Hopp til innhold

Venter store protester når USA åpner ambassade i Jerusalem

Israelske sikkerhetsstyrker er forberedt på reaksjoner når USA åpner sin ambassade i Jerusalem i dag. Både israelere og palestinere ser på byen som sin hovedstad.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen orienterer.

Sju fredager på rad har palestinere demonstrert ved den strengt kontrollerte Gazastripen. Demonstranter har blitt møtt med skudd fra israelske styrker. Minst 53 palestinere er drept og rundt 2000 såret av israelske skudd.

Nye protester er planlagt når USAs ambassade åpner i dag, og protestene skal fortsette i morgen når palestinerne markerer «nakba» – at over 700.000 palestinere ble drevet fra sine hjem på samme dato i 1948.

1000 politifolk skal omringe ambassadeåpningen, og Israels forsvar dobler sin tilstedeværelse ved Gazastripen og på den okkuperte Vestbredden, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Israeli border police officers walk during clashes with Palestinians near the Jewish settlement of Beit El, near Ramallah, in the occupied West Bank

Store israelske sikkerhetsstyrker er på plass når Donald Trump gjester Jerusalem. Bildet viser israelsk grensepoliti ved en jødisk bosetting på den okkuperte Vestbredden.

Foto: Mohamad Torokman / Reuters

Nærmere, men mer isolert

Jerusalems gater er pyntet med amerikanske flagg og plakater som hyller Trumps avgjørelse om å flytte ambassaden til byen. I går slo statsminister Benjamin Netanyahu fast at avgjørelsen har brakt de to landene enda nærmere hverandre.

– Vi er dypt takknemlige og vårt folk vil for alltid være takknemlige for denne modige avgjørelsen, sa han.

Han hevdet samtidig at en rekke land nå planlegger å gjøre det samme – men nektet å si hvilke land.

Benjamin Netanyahu, Donald Trump

Donald Trump og Benjamin Netanyahu sammen i Det hvite hus tidligere i år.

Foto: Sebastian Scheiner / AP

– Vi avslører ikke våre statshemmeligheter. Vi avslører kanskje andres, men ikke våre egne.

Men Trumps avgjørelse og Netanyahus offensiv for å markere Jerusalem som israelsk hovedstad, bidrar også til at landene står mer alene, ifølge professor Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter

– Det er stor usikkerhet i omverdenen om hvor utviklingen går hen. Men politisk og diplomatisk er USA og Israel blitt mer og mer isolert, sier han til NTB.

Skilt

Jerusalems gater er pyntet med amerikanske og israelske flagg i anledning åpningen av USAs ambassade.

Foto: Ariel Schalit / AP

Anspent

Butenschøn mener protestene i Gaza kan tenkes å spre seg til andre okkuperte områder. Han mener det er mye ved dagens situasjon som minner om 1987, da den første palestinske intifadaen begynte. Den endte med Oslo-avtalen i 1993.

– Det er ingen kraft bak noe fredsinitiativ nå, i hvert fall ikke på de premissene Oslo-avtalen bygger på, sier Butenschøn.

Etter Oslo-avtalen har Israel brukt tida til å etablere såkalte «fakta på bakken» – stadig flere bosettinger på okkupert land og ikke minst den omstridte muren. Det har fått mange til å erklære ideen om en tostatsløsning for død og begravet.

– Det som kan endre spillet, er enten en ny krig, eller at palestinerne samler seg, slik man så under den første intifadaen, mener Butenschøn.

– I krig med Iran

I tillegg til den økte spenningen mellom Israel og palestinere, har situasjonen mellom Israel og Iran tilspisset seg den siste tiden.

Kort tid etter at USA brøt atomavtalen med Iran, skal Israel ha angrepet iranskstøttede styrker i Syria. Eksperter mener de to landene allerede er i en uformell krig som utkjempes i Syria, og frykter at situasjonen kan forverres.

– Vi har sett de ødeleggende konsekvensene av Iran-avtalen. Når president Trump trakk seg ut, er det fordi det er det beste for verden, sa Netanyahu i går.

Torsdag starter den muslimske fastemåneden ramadan, som tradisjonelt har vært en urolig periode i Midtøsten.

Al Qaida sier Tel Aviv også er muslimsk land

I en video som ble offentliggjort søndag sa Al Qaidas leder Ayman al-Zawahiri at også Tel Aviv er muslimsk land, skriver Reuters.

I sin første uttalelse siden februar, sa Al Qaida-lederen at alle muslimske land i praksis har anerkjent Israel fordi de har undertegnet FN-charteret som tar til orde for å respektere grensene til alle medlemsland, inkludert Israel.

– Mange har til og med etablert offentlige eller hemmelige forbindelser med Israel go aksepter at Tel Aviv eller Jerusalem er Israels hovedstad, selv om også det er muslimsk land som ikke kan bli gitt til jødene, sier han i et opptak som er lagt ut på sosiale medier.

SISTE NYTT

Siste nytt