Forslaget fra statsministeren kommer etter at fem makedonske soldater ble drept i sammenstøt med geriljaen i går.
En erklæring om krigstilstand ville blant annet gi de militære mulighet til å innkalle alle stridsdyktige menn til tjeneste. En talsmann for regjeringen sier at en kraftig militær offensiv er den eneste løsningen for å oppnå fred.
Det må to tredels flertall i nasjonalforsamlingen for å vedta en erklæring om krig.
Skjør regjering
Regjeringen foreslo det samme i begynnelsen av mai, etter et geriljaangrep der åtte soldater ble drept, men ble overtalt av vestlige land til å la det være fordi det ville skjerpe motsetningene mellom slaviske makedonere og albanere.
Sistnevnte gruppe utgjør mellom en firedel og en tredel av befolkningen. Skulle nasjonalforsamlingen vedta krigstilstand, ville det etter alt å dømme bety slutten for den skjøre samlingsregjeringen, der også albanske partier er med.
Som en illustrasjon på den dype mistroen som rår mellom slavisk-makedonske og albanske politikere ba Georgievski onsdag de albanske regjeringspartiene erklære sin lojalitet mot staten. Han ber dem si offentlig hvilken side de er på på mordernes eller på statens side, sa Milososki.
Svekket
Det var onsdag uklart om statsministeren denne gang vil insistere på en erklæring om krigstilstand. Episoden tirsdag, der seks makedonske soldater skal ha blitt drept, var den alvorligste på nær seks uker. Den vil skjerpe motsetningene mellom makedonere og albanere, og svekke famlende forsøk på å få i stand en fredsløsning med politiske virkemidler.
De albanske opprørerne sier de slåss for mindretallets demokratiske rettigheter, men makedonske politikere anklager dem for separatisme.
Regjeringsstyrkene er flere ganger den siste tiden blitt anklaget for grove brudd på menneskerettighetene overfor det albanske mindretallet. Angrepet i går skjedde fordi makedonsk politi har behandlet folk i landsbyene meget dårlig, sa Suleiman Hamidi, en albaner fra en av landsbyene.
Vestlige land har lagt press på de slavisk-makedonske lederne for at de skal forsøke å begrense støtten til geriljaen ved å bedre vilkår og rettigheter for albanerne. En tverrpolitisk kommisjon ble nedsatt i mai for å se på mulige reformer, men har foreløpig få resultater å vise til.