Hopp til innhold

– Norge skal ikke bryte Dublin-avtalen

– Å ta imot Syria-flyktninger fra Tyskland og andre europeiske land er i utgangspunktet ikke aktuelt for Norge, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet.

Jøran Kallmyr i Justisdepartementet

Jøran Kallmyr i Justisdepartementet sier det er uaktuelt for Norge å ta imot flyktninger som allerede har vært i andre europeiske land.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Sammen med justisminister Anders Anundsen skal han delta på et rådsmøte i Brussel om flyktningkrisen mandag om en uke. På valgdagen 14. september skal innenriks- og justisministrene i EU og Schengen-samarbeidet blant annet diskutere en bedre byrdefordeling landene imellom.

– Vi kan ikke begynne med relokalisering samtidig som vi gjenbosetter 3.000 Syria-flyktninger og opplever voldsom økning i antallet asylsøkere, sier Kallmyr til NTB.

Relokalisering innebærer å flytte flyktninger som allerede har kommet seg til Europa, fra et Schengen-land til et annet, mens gjenbosetting er finne et hjem til kvoteflyktninger fra FN.

Justeringer

For en drøy uke siden tok KrF-leder Knut Arild Hareide til orde for at Norge må slutte med å returnere syriske asylsøkere til første ankomstland i Europa, og heller behandle asylsøknadene her, skrev Aftenposten. Tidligere varslet Tyskland at de ikke lenger vil følge Dublin-avtalen.

– Norge har i tråd med Syria-avtalen på Stortinget sagt at vi kan gjenbosette 3.000 flyktninger i første omgang og 8.000 til sammen. Det er langt flere enn EU spurte om og som fordelingsnøkkelen legger opp til, sier Kallmyr.

Ifølge denne «fordelingsnøkkelen» skulle Norge ha gjenbosatt 1.000 flyktninger over to år, påpeker han.

– At vi tar imot flere, har gjort at flere land nedjusterer sine anslag for gjenbosetting og i stedet øker antallet som kan relokaliseres, sier Kallmyr.

Kan bli endret

At det ikke er aktuelt for Norge nå å lette flyktningstrømmen i andre europeiske land, innebærer ikke at det er uaktuelt for all framtid å bidra til relokalisering.

– Vårt budskap under møtet er ikke endelig bestemt. Relokalisering er et positivt tiltak, under visse forutsetninger. Dersom alle som kommer inn i Europa, blir registrert, ville det vært enklere å returnere etter Dublin-avtalen. Blir registreringen bedre, så vil regjeringen vurdere å delta i relokaliseringsprogrammet. Men faktum nå er at ytterst få blir registrert, sier Kallmyr.

Han tilføyer at dersom Norge skal bidra til relokalisering for å lette trykket i Tyskland eller andre europeiske land, kan ikke Norge ta imot så mange asylsøkere som det ligger an til nå.

– Det er en grense for hvor mange vi kan ta imot, sier han.

AKTUELT NÅ