Mandag ble det klart at utenriksminister Børge Brende stanser 50 millioner kroner i stat-til-stat-bistand til Uganda.
I en uttalelse til NRK sa utenriksminister Børge Brende (H) at det var helt uakseptabelt at man straffer personer som lever ut sin seksuelle legning, og at Norge måtte sette ned foten da Uganda innførte en ny anti-homolov.
Samtidig som Norge ønsker å vise Uganda hvor grensa skal gå, viser en gjennomgang NRK har gjort at Norge i 2012 ga bistandspenger til i alt 31 land i Afrika hvor det å være homofil er ulovlig.
(Klikk på landene i kartet for å se straffenivået, og se hva Norge gir til landene i tabellen nederst i saken)
I fire av landene innebærer straffen at homofile kan måtte bøte med livet ifølge loven.
Ti av de 31 landene Norge støtter har innført fengselsstraffer på lenger enn 10 år for homofile.
De 4 milliardene Norge gir i bistand til landene, inkluderer det som betegnes som stat-til-stat-midler og midler til norske, internasjonale og lokale organisasjoner samt multilaterale organisasjoner som FN (se fakta). Norge gir stat-til-stat-midler til land med fengselsstraffer og dødsstraff.
Ønsker å statuere et eksempel
– Hvis andre land i Afrika også gjør det samme som Uganda, og kommer med den type ny lovgivning, så må vi vurdere om vi heller skal flytte bistanden til det sivile samfunn og hjelpeorganisasjoner istedenfor til staten, sier Brende.
Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpixPå spørsmål om hvorfor ikke Norge også reagerer overfor disse landene, svarer Brende at Uganda skiller seg spesielt ut.
– Det som er årsaken til at jeg nå har tatt tak i Uganda, er at de i år 2014 innfører en helt ny lov, som kan sende folk i fengsel på livstid for å være homofile. Dette må Norge reagere på, og statuere et eksempel, sier utenriksministeren.
– Men det er mange andre land som har ganske strenge lover allerede, og fire av dem har faktisk dødsstraff for homofili?
– Hvis det er andre land i Afrika som praktiserer og innfører den type lover som Uganda, så må vi også se på det selvsagt, for jeg synes det er uakseptabelt å bryte menneskerettighetene på en sånn grunnleggende måte i det 21. århundre.
Ifølge Utenriksdepartementet er flere av de grove lovene mot homofile i Afrika, sovende paragrafer, som ikke praktiseres.
Vurderer å flytte pengene til hjelpeorganisasjoner
Både forskere og Landsforeningen for lesbiske, homofile og transpersoner (LLH) har advart mot å knytte bistandskuttet direkte til homofiles kår, i frykt for at dette snarere kan ramme ofrene enn å hjelpe dem.
Også utenriksministeren innrømmer at protestkutt kan slå negativt ut.
– Det er selvsagt dilemmaer knyttet til dette, men man må stå opp for noen prinsipper, og jeg synes det var riktig å sende dette signalet, sier Brende.
Brende sier regjeringa framover kommer til å vurdere å flytte større deler av bistandspengene som går til landenes statsbudsjetter til det sivile samfunn.
– Hvis andre land i Afrika også gjør det samme som Uganda, og kommer med den type ny lovgivning, så må vi vurdere om vi heller skal flytte bistanden til det sivile samfunn og hjelpeorganisasjoner istedenfor til staten, sier Brende.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Børge Brende, Bård Nylund og Snorre Valen diskuterte bistandskuttet til Uganda.
– Nigeria og Uganda skiller seg ut
Afrika-kjenner Helge Rønning er enig med utenriksministeren i at Uganda skiller seg særlig ut fordi de har vært så høyrøstede i spørsmålet om homofili.
Ifølge Helge Rønning, som er Afrika-kjenner og medieprofessor ved Universitetet i Oslo, har de fleste afrikanske land en anti-homofili-lovgivning, men i ulik grad.
– Noen har bare et generelt forbud mot homofil praksis. Andre har strenge straffer. I denne sammenheng skiller Nigeria og Uganda seg særlig ut. Også fordi de har vært så høyrøstete i denne saken, sier Rønning.
Han forteller at Nord-Nigeria er et område med veldig streng lovgivning, med pisking og livsvarig fengsel. Ifølge tall fra Norad ga Norge i 2012 54,3 millioner kroner totalt i bistand til Nigeria.
– Men den forrige presidenten i Mosambik, Joaquim Chissano, har advart mot de homofobe tendensene som finnes, og sendt et brev til alle afrikanske presidenter der han ber dem vise toleranse. Så det er ikke noe entydig bilde.
Professoren tror det krever en del politisk teft og takt fra Norges side i denne saken, og mener det er viktig at Norge ikke opptrer alene.
– Vrien symbolsak
Morten Bøås sier homofili oppfattes som noe uafrikansk, noe vesten prøver å tvinge på dem.
Foto: NRKMorten Bøås, seniorforsker ved Nupi, peker også på at stater som forbyr homofili er et problem Norge vil møte på flere steder.
– Det er en politisk bølge som sprer seg over Afrika.
Ifølge forskeren er det en vrien symbolsak mellom giverlandene og de afrikanske landene.
– Alle de afrikanske landene som får norsk bistand har tilsvarende debatter. Du har for eksempel den liberiske nobelprisvinner Ellen Johnson Sirleaf, som har forsvart kriminalisering av homofili. Tilsvarende debatter har du også i Kenya, Malawi og Sør-Afrika.
Bøås sier homofili oppfattes som noe uafrikansk, noe vesten prøver å tvinge på dem.
– Afrikanske land er ikke lenger så bistandsavhengig. De kan vende seg mot Russland eller Asia og få lån der. Landene er også blitt mer styringsdyktige, selv om de kan ligge etter med tanke på demokrati og menneskerettigheter, sier Nupi-forskeren.
