Uventa og yrande liv rundt stillehavsøy – 70 år etter atomtest

– At det er liv her, og at det kjempar seg tilbake etter det mest valdelege vi nokon gong har gjort mot det, er ganske håpefullt, seier Steve Palumbi, professor i marinvitskap ved Stanford til The Guardian.

Livet i Bikiniatollen – ei lita gruppe koralløyer som høyrer til Marshalløyene i Stillehavet – blomstrar igjen, 70 år etter at USA prøvesprengde 23 atom- og hydrogenbomber her.

Fiskestimane har fått vere i fred

Ei av bombene var 1100 gonger større enn bomba dei brukte mot Hiroshima i 2. verdskrig. Dei 167 innbyggarane blei i forkant av prøvesprengingane tvangsflytta frå det som blei erklært ein kjernefysisk avfallsplass.

Stanford-professoren er med i ei gruppe forskarar som har studert korleis korallrev og krabbar reagerer på stråling, og dei innleiiande funna viser at dei er påfallande motstandsdyktige.

Ein del av korallrevet viser teikn på å ha vekse tilbake allereie 10 år etter den siste bomba blei sprengd.

– Lagunen er full av fiskestimar som strøymer rundt den levande korallen. På ein merkeleg måte er dei beskytta av denne staden si historie, fiskepopulasjonane er betre enn andre stader fordi dei har fått vere i fred, seier Palumbi.

Noko liknande har ein observert i områda rundt Tsjernobyl.

• Les også: Modellbyen som ble verdens største spøkelsesby

Likevel er det andre trugslar mot korallreva og livet i havet; blant anna forsøpling, overfiske og stigande havtemperaturar som følge av global oppvarming.

• Les også: – Halvparten av livet i verdenshavene forsvunnet

Uleveleg for menneske

Dei store mengdene fisk i området stammar nok ikkje frå fisken som var her då det blei treft av atombombene, ifølge forskaren, som understrekar at den kjernefysiske påverknaden sjølvsagt har konsekvensar:

– Dette er det mest øydeleggande vi noko gong har gjort med havet, å sleppe 23 atombomber på det. Likevel kjempar livet her seg tilbake, seier Palumbi.

Og trass i at dyrelivet er i ferd med å kome til hektene att er området framleis uleveleg for menneske.

Sjølv om innbyggarane på Bikiniatollen kom seg unna skulle strålinga forfølge dei. I 60-åra fekk fleire av dei kreft, og mange har enda i rettslege tvistar med USA om økonomisk kompensasjon, skriv Timothy J. Jørgensen, frå Georgetown University i nettavisa The Conversation.

Marshalløyene er eit av 122 land som var med på FN-vedtaket om å forby bruken av atomvåpen 7. juli.