NRK Meny
Urix forklarer

USA: – Det er en varm krig som vi må få gjort noe med

USA skjerper sanksjonene mot Russland og vurderer å utruste den ukrainske hæren med våpen.

Ødelagt kirke

En ødelagt kirke ved flyplassen i Donetsk. Konflikten i Ukraina har nå vart i over tre år.

Foto: Morten Jentoft

Samtidig som USA skjerper sanksjonene mot Russland, blant annet på grunn av innblandingen i Ukraina, vurderer landet å utruste den ukrainske hæren med mer moderne våpen.

Kan det økte amerikanske engasjementet i konflikten øst i Ukraina få fart i fredsprosessen, eller åpner det for en ny militær opptrapping?

– Dette er ikke en frossen konflikt. Det er en varm krig som vi må få gjort noe med så raskt som mulig.

Dette sa USAs nye spesialutsending Kurt Volker da han søndag besøkte krigssonen i Donbass øst i Ukraina. Samtidig la han hovedskylden på Russland for at skytingen fortsetter og at en diplomatisk løsning synes lenger unna enn på lenge.

Volker lot seg fotografere med skuddsikker vest i et ødelagt hus i frontlinjebyen Avdijivka, et klart signal om at USA under Donald Trump ønsker å engasjere seg mer i den over tre år lange konflikten i Ukraina.

Kurt Volker i Donbass

Den amerikanske spesialutsendingen Kurt Volker besøkte Donbassområdet øst i Ukraina 23. juli.

Foto: Reuters

Utnevnelsen av den erfarne diplomaten og tidligere NATO-ambassadøren Kurt Volker til spesialutsending til Ukraina, har vakt stor oppsikt.

Tilbake til den kalde krigen

Mange lurer på hva som blir USAs strategi videre i denne konflikten, som har krevd 10.000 menneskeliv og brakt forholdet mellom Vesten og Russland tilbake til slik det var under den kalde krigen.

Krigens Ukraina: – Vi er blitt så vant til skytingen at vi nesten ikke legger merke til det


Volker er kjent for sine tøffe uttalelser mot Russland og president Vladimir Putin, men også respektert for sine gode kunnskaper om det som skjer i Øst-Europa.

USAs utenriksminister Rex Tillerson sa, da han besøkte den ukrainske hovedstaden Kiev 9. mai, at med Volker er det håp for at prosessen mot fred kan komme i gang igjen.

Samtidig skjerper USA etter alt å dømme sanksjonene mot Russland. Ikke bare for forsøk på innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016, men også for landets støtte til de prorussiske separatistene i Donbass og for annekteringen av Krim-halvøya.

Amerikanske våpen til Ukraina

Det har vakt det oppsikt at Kurt Volker, i et intervju med BBC, sier at å gi det ukrainske forsvaret forsvarsvåpen, blant annet mot stridsvogner, kan være en måte å få løst konflikten.

Uttalelsen har ført til skarpe reaksjoner fra Russland. President Vladimir Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov sa tirsdag at amerikanske våpen til Ukraina vil svekke fredsprosessen og øke spenningen.

Mandag 24. juli deltok den ferske franske presidenten Emmanuel Macron for første gang i samtaler med lederne for Russland, Ukraina og Tyskland om Ukraina.

Lite konkret er kommet ut av samtalen, bortsatt fra en generell oppfordring om å respektere våpenhvilen.

Men både ny fransk president og det økte amerikanske engasjementet har gitt en viss dynamikk i forsøkene på en mer permanent løsning på konflikten.

Minskprosessen helt fastlåst

Partene sier at avtalen fra Minsk i februar 2015 fortsatt skal være utgangspunkt for fred. Den sier at Donbass-området skal være en integrert del av Ukraina, men at det skal forhandles om en spesiell status for området.

Men en forutsetning for å komme i gang med forhandlinger, er at krigshandlingene må opphøre og at alle krigsfanger settes fri.

Ingen av disse punktene er ifølge ukrainske myndigheter oppfylt. De mener samtidig at Russland, gjennom sin støtte til de prorussiske separatistene, bærer et hovedansvar for at konflikten fortsetter.

Russland, på sin side, mener Ukrainas manglende vilje til å snakke med separatistene er hovedhinderet. De mener også at den ukrainske regjeringen er i hendene på radikale nasjonalister som ikke er interessert i et kompromiss.

Ukrainske nasjonalister krever hardere tiltak

Morten Svetlodarsk

NRKs korrespondent Morten Jentoft foran det ødelagte sykehuset i byen Svitlodarsk i Donetsk fylke øst i Ukraina.

Foto: Jurij Linkevitsj

Staten «Lille-Russland»

Separatistene i folkerepublikken Donetsk, med deres leder Aleksandr Zakhartsjenko i spissen, har kunngjort at de har dannet sin egen stat: «Lille-Russland». Dette kan gjøre det vanskeligere å få til en forhandlingsløsning.

Aleksander Zakhartsjenko

Aleksandr Zakhartsjenko er «president» i folkerepublikken Donetsk, som nå ønsker å kalle seg «Lille-Russland».

Foto: MAXIM SHEMETOV / Reuters

Men det er uklart om denne kunngjøringen har støtte fra Moskva, eller om det bare et forsøk på å tilspisse konflikten før man eventuelt setter seg ned for å forhandle.

  • Hør reportasje om «Lille-Russland» i Urix på lørdag her

Ukrainske myndigheter og president Petro Porosjenko har lenge krevd at Vesten og USA må skjerpe sanksjonene mot Russland på grunn av innblandingen.

Nå ser det altså ut som de blir hørt, men det spørs hva det russiske svaret blir.

Kan åpne for krig

Vil Russland velge å godkjenne Folkerepublikkene Donetsk og Luhansk som selvstendige land – på lik linje med områdene Sør-Ossetia og Abkhazia i Georgia – kan dette øke spenningen ytterligere.

Det kan også åpne for at Ukraina velger å forsøke en militære løsning for å få tilbake områdene.

Dette har Russlands president Vladimir Putin flere ganger sagt er helt uakseptabelt.

Mange tror at russiske styrker da umiddelbart vil gå inn for å forsvare de prorussiske separatistene i Donbass.

Dette kan igjen åpne for full krig øst i Europa, med ringvirkninger få har oversikt over.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt