Et mystisk hull i havisen har dukka opp for andre år på rad langt fra fastlandet i Sørishavet.
– Vi vet ikke hvorfor det dukker opp akkurat nå, sier oceanolog ved Norsk Polarinstitutt, Laura de Steur.
Hun kaller hullet en «viktig hendelse» i Sørishavet og mener forskning på hullet blant annet kan gi bedre forståelse for naturlige klimaendringer.
- Les også: Rekordvarmen smelter havisen i Arktis
- Les også: Her settes ny bunnrekord også for isen i Antarktis
– Annerledes enn andre hull
– Forskning på hullet kan gi oss ny informasjon om hva slags naturlige klimavariasjoner som skjer i løpet av 30–40 år, sier oceanolog ved Norsk Polarinstitutt, Laura de Steur.
Foto: Eline Nystedt / Norsk polarinstituttDet var det amerikanske tidsskriftet Motherboard som først meldte om satellittbildene av det «gigantiske og mystiske hullet».
– Dette hullet får stor oppmerksomhet i forskermiljøene nå. Det er annerledes enn andre hull som kan komme i isen, bekrefter de Steur til NRK.
Hun forklarer at hullet i isen har dukka opp uvanlig langt fra fastlandet, så langt unna at det ikke ville blitt oppdaga uten satellittbilder.
– Hullet er også annerledes fordi det ikke er vind, men havstrømninger som har danna det, ifølge de Laure og forklarer:
– Andre hull dannes gjerne av vinder over isen, mens dette hullet er danna av varme undervannsstrømmer som driver mot overflata når det treffer et stort fjell i havet.
Observerte samme type hull på 70-tallet
Denne type hull, som kalles «polynia» på fagspråket, ble observert i samme område også på 70-tallet.
En av de mulige årsakene til at det nå dukker opp igjen kan være klimaendringer, ifølge forskeren. Enten de er menneskeskapte eller ikke, kan klimaendringer ha påvirka prosesser i havområdene.
– Det er ikke nødvendigvis menneskeskapte klimaendringer det er snakk om, ettersom hendelsen skjedde også på 70-tallet.
- Les også: Enormt isflak har løsnet i Antarktis
- Les også: Klimaendringene: Dramatisk for flora og fauna i Antarktis
Kan påvirke de store havstrømmene
Vel så viktig som å finne ut hvorfor hullet dukket opp, er det å finne ut hvilke effekter det kan ha, mener forskeren. Hun karakteriserer hullet som en viktig hendelse i Sørishavet.
– Det er viktig fordi det igjen kan påvirke andre prosesser, som de storskala havstrømmene på tvers av kontinentene, sier de Steur.
Havstrømmer på verdenshavene påvirker temperaturen i lufta, slik Golfstrømmen gjør blant annet i Norge. Men de Laure tror ikke et slikt hull i Sørishavet er for langt borte til at det kan påvirke temperaturen i Norge.
– Dessuten kan det ta 20–30 år før vi ser virkning av endra strømninger lenger nord, sier hun.
Hvor stor effekt hullet får på omgivelsene kommer an på hvor lenge hullet blir værende, og om det kommer tilbake igjen år etter år. Forskninga på hullet kan uansett gi ny informasjon.
– Med dette hullet kan vi teste våre klimamodeller. Det kan også gi oss ny informasjon om hva slags naturlige klimavariasjoner som skjer i en tidsperiode på 30–40 år, sier de Steur.
