette senteret har lykkes best i verden med å rehabilitere elefanter som har mistet mødrene sine.
– Elefantene ser på dyrepasserne som de nye foreldrene sine. Vi sover til og med sammen med dem om natta. Hvis vi ikke gjør det, kan de bli så ensomme at de ikke overlever de første månedene på senteret, sier dyrepasser Cheplin Mutisya.
Etter frokosten tar dyrepasseren med seg Luggard og de andre elefantene ut i nasjonalparken.
Luggard halter fordi han ble skutt i beinet da han var liten.
Han havnet trolig i kryssild da han forsøkte å forsvare moren mot snikskyttere.
Hun ble drept da Luggard var seks måneder gammel.
– Luggard var svært traumatisert da han kom hit. Vi trodde at vi kom til å miste ham fordi han nektet å spise, sier dyrepasser Julius Shivegha.
Takket være omsorgen fra dyrepasserne ga han ikke opp troen på livet.
Nå stoler han på dyrepasserne og har blitt tre år gammel.
Elefantene kan sørge i flere måneder over drepte familiemedlemmer. Kjærlighet og omsorg er avgjørende for at de skal ville leve videre.
Elefantene holder seg alltid i nærheten av dyrepasserne.
Dyrepasserne beskytter dem mot løver og andre ville dyr i nasjonalparken.
Hver tredje time får elefantene mat på tåteflaske.
De leker og knytter også bånd med hverandre.
Det er mange elefanter som ikke er like heldige.
Hver dag blir trolig rundt hundre afrikanske elefanter drept av snikskyttere, noe som fører til at en rekke unge elefanter blir foreldreløse.
De siste ti årene har det blitt over 60 prosent færre elefanter i verden.
Noen av elefantene hos rehabiliteringssenteret til Sheldrick Wildlife Trust ble funnet i vannhull uten mulighet for å komme seg opp på egen hånd, mens andre var avmagret som følge av tørke.
Mange av dem er ofre for snikskyttere som ville ha tak i elfenben fra foreldrene.
Sheldrick Wildlife Trust har reddet dem fra ulike områder i Kenya, og tilbyr adopsjon av foreldreløse elefanter til turister og lokale.
Pengene fosterforeldrene betaler for å adoptere går til å hjelpe flere foreldreløse elefanter.
Målet med de daglige turene er at elefantene skal bli vant til å være ute med flokken.
Etterhvert skal de slippes fri.
Larro har funnet seg et tre som passer fint til å klø seg bak øret med.
Når lunsjen serveres viser Luggard at han har lært seg å drikke på egenhånd.
Så har det blitt ettermiddag og elefantene vender snabelen hjemover.
Selv om elefantene mates hver tredje time hele døgnet er de like sultne hver gang.
De vet godt at det er tid for kveldsmat.
Elefantene har det travelt på vei hjem.
Etter kveldsmaten får Luggard på seg et pledd.
Han føler seg trygg fordi dyrepasseren Julius alltid sover hos ham om natta.
– Jeg er mer sammen med elefantene enn min egen familie. Om natta mater jeg Luggard hver tredje time, så det er nesten som å ha en baby. En stor baby vel å merke, sier Julius Shivegha, før Luggard legger seg til å sove på en pute av høy.
