Uvær og flom i et jordskjelvrammet Haiti

Mens redningsarbeider jobber for å grave fram overlevende etter jordskjelvet i Haiti, er landet rammet blitt rammet av et kraftig uvær som har gjort situasjonen enda verre.

– Jeg har flere barn med meg her i regnet og jeg har ikke en liten plastbit til beskyttelse. Dette er fryktelig vanskelig, sier Odette Seïde til nyhetsbyrået AP. Hun bærer med seg alt hun eier og leter fortvilet etter et sted for natten.

I flyktningleiren Les Cayes, sørvest i Haiti, jobber legene i enkle telt, skriver nyhetsbyrået Reuters. De behandler folk for skader de fikk i jordskjelvet som har tatt flere enn 1400 liv. Skjelvet på 7,2 rammet landet lørdag.

Fra nabobyen Jacmel har politikeren Deus Deronneth lagt ut en video på Twitter:

Uværet gjør vondt verre i et land som allerede har store problemer. Flere enn 6000 mennesker er skadet etter jordskjelvet. 37.300 hus ødelagt. Og fremdeles pågår oppbyggingen etter det kraftige skjelvet som gjorde store ødeleggelser for 11 år siden.

– Huset mitt er helt ødelagt. Jeg har mistet alt. Jeg har ikke mat, jeg har ikke et teppe engang. Jeg har ingenting, sier Pascal Marie Vernise til Reuters.

Pasienter på parkeringsplassen

Situasjonen er trolig verst i Les Cayes. I byen med rundt 100.000 innbyggere er byggene på byens hovedgate rast sammen. Sykehuset er overfylt og pasienter blir lagt i telt på parkeringsplassen, eller på madrasser på plenen foran sykehuset.

– Vi var hjemme under jordskjelvet. De gamle havnet under bygningsmassene. Faren min brakk begge beina og svigermoren min ett. Vi tok dem til sykehuset, men det var ingen leger som kunne gi dem behandling. Nå har de fryktelig vondt og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier en kvinne.

Frykter flere sykdommer

Landrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Johan Hindahl sier mange er fortvilet. Organisasjonen har hjelpearbeidere flere steder i landet og de rapporterer om store problemer.

– Ofrene bor på gata i byene. Landsbygda vet vi lite om, der har ikke redningspersonell kommet fram, sier han til NRK.

Han sier den hjelpen myndighetene i det fattige landet gir er for lite, og den kommer for langsomt, selv om de tok tak i situasjonen idet katastrofen var et faktum.

– Nå trenger de hjelp for å redde folk ut av ruinene, men håpet begynner å renne ut, sier Hindahl.

Han er bekymret både for skadene etter skjelvet og problemene på grunn av det kraftige regnet.

– Det er fare for følgesykdommer i et så varmt klima. Etter jordskjelvet i 2010 fikk vi et kolerautbrudd. Det er alltid en fare hvis folk ikke får rent drikkevann. I tillegg, sier han.

Krise på krise

Haiti sliter også ennå etter det voldsomme jordskjelvet for elleve år siden som kostet rundt 200.000 mennesker livet, og det er stor politisk uro etter drapet på presidenten for en måned siden.

Mange land har lovet å hjelpe, men Haitis statsminister Ariel Henry understreker at hjelpen må være bedre samordnet enn etter katastrofen i 2010. All hjelp skal nå koordineres av landets sivilforsvar, ifølge Henry.

Haiti er det fattigste landet på den vestige halvkule og rammes jevnlig av den ene krisen etter den andre, for tiden blant annet politisk krise, manglende matsikkerhet og koronapandemien.