Hopp til innhold

Vinner meningsmålingenes vinner?

Onsdag morgen har vi fått svar på ett spørsmål: Hvem blir USAs 44. president? Men vi må også være forberedt på å stille ett nytt: Hvordan kunne meningsmålingene ta så feil?

Jakkemerker for begge presidentkampanjer
Foto: Jae C. Hong / AP

Joar Hoel Larsen
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

I USA er det de siste ukene foretatt nasjonale meningsmålinger så å si daglig. For et par uker siden kunne Dagsrevyen melde at Obama ledet med 14 prosent, dagen etter kom det en ny måling: Det var helt jevnt med Obama ett prosentpoeng foran rivalen.

Familien Obama under et valgmøte i Missouri.

Barack Obama leder på meningsmålingene.

Foto: EMMANUEL DUNAND / AFP

Meningsmålingsblindhet

De aller fleste meningsmålingene ligger innenfor, eller svært nær, byråenes egne feilmarginer. En detalj som ikke får samme oppmerksomhet, er tallene som presenteres.

Stafett er stafett, sier vi her til lands. Og ballen er rund - når vi skal forklare uforklarlige resultater. På samme måte er det viktig å minne om at meningsmålinger ikke er valg.

270 valgmannsstemmer

Amerikanere i 50 stater (pluss Washington DC) kjører om kort tid til stemmelokalene, men i virkeligheten er det kun knyttet interesse til et fåtall stater. Kanskje fem, muligens ti og i alle fall ikke mer enn 15.

John McCain og Arnold Schwarzenegger

California-guvernør Arnold Schwarzenegger og John McCain på et valgmøte i delstaten Ohio i forrige uke.

Foto: BRIAN SNYDER / REUTERS

Innbyggerne i de resterende statene stemmer som de alltid har gjort og resultatet er dermed forutsigbart. Kandidatens navn er nærmest irrelevant, California går til den demokratiske kandidaten og Texas til den republikanske.

Det finnes unntak, men dette har vært regelen i flere ti-år nå. Det er svingstatene som avgjør. Dette er stater der de to partiene har like stor oppslutning, og de uavhengige velgerne er på vippen. I de siste valgene har Ohio, Pennsylvannia og Florida vært helt avgjørende. Det er de også i år.

Målet er å seire i så mange stater at man når det magiske tallet på 270 valgmannsstemmer, altså disse velgerrepresentantene som skal formalisere valgresultatet i desember.

Nye vippestater

Cindy McCain, John McCain, Barack Obama og Michelle Obama.

Veldig mye taler for at Obama vinner valget, men ingen må bli så altfor overrasket om McCain til slutt haler seieren i land.

Foto: MARIO TAMA / AFP

For kandidatene er det helt irrelevant hvor de henter sine 270 støttespillere. Det nye i 2008 er at stater som tidligere har vært bunnsolide leverandører av republikanske valgmenn, nå plutselig omtales som vippestater.

For kort tid tilbake ville det vært helt utenkelig å omtale Virginia, North Carolina og Indiana som vippestater. Nå kan faktisk alle disse tre gå til Obama, selv om McCain er i føringen både i Indiana og North Carolina – avhengig av hvordan man leser hvilke meningsmålinger.

Les: Slik stemmer delstatene

Valgmatematikk

At disse tre – som til sammen har 39 valgmannsstemmer – åpner for nye tallspekulasjoner. Hvis Obama taper Florida som har 27 valgmannsstemmer, utjevnes det dersom han vinner Virginia og North Carolina med 13 og 15.

Og skulle McCain tape den røde, republikanske bastionen Indiana, og dermed 11 valgmannsstemmer, så har han ennå ikke gitt opp håpet om et valgmirakel i Pennsylvannia med sine 21.

Det helt avgjørende poenget de siste dagene har imidlertid vært at alle de ”nye” vippestatene i 2008, ble vunnet av George W. Bush i 2004. McCain har noen få valgmenn å gå på, om man sammenligner med 2004. Da fikk George W. Bush 286 slike stemmer.

McCain har med andre ord ”råd til” å tape Nevada og New Mexico med 5 valgmenn hver, eller for den saks skyld Colorado med 9 og Iowa med 7. Da får han akkurat 270 – og det holder.

Men taper John McCain én disse statene i kombinasjon med Virginia eller North Carolina, da vinner Obama. Det er grunnen til at de bruker de siste timene i disse statene.

Ralph Nader

Ralph Nader.

Foto: Carolyn Kaster / AP

Ralph Nader

Da Al Gore tapte valget i 2000 fikk George w. Bush 537 stemmer mer enn Al Gore i Florida. De to fikk begge i underkant av 3 millioner stemmer, mens De Grønnes kandidat Ralph Nader fikk snaut 100 000.

Les: Fakta fra tidligere presidentvalg i USA

Opptellingen var kaotisk og mange mener at USAs Høyesterett med sin avgjørelse om å avslutte opptellingen, fratok Al Gore seieren i Florida og dermed Det hvite hus.

Andre hevder at Ralph Nader kostet den miljøvennlige Gore seieren. Svakheten i dette resonnementet er at USA er et demokrati der alle har rett til å stille til valg.

I år stiller Nader nok en gang. Ifølge de usikre meningsmålingene ligger 74-åringen an til å få 2-3 prosent av stemmene på landsbasis og kanskje 4-5 prosent i delstater som Colorado og Missouri. Det er ikke nok til å bli president, men tilstrekkelig til å minne demokratene om hva som skjedde i Florida i 2000.

Gitt at andre stater svinger og vipper i et mønster som passer John McCain, så kan Ralph Nader bli tungen på vektskålen i 2008 også.

Tidstabell

Mange av valglokalene på østkysten stenger fra klokka 19.00 lokal tid, altså onsdag morgen 01.00 norsk tid. Dette gjelder bl.a.Virginia, mens Ohio og North Carolina holder åpent til 01.30 norsk tid. Pennsylvania og Florida gir seg 02.00 norsk tid.

Skulle det bli et valgskred for Obama, med overbevisende tall i de første valgkretsene i disse statene, vil vi kunne ha en tendens svært tidlig.

Sannsynligheten taler imidlertid for at vi må vente noe lengere ut på natten – og vi minner om 2000: Da varte forvirringen helt til den 12. desember. Så det kan være greit å smøre seg med en viss tålmodighet.

Nå viser nesten alle målinger at Obama ligger best an i et tilstrekkelig antall stater. Veldig mye taler for at Obama vinner valget, men ingen må bli så altfor overrasket om McCain til slutt haler seieren i land.

SISTE NYTT

Siste nytt