Kritisk til norsk bistandskutt i Uganda

Utenriksminister Børge Brende har stoppet 50 millioner av Norges bistandskroner til Uganda på grunn av landets nye lov som straffer praktisering av homofili med fengsel på livstid.

I dag sier Brende at han vil se på alle de 400 millionene Norge gir til landet.

– Jeg tror ikke det er dette som skal til for å reversere loven, kommenterer seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– En bjørnetjeneste

Han er redd kampen for homofil frigjøring i Uganda fremstilles som en vestlig agenda.

– Jeg redd dette kan virke mot sin hensikt. Homofile kan framstå som lakeier for utenlandsk kulturell imperialisme. Dette er neppe heldig for homofiles kamp, sier Bøås.

– Man gjør de homofile en bjørnetjeneste om det i Uganda framstilles som penger som ellers skulle gått til fattige ugandiske mødre holde tilbake på grunn av dette. Jeg sier ikke at det skjer, men det kan fort oppfattes sånn i Uganda, tror Bøås.

– Betyr mest innenriks i Norge

Afrika-kjenner og medieprofessor Helge Rønning på Universitetet i Oslo mener Norges bistandskutt i Uganda er en politisk handling for situasjonen i Norge.

– Jeg er ikke sikker på at dette gir størst virkning. Men det viser Norges holdning i menneskerettighetsspørsmål. Jeg tror den har større innenrikspolitisk virkning i Norge enn utenrikspolitisk, sier Rønning.

– Hva mener du fungerer bedre?

– Jeg mener man kan påvirke mer gjennom tettere dialog, svarer Rønning.

Det samme mener Morten Bøås.

– Jeg tror ikke vi har andre alternativer enn å støtte oppunder lokale organisasjoner. Brende sier det er dette Norge skal gjøre, men jeg tror framgangsmåten er feil. Trusselen om kutt for å endre politikken tror jeg er feilslått, sier Bøås.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Henter støtte andre steder

Både Bøås og Rønning tror Uganda vil klare å erstatte bistandstapet med økt støtte fra Kina og Russland.

– Ugandas president viser fingeren til de som tror de kan bestemme. Afrikanske land er ikke lenger så bistandsavhengig. De kan vende seg mot Russland eller Asia og få lån der, sier Bøås.

Rønning påpeker at Kina gir betydelig støtte til helsevesenet og undervisning på lavere nivå.

– Uganda må vel merke det når flere land velger å kutte støtten?

– Det kommer an på hva som kuttes. Noe av det mest interessante er det militære samarbeidet mellom Uganda og USA. Uganda har betydelige styrker til stede i Somalia, Sør-Sudan og Kongo.

– Så USA vil ikke kutte støtten til dette?

– Jeg vil tippe at de vil være nølende til det fordi de har en egeninteresse av Ugandas militære rolle, svarer Rønning.

Populistisk strøm

Bøås forteller at den voldsomme motstanden mot homofili i Uganda startet i avisene, og spredte seg blant vanlige folk.

Bøås mener president Yoweri Museveni har utnyttet en populistisk strøm i landet.

– Museveni har ikke vært opptatt av dette spørsmålet. Men en anti-homofili-holdning er det mange som synes er bra, og han hadde derfor en interesse av å signere loven, mener Bøås, som anslår at rundt 90 prosent av befolkningen støtter dette.

Bøås tror mange i Uganda finner Vestens forhold til homofili som merkelig.

– Det betyr ikke at det ikke er homofile i Uganda. Det er nok mange som ikke er praktiserende, tror Bøås.

Han sier det kun er en litterær, urban elite, ofte ansatt i vestlige firmaer, som snakker åpent for homofili i Uganda.

– Dette er et område der høyre- og venstresiden i Uganda finner sammen, sier Bøås.