Vestlige sanksjoner gir landbruksboom i Russland

– Der holder vi på å bygge et nytt anlegg for 13.000 slaktedyr.

Natalija Parinova peker bortover mot et stort anleggsområde, der maskiner er i ferd med å omskape landskapet for å gi plass til innhegninger, som de som vi står ved siden av.

Parinova er sjefveterinær for firmaet Zaretsjno, i Ramon-regionen nord i Voronezj fylke sør i Russland. Hun viser oss stolt rundt mellom et utall av innhegninger, der svarte og brune kalver i ulike størrelser holder til.

I løpet av noen få år er det her, på det som bare var beitemark, bygd opp et gigantisk anlegg for kjøttproduksjon, med importerte kyr av rasen Angus, som får servert fôrblandinger i store trau langs gjerdene.

Russlands største kjøttfarm

– Nå har vi rundt 13.000 dyr her sier Natalija Parinova, men meningen er altså at det skal fordobles i løpet av et par år. For å klare dette er det bygd opp gigantiske lagringstanker med fôr, som kommer fra områdene rundt selve anlegget.

Dette er tradisjonelt et av Russlands beste landbruksområder, men i kaoset etter Sovjetunionens oppløsning og de gamle kollektivbrukenes kollaps, var det i mange år svært lite som skjedde med den i utgangspunktet fruktbare jorden her.

Men nå er Zaretsjno blitt Russlands største anlegg for denne type kjøttproduksjon, og Parinova forteller at det nesten ukentlig kommer delegasjoner for å se hva de holder på med.

– Dette er et godt eksempel på at Russland er i ferd med å reise seg igjen, sier sjefveterinær Parinova, som selv er født i det som en gang var sovjetrepublikken Kasakhstan, men som i mange år ar bodd og arbeidet i Russland.

– Grundig kontroll

Nå er hun med på en rivende utvikling som ikke ser ut til å stoppe med det første. Produktene fra Zaretsjno har fått et godt rykte på seg og går unna, forteller Parinova, først og fremst blant kjøpesterke kunder i store byer som Moskva og fylkeshovedstaden Voronezj.

Hun er heller ikke redd for kvaliteten på kjøttet, selv om det blir mange dyr å holde rede på.

– Vi legger stor vekt på grundige kontroller og at dyrene skal ha det bra. De går ute hele året og får variert for sier hun.

Zaretsjno har bygget opp et nytt slakteri i nærheten av der dyrene går, der de kan slakte både på vanlig måte, men også i tråd med behov som religiøse grupper har.

• Les også: USA: – Det er en varm krig som vi må få gjort noe med

– Måtte sanksjonene fortsette!

– Spør du meg så kan sanksjonene fortsette i 10 år til!

Viktor Logvinov smiler når han tar imot NRK på sitt kontor i fylkesadministrasjonen i Voronezj by.

Russland stoppet importen av vestlige matvarer i august 2014 etter at EU og mange andre land hadde innført straffetiltak mot Russland etter annekteringen av den ukrainske Krim-halvøyen.

Logvinov er viseformann og ansvarlig for landbruksspørsmål i administrasjonen i dette store fylket med mer enn 2,3 millioner innbyggere. Voronezj ligger sentralt i Russland, 500 kilometer sør for Moskva, med grense mot Ukraina.

Han kommer selv fra Ramon-området, der altså Zaretsjno i løpet av noen få år har bygget opp Russlands største gård for kjøttproduksjon.

– Må forberede oss på konkurranse

– Sanksjonene har gitt oss muligheten til å utvikle vår egen produksjon av mat, sier Logvinov.

Han viser til at mens man tidligere importerte epler fra Polen, så har man de siste årene fått fart på nyplanting og egenproduksjon av epler.

– Men jeg mener at vi må forberede oss på at situasjonen kan endre seg og at vi igjen må konkurrere med utenlandske varer. Men nå står vi mye sterkere til å møte en slik konkurranse.

– Bare siden 2009 har det blitt bygd 17 store anlegg for melkeproduksjon her i Voronezj fylke, og i disse anleggene er det investert nærmere 20 milliarder rubler, rundt 3 milliarder norske kroner, fortsetter han.

– Planen er at det skal åpnes 13 nye anlegg i løpet av de neste fem årene. I tillegg ser vi at det, som i Ramon, satses på kjøttproduksjon og at nye anlegg for videreforedling åpnes hele tiden.

• Les også: Gourmet- og sykkelbyen Moskva

Gamle kollektivbruk i ruiner

Når vi kjører sørover fra millionbyen og fylkeshovedstaden, er det store kontraster som møter oss. I enkeltområder ligger ennå rester av gamle, hvite murbygninger som huset kollektiv- og statsbrukene, som var den måten landbruket i det tidligere Sovjetunionen ble drevet.

En del av åkrene ligger brakk, men det er ikke så mange. For det er tydelig at landbruket i denne delen av Russland nå er inne i en blomstringsperiode.

Har fått moderne teknologi

På gården til selskapet EkoNiva i Verkhnyj Ikovets går en jevn strøm av kuer inn i en slags karusell, som i virkeligheten er en melkemaskin importert fra Tyskland.

– I dag har vi 2800 melkekyr her, sier Aleksander Vasykhin, som er ansvarlig for at det avanserte tekniske anlegget fungerer som det skal.

– Det er klart at sanksjonene og de russiske motsanksjonene med forbud av import av matvarer har vært en fordel for oss. Det har gjort at vi har kunnet utvikle landbruket, blant annet med teknologi som tilsvarer den som brukes i Europa og Amerika, sier Vasykhin.

Han forteller at det nok var en del motstand blant lokale bønder da EkoNiva satte i gang, men at kritikken stort sett har forsvunnet.

– Vi skaper mange arbeidsplasser og i tillegg har vi investert i infrastruktur og støttet bygging av skoler og barnehager, forteller Vasykhin, som selv er innflytter fra Sibir øst i Russland.

60 tonn fôr dagen

Han viser oss rundt i de store bygningene der kuene stort sett får gå fritt, med åpne vegger ut mot det bølgende slettlandet med den svarte jorden der fôret til dyrene høstes. Det går unna rundt 60 tonn fôr dagen, og forskjellige gress- og kornsorter blandes i et stort anlegg på plassen utenfor fjøsbygningene.

Inne i en av bingene holder noen unge jenter på med å vaske noen kuer, som dagen etter skal være med på en utstilling i fylkeshovedstaden Voronezj. Angelina Topilina kommer selv fra en familie som i mange generasjoner har jobbet innenfor jordbruket, og nå har hun praksis hos EkoNiva, som en del av studiene.

– Jeg holder på med diplomarbeidet mitt, sier Angelina, og praksisen min her er en del av dette.

Hun sier at hun har god tro på en framtid innenfor russisk landbruk, og på vei gjennom EkoNivas anlegg i Vekhnyj Ikovets er det overraskende mange unge mennesker å se.

En tysk russer som snakker norsk

– Interessen fra de unge er noe av mest positive med det som skjer i russisk landbruk akkurat nå, sier Stefan Dürr. Han er leder for EkoNiva, Russlands største melkeprodusent, og treffer NRK mellom møter han har i den russiske hovedstaden.

Den 53 år gamle tyskeren kom mer eller mindre tilfeldig til Sovjetunionen i 1989, som en del av et utvekslingsprogram. Da hadde han akkurat vært et år på det som den gangen het Norges landbrukshøgskole i Ås. Han har bevart norsken, blant annet gjennom tett kontakt med gode venner i Norge.

– Før var det ofte slik at da jeg var sammen med andre investorer og næringslivsfolk her i Moskva, så var man mest opptatt av å høre fra dem som jobbet med olje og gass, eller innenfor tekstilindustrien. Det var få som ville høre om landbruket.

Alle vil satse på russisk landbruk

– Men nå er det helt annerledes, sier Stefan Dürr, som har opplevd at både russiske og utenlandske investorer har stått i kø for å gå inn i prosjekter som han og EkoNiva setter i gang.

Dagen før han møtte NRK hadde Dürr vært i Novosibirsk i Sibir i forbindelse med åpningen av et nytt meieri.

– Vi har planer om å øke produksjonen fra 900 tonn melk om dagen i dag, til 3000 tonn om fem år, sier han.

– Jeg tror også at Russland etter hvert kan bli en større eksportør, også av melkeprodukter. Allerede i dag er Russland verdens største eksportør av korn, og jeg tror at det er stor muligheter på det asiatiske markedet.

• Les også: Nytt håp for støren og russisk kaviar

Vekst også uten sanksjoner

– Det er klart at importforbudet som Russland innførte i 2014 har vært en fordel for deler av den russiske matvareproduksjonen, sier Stefan Dürr.

Men han mener at for selve landbruket så har det ikke betydd så mye. Det var i vekst allerede før sanksjonene ble innført.

Viktigere har det vært at russiske myndigheter nå i lang større grad enn tidligere har vært villig til å støtte landbruksnæringen økonomisk, som et ledd i en strategi med å gjøre landet selvforsynt.

– Subsidiene har kanskje ikke økt så mye, men de har i alle fall ikke blitt redusert, slik mange snakket om for en del år tilbake.

Putin har mye rett

Selv har han mange ganger stått fram som en varm tilhenger av den russiske presidenten Vladimir Putin.

– Jeg vil ikke støtte alt som president Putin gjør, sier Dürr.

– Men jeg mener at i den situasjonen vi nå står oppe i så har han mye rett i det han sier. Det er mye feilinformasjon som kommer ut, og det gjelder både i vest og øst.

– Jeg går hver dag inn på nettsidene til tysk TV ARD, og det er utrolig mye tull som skrives om Putin og Russland der, sier Dürr.

Han håper likevel det skal være mulig å finne fram til en løsning på krisen som nå er mellom Russland og Vesten.

– Jeg mener at sanksjonene er noe tull og at vi må konkurrere på et fritt og åpent marked. Det er vi klare for.

• Les også: Russiske garasjer fascinerer norsk kunstner