Trump-administrasjonen tar dermed avstand fra en juridisk vurdering av disse bosettingene som utenriksdepartementet i USA gjorde i 1978. Da var demokraten Jimmy Carter president, men senere republikanske presidenter har stått ved dette prinsippet.
Vil du ha ukesbrevet til Urix? Meld deg på her
Det var utenriksminister Mike Pompeo som annonserte endringen på en pressekonferanse mandag kveld:
– Hvilken status Vestbredden skal ha, er det israelere og palestinere som skal forhandle om. USA sier bare at vi endrer Obama-administrasjonens holdning til israelske bosettinger. Vi anser ikke lenger disse som i strid med folkeretten, sa Pompeo
Han understreker at han ikke vil uttale seg om enkeltbosettinger.
Kunngjøringen fra USAs utenriksminister Mike Pompeo bryter med 40 års praksis i amerikansk midt-Østen politikk.
Foto: YARA NARDIEndrer 40 år gammel praksis
Vurderingen av statusen til bosettingene har vært et viktig grunnlag for USAs Midtøsten-politikk i over 40 år.
I resten av verden er det i stor grad enighet om at Israels bosettinger strider med folkeretten. Dette ble blant annet slått fast av FNs sikkerhetsråd helt på slutten av Barack Obamas periode som USAs president.
Pompeo sier Trump-administrasjonen fortsatt vil jobbe for en fredsplan i Midtøsten, men at Israel må få en ny regjering på beina først.
Netanyahu takker
– Det USA nå gjør retter opp en historisk feil, sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han kjemper for tiden hardt med sin mindre konservative rival Benny Gantz om hvem som skal danne ny regjering i landet.
Støtten fra USA kan komme godt med
– Mens USA anerkjenner våre rettigheter i Israel, prøver Benny Gantz å danne en minoritetsregjering med dem som ikke anerkjenner npen av våre rettigheter i vårt land, skriver Netanyahu på Twitter.
–Trump frir til egne velgere
Professor emeritus Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo tror Trump-administrasjonens beslutning er motivert også av hjemlige hensyn.
– Dette styrker Trumps mulighet til å holde på sine kjernevelgere i det kommende presidentvalget. Det er i tråd med Trump-regjeringens sterke vekt på å bekrefte verdenssynet og verdensoppfatning som særlig de kristenkonservative og høyregrupperingene har i USA, spesielt i synet på Israel.
– Hva har gjort at de endrer politikk etter 40 år?
– Trump spesielt, og hans regjering, har stilt seg helt utenfor folkeretten når det gjelder særlig dette spørsmålet. Det går på anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad, det er ikke i tråd med internasjonale rett. Så de har stilt seg helt utenfor den globale konsensus og de resolusjoner FN og medlemslandene har forholdt seg til.
– Hvordan vil det bli mottatt og brukt på den andre siden?
– Det er relativt forutsigbart. Palestinerne vil igjen si at dette er helt vilt og gjør det helt umulig å komme frem til en fredsavtale. Med ulike nyanser tror jeg de fleste arabiske stater vil si det samme. Blant de i Israel som ønsker en stabil retning i kursen mot en forståelse med viktige araberstater, er ikke dette å oppfatte som spesielt heldig, sier Butenschøn.
