USA trosser truslene - lar Ukraina angripe mål i Russland

I denne saken kan du lese om:

• Russlands reaksjoner
• Missilene Ukraina får av USA og Storbritannia
• Muligheten for flere ukrainske angrep mot Russland

Det var en oppsiktsvekkende uttalelse USAs utenriksminister kom med under sitt besøk i Ukrainas hovedstad Kyiv onsdag.

Antony Blinken avviste ikke at ukrainerne kan bruke amerikanske raketter mot mål inne i Russland.

– Vi har ikke oppmuntret til eller lagt til rette for angrep utenfor Ukraina. Men til syvende og sist må Ukraina selv bestemme hvordan de vil føre denne krigen, sa han.

Tidligere har vestlige land krevd at ukrainerne bare bruker våpen produsert i vesten mot mål innenfor Ukrainas grenser.

Men for kort tid siden sa også britenes utenriksminister David Cameron at Ukraina har rett til å bruke britiske våpen til å angripe Russland, meldte BBC.

Dermed har to utenriksministre i viktige vestlige land åpnet for en stor endring måten Ukraina kan føre krigen på.

Voldsomme russiske reaksjoner

Lederen i det russiske parlamentet, Dumaen, kommer torsdag med kraftig kritikk av de vestlige utspillene.

– Regimet i Kyiv drar USA og europeiske land inn i en storkrig, sier Vjatsjeslav Volodin, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Russiske myndigheter har tidligere truet med at hvis vestlige våpen blir brukt mot mål inne i Russland, så kan det føre til tredje verdenskrig.

Nylig ga president Vladimir Putin ordre om at landets militære styrker skal øve på å bruke såkalte taktiske atomvåpen. Det vil si mindre atomvåpen som er beregnet på slagmarken.

Men hvor alvorlige er de russiske truslene?

Gjør russerne usikre

– Dette er skremselspropaganda. I all hovedsak, sier Tom Røseth til NRK.

Røseth er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Han mener at prisen for å bruke taktiske atomvåpen kan bli for høy for Russland. Nato og verdenssamfunnet ville reagert kraftig og uforutsigbart.

I tillegg prøver Russland å okkupere ukrainsk territorium. Men der det brukes atomvåpen, selv små, så vil det bare være «ødemark» igjen.

For det andre kan en mer offensiv vestlig politikk holde Putin-regimet i tøylene, tror Røseth:

– Det er viktig at Vesten gjør russiske myndigheter usikre på hva som venter dem i denne krigen. At de ikke bare kan kjøre på uten at Vesten gir Ukraina tilstrekkelig støtte.

Røseth peker på at Frankrikes president Emmanuel Macron ikke har utelukket å sende soldater til Ukraina.

– Usikkerheten som det skaper, gjør det vanskeligere for russerne å planlegge og gjennomføre krigen, sier han.

Dette er våpnene

Allerede i februar gikk USAs president Joe Biden i hemmelighet med på å sende missiler av typen Atacms til Ukraina, ifølge CNN.

Dette er missiler som skytes ut fra bakken og som har en rekkevidde på om lag 300 km. Det vil si at de kan nå mål et godt stykke inne på russisk territorium.

Atacms skal være svært nøyaktige og de kan gjøre stor skade på målene.

Storbritannia har på sin side forsynt Ukraina med de fransk-britiske rakettene Storm Shadow. De har en rekkevidde på 300-500 kilometer.

Det er uvisst hvilke versjoner og hvor mange missiler ukrainerne har fått.

Det har imidlertid blitt gjennomført flere angrep mot Russland gjennom krigen. Særlig i Belgorod-regionen på grensen til Ukraina. Men droner har også blitt sendt mot hovedstaden Moskva og oljeraffinerier. Også den viktige Kertsjbroen, som knytter den annekterte Krym-halvøyen til det russiske fastlandet, har blitt utsatt for flere angrep.

Men Blinkens og Camerons uttalelser kan gi Ukraina én ny, viktig fordel.

– Skulle bare mangle

Ukrainerne står nå mer fritt til å bruke flere våpen og trappe opp angrepene mot Russland, mener Tom Røseth.

– Når du åpner opp for bruk av vestlige våpen inne i Russland, så kan det føre til økt bruk. Sannsynligvis kan du få flere missilangrep mot russiske militære installasjoner og materiell, sier hovedlæreren.

Russland er i gang med en ny, stor offensiv i Kharkiv fylke nordøst i Ukraina. Før angrepet samlet de 30.000 soldater og store mengder militært utstyr ved grensen. Det kunne de gjøre uten stor frykt for ukrainske angrep, skriver det amerikanske nyhetsnettstedet Politico.

– Vi så styrkene deres sitte én eller to kilometer fra grensen på russisk side, uten at vi kunne gjøre noe med det, sa den ukrainske politikeren Oleksandra Ustinova.

Kharkiv-offensiven kan være en av grunnene til at USA nå skifter kurs, mener Røseth. Vesten og USA innser at Ukraina ikke klarer å forsvare seg skikkelig ved å bare angripe russiske mål på ukrainsk side av grensen.

– Det skulle egentlig bare mangle, sier Røseth og fortsetter:

– Russerne gjør jo dette mot ukrainerne hele tiden. Hvorfor skal ukrainerne måtte slåss med én hånd bak ryggen?

Georgias politikere vedtar lover som ligner på Russland. Hør utenriksredaksjonens podkast: