Vil etterforske USA – Trump truer med sanksjoner

USA truer etterforskere av amerikanske krigsforbrytelser med innreiseforbud og økonomiske sanksjoner. Både Norges utenriksminister og Den internasjonale straffedomstolen reagerer sterkt på truslene.

President Donald Trump

FORSVARER AMERIKANSKE SOLDATER: Mot etterforskere fra den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Foto: Patrick Semansky / Patrick Semansky

«America first». Amerika først.

Det var USAs president Donald Trumps slagord under valgkampen for fire år siden. Og det er et løfte USAs president har holdt. I dag fulgte han opp med nok et angrep på internasjonalt samarbeid: Ved hjelp av en presidentordre åpner Trump for å innføre sanksjoner mot ansatte i den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Det er ansatte som er direkte involvert i etterforskning av amerikanere eller USAs allierte som kan bli ilagt økonomiske sanksjoner og innreiseforbud til USA. Også familiene til de ansatte kan bli nektet visum.

Grunnen til at Trump går så hardt ut mot domstolen nå, er at den i mars i år åpnet for etterforskning av amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan.

Domstolen skal også se på afghanske styrker og terrorgruppen al-Qaidas forbrytelser i Afghanistan.

Den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag ble opprettet i 2002 for å etterforske krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

Sjefsaktor i den internasjonale straffedomstolen Fatou Bensouda under en rettsak i 2019.

Sjefaktor i den internasjonale straffedomstolen Fatou Bensouda under en rettssak i 2019.

Foto: Eva Plevier / Reuters

Torturerte fanger i Afghanistan

Amerikanske styrker angrep Afghanistan i oktober 2001, en måned etter terrorangrepene 11. september, med støtte fra Nato og Norge

Årsaken til invasjonen var at USA mente Osama bin Laden og Al Qaida, som sto bak terrorangrepene, oppholdt seg der og at Taliban-styret i landet ikke ville utlevere ham.

Osama bin Laden ble drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan i 2011.

I løpet av den lange konflikten har USA selv dokumentert bruk av tortur, blant annet på USAs base i Bagram i Afghanistan og i fengslet Abu Ghraib i Irak.

Flere av soldatene som selv tok bilder av torturen, blant dem Lynndie England, ble dømt til fengsel i USA.

Fra Abu Ghraib-fengselet

TORTUR: USA har selv dokumentert utstrakt tortur i Abu Ghraib-fengselet i Irak og Bagram-fengselet i Afghanistan. Her fra Irak i 2003.

Foto: AP

Vil du ha ukesbrev fra Urix? Klikk her

USA vil dømme selv

Alle USAs presidenter har vært kritiske til domstolen så lenge den har eksistert. George W. Bush innførte en lov som ga USA rett til å invadere Haag hvis amerikanske statsborgere ble stilt for retten der. Demokraten Barack Obama holdt også domstolen på en armlengdes avstand.

– At USA ikke vil la andre straffeforfølge amerikanske statsborgere har ligget klart siden Bush. De sier de vil gjøre det selv, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl til NRK. Hun har skrevet doktorgrad om domstolen.

Donald Trumps presidentordre går likevel lenger. I tillegg til økonomiske sanksjoner for ICC-ansatte og deres familier, inkluderer den også «allierte» av USA. Dermed vil også ansatte som etterforsker Israel rammes.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu ønsker presidentordren velkommen.

– Domstolen driver en heksejakt mot Israel og USA og andre demokratiske stater, men snur blikket vekk fra verdens verste forbrytere mot menneskerettighetene, sier Netanyahu ifølge AFP.

LANG KONFLIKT: Amerikanske soldater arresterer en afghansk mann i 2002 nær Bagram-fengselet i Afghanistan.

LANG KONFLIKT: Amerikanske soldater arresterer en afghansk mann i 2002 nær Bagram-fengselet i Afghanistan

Foto: Spc. Jim Wagner / AP

USA ledet an – nå har de snudd

Domstolen har lenge fått kritikk for ikke å tørre å gå etter stormaktene og for å være ineffektiv.

Sofie Høgestøl minner om at USA historisk sett har hatt en ledende rolle når det kommer til internasjonal strafferett.

– De ledet an rettsoppgjørene i Jugoslavia og Rwanda. Vi hadde ikke hatt internasjonale strafferettsdomstoler uten USA, sier Høgestøl.

Nå truer de den eneste internasjonale straffedomstolen verden har. Det kan for eksempel få konsekvenser for rettsoppgjøret etter borgerkrigen i Syria.

Høgestøl sier verden hadde høye ambisjoner for ICC: Det skulle være en domstol som kan ta alle, som skal holde folk ansvarlige for de verste forbrytelsene mot menneskeheten.

Norge: Sterkt beklagelig

Utenriksminister Ine Søreide Eriksen kaller truslene mot ICC «sterkt beklagelig».

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltar i seremonien som finner sted i Qatars hovedstad Doha.

STERKT BEKLAGELIG: Utenriksminister i Norge Ine Eriksen Søreide (H) sier det USAs trusler mot ICC er beklagelig, og at domstolen skal stille krigsforbrytere til ansvar.

Foto: Stian Lysberg Solum

– USAs gjentatte trusler om økonomiske sanksjoner og visumrestriksjoner mot ICCs funksjonærer, ansatte og deres familier på grunn av etterforskningen i Afghanistan er sterkt beklagelig, skriver Eriksen i en e-post til NRK.

Hun skriver at Norge ga uttrykk for støtte til ICC overfor representanter for USAs utenriksdepartement i april i år.

– ICC har en viktig rolle i å stille krigsforbrytere til ansvar. Vi ga uttrykk for sterk bekymring over USAs trusler mot ICC, ICCs ansatte og deres familier i denne saken. USA ble oppfordret til å revurdere eventuelle tiltak, skriver Søreide.

ICC: – Svært beklagelig

Sent torsdag kveld kom Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ut med en kunngjøring der de uttrykker dyp beklagelse over truslene fra USA.

– Disse angrepene er en opptrapping og et uakseptabelt forsøk på å forstyrre rettsstaten og domstolens rettslige forhandlinger. De er kunngjort med den hensikt å påvirke handlingene til tjenestemenn i ICC, svarer ICC.

Som blant annet legger til at et angrep på ICC representerer også et angrep mot interessen til ofre som har blitt utsatt for grusomme forbrytelser.

– For mange av dem er representerer vi det siste håpet om rettferdighet, skriver ICC.

Også EU er alvorlig bekymret over USAs trussel om å straffe ansatte av domstolen. EUs utenriksministre skal diskutere saken i et møte mandag.

SISTE NYTT

Siste nytt