Eksperter: Kan bli storkrig mellom Israel og Iran

Kort tid etter at USA forkastet atomavtalen med Iran tirsdag, skal Israel ha angrepet iranskstøttede styrker i Syria. Det kom som svar på et rakettangrep mot israelske militære stillinger på de okkuperte Golanhøydene.

Siden 2012 skal Israel ha gjennomført over 200 angrep i Syria, og flere av dem mot iranske mål. Nå frykter mange en ny storkrig i regionen.

– Det er en uformell krig mellom Iran og Israel i Syria. Israelerne har hatt en opptrapping i landet, og mange iranske soldater har gått med i angrepene. Det vil komme et svar fra Iran, sier professor Nils A. Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter til NRK.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu anklager Iran for å ha gått over streken ved å avfyre raketter fra Syria mot israelske stillinger.

– Iran har krysset en rød grense. Vår reaksjon var en konsekvens, sier Netanyahu i en videomelding publisert i sosiale medier.

Israel anklager den iranske revolusjonsgardens Quds-styrke for å ha skutt opp 20 raketter natt til torsdag. Fire av dem ble tatt av Israels rakettskjold, resten landet i Syria.

– Vi kommer ikke til å la Iran etablere seg militært i Syria, sier Netanyahu.

• Les også: Israel skal ha angrepet iranske mål i Syria

Stormaktene advarer

Nils A. Butenschøn mener det store spørsmålet nå er om krigen mellom Iran og Israel vil bli begrenset til innenfor Syrias grenser.

– Det er stor fare for at krigen kan utvides. Temperamentet i retorikken på både israelsk og iransk side har eskalert, og det er stor risiko for en større krig, sier han.

Butenschøn ser på en full krig mellom Israel og Iran, hvor israelerne bomber i Iran og iranerne sender raketter inn i Israel, som tenkelig.

Nå advarer stormaktene mot konsekvensene av krigføringen mellom Israel og Iran. Ifølge Butenschøn ligger Israel klare i startgropen.

– Israel er militært overlegene Iran. Spørsmålet er hva de har å tjene på en krig, sier Butenschøn.

Marte Heian-Engdal er seniorrådgiver ved NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning. Hun mener at det skal få feilsteg til før en krig bryter ut mellom Iran og Israel.

– Det som er farlig er at det skal få feilsteg til før det eskalerer. Jeg tror ikke noen regional krig er et ønske hverken i Tel Aviv eller Teheran. Men det er mange ting som kan slå feil, og da kan man havne i den situasjonen. Det har Israel og regionen gjort flere ganger før, sier Heian-Engdal til NRK.

Hun mener at opptrappingen den siste tiden kommer av Israels frykt for iransk tilstedeværelse i Syria.

– Et sterkt Iran er et mareritt for Israel. Iranske og israelske tropper står nå nærmere hverandre i Syria, og man ser at det skal lite til før noe skjer mellom landene. Israel svarer hardt på ethvert angrep. «Avskrekkingen» har vært kjernen i Israels forsvarsdoktrine i mange år. Problemet er at avskrekking selvsagt kan provosere enda mer, og dermed følger det også en fare for ytterligere eskalering, sier hun.

– Ytterliggående krefter kan tjene på krig

Nils A Butenschøn mener at både Israel og Iran kan tjene på en krig.

– Israelske eksperter sier at landet ikke har noe å tjene på det. Men en ny krig ville sikret israelske posisjoner og interesser i Syria, blant annet Golanhøydene. Israel ville fått en forhandlingsposisjon i et sluttoppgjør av borgerkrigen i Syria. Trump har heller ingen krig å sole seg i glansen av, sier han.

Når det kommer til Iran, kan de ytterliggående kreftene i landet tjene på en krig, mener Butenschøn.

– Irans øverste leder, Khamenei, er i høy grad på hell, og det går rykter om at han er syk. Da vil man begynne å posisjonere seg for hvem som skal ta over. Revolusjonsgarden og de mest ytterliggående vil da kunne tjene på en krig for å styrke sin posisjon i Iran.

Marte Heian-Engdal mener derimot at Israel vil ha mer å tape på en krig.

– Jeg tror begge vil prøve å unngå det. Det er riktig at Israel vil se at det er i deres interesse å sikre en forhandlingsposisjon om Golan-høydene. Samtidig er den ganske god allerede. Israel er den sterkeste militærmakten i region, men Iran, med sine allierte i Hizbollah og Hamas, kan volde Israel mye smerte, sier hun.

Historisk dårlig forhold

Forholdet mellom Iran og Israel har historisk vært dårlig, og landene har vært på kollisjonskurs siden den iranske revoulusjonen i 1979.

– Det iranske regimet har alltid lagt vekt på ha front mot USA og Israel. Det har vært en måte å legitimere seg på. Iran støtter Hizbollah i Libanon, Assad-regimet i Syria og Hamas på Gazastripen, som alle truer Israels eksistens, sier Butenschøn.

Han understreker at både Israel og Iran har behov for å posisjonere seg i regionen.

– De representerer på hver sin måte regionale stormakter. Når det gjelder ressurser ligger Iran langt tilbake. Det som gir de posisjon er at de har allierte i Irak på regjeringsnivå, i Syria med Assad-regimet og Hizbollah i Libanon. Israel på sin side har en uformell avtale med flere arabiske land om hvem som skal dominere i Persiabukta, sier professoren.

• Les også: Veien videre etter Trumps brudd med Iran
• Les også: Syria og Russland: Israel bak luftangrep på flybase