EU-kommisjonen har foreslått å omfordele 160.000 flyktninger fra Hellas, Ungarn og Italia til andre land i Europa, og forslaget skal diskuteres på et toppmøte på mandag.
Fredag sa statsminister Erna Solberg (H) at det var uforsvarlig å si ja til å ta imot flere flyktninger fra EU når man ikke visste hvor stor Norges andel ville bli.
HADDE IKKE ANTALL: – Å bare si «vi tar vår andel» uten av vi vet hva vår andel kommer til å bli, det er ikke ansvarlig overfor det norske asylsystemet, sa statsminister Erna Solberg under valgdebatten på NRK fredag.
Foto: NRKVil ikke avkrefte EU-forespørsel
Samtidig vil ikke statssekretær i Justisdepartementet Jøran Kallmyr (Frp) avkrefte at EU allerede har fortalt Norge hvor mange flyktninger unionen ønsker at Norge skal ta imot.
– Kan du avkrefte at EU har kommet med en konkret forespørsel om et antall flyktninger som de ønsker at Norge skal ta imot?
– Jeg ønsker ikke å kommentere hva vi er blitt forespurt eller ikke, sier Kallmyr til NRK.
Det er Kallmyr og justisminister Anders Anundsen (Frp) som representerer Norge på EU-toppmøtet på mandag.
- Se hele Erna Solbergs svar her:
– Må ikke være bremsekloss
Leder i KrF, Knut Arild Hareide, reagerer på at regjeringen ikke vil si om EU ønsker at Norge tar imot flyktninger.
– Regjeringen har valgt et stort hemmelighold rundt EU-møtet. Jeg er redd for at det ikke vil komme noen løsning fordi alle holder kortene tett til brystet og ikke vil si at de er klare til å stille opp, sier Hareide.
- Les også:
- Les også:
Vet for lite om forslaget
EU ønsker å fordele flyktningene ut fra befolkningstall, bruttonasjonalprodukt, arbeidsledighet og hvor mange asylsøkere landet har bosatt fra før.
Det betyr at Tyskland skal motta flest, med 31.433 flyktninger. Sverige skal ta imot 4469 flyktninger.
Kallmyr sier regjeringen foreløpig vet for lite om modellen til å kunne ta et standpunkt.
– Vi har ikke oversikt over alle premissene i forslaget. Dette skal vi undersøke nærmere, sier Kallmyr.
Bekymret for «asylshopping»
En av tingene regjeringen ønsker å finne ut av, er om ordningen innebærer at alle som kommer inn i EU blir registrert og så omfordelt, i stedet for at de kan velge selv hvilket land de vil bosette seg i.
– Da ville Norge fått langt færre asylsøkere enn vi får i dag.
Mange asylsøkere har den siste tiden reist videre fra Danmark og Sverige til Finland og Norge for å søke asyl uten at de har blitt registrert. Det bekymrer Kallmyr.
– Det er «asylshopping». Da handler det ikke lenger om å få beskyttelse, men om å oppnå økonomiske goder. Det undergraver hele Schengen, med fri ferd over grensene. Vi må se på hvilke tvangsmidler vi har for å få stanset dette.
- Les også:
- Les også:
