USA kritiseres for klasevåpen til Ukraina. Norge holder tilbake.

På fredag konkluderte USA at de ville etterkomme Ukrainas ønske om klasevåpen.

Det har flere Nato-land vært skeptiske til. Spania og Canada sier at de ikke støtter bruken av klasevåpen, mens Storbritannias statsminister Rishi Sunak har svart at de fraråder bruken av slike våpen.

Flere organisasjoner, som Norsk Folkehjelp og Røde Kors, kritiserer USA og ber Norge om å ta avstand.

Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt (Ap), er forsiktig i sine uttalelser.

– Hva synes du om at USA donerer klasevåpen til Ukraina?

– Verken Ukraina eller USA har undertegnet klasevåpenkonvensjonen. Men det er helt uaktuelt for Norge å gjøre dette, fordi vi er bundet til denne konvensjonen, som vi har vært pådriver for, svarer Huitfeldt.

– Vi fraråder bruk av klasevåpen, og vi ønsker at flest mulig land skal undertegne, legger hun til.

Som Norges utenriksminister var Jonas Gahr Støre var sentral i arbeidet med klasevåpenkonvensjonen.

Over 100 land har signert klasevåpenkonvensjonen fra 2010. Den internasjonale avtalen forbyr bruk av klasevåpen.

Men verken USA, Ukraina eller Russland signerte avtalen.

«Taper-ammunisjon»

Klasevåpen er bomber eller granater som åpner seg i luften og kan slynge ut hundrevis av mindre sprengladninger over et stort område.

De som ikke detonerer kan bli liggende i mange år etter og rammer ofte sivile som får revet av armer og bein.

– Klasevåpen er forbudt av en grunn, sier Marc Garlasco til NRK.

Han er tidligere etterretningsanalytiker i Pentagon og er nå militærrådgiver ved Pax for Peace i Nederland.

Garlasco mener at ukrainerne ønsker klasevåpen for å bane vei mot den russiske grensen.

– Men ved å gjøre det, kommer de til å drepe flere ukrainske soldater enn russiske. Ukraina vinner denne krigen med presisjonsvåpen, ikke utdaterte klasevåpen, sier Garlasco.

Klasevåpnene som USA skal gi, har ikke blitt brukt av amerikanerne selv siden 2003, sier Garlasco.

Han viser til en rapport fra det amerikanske militæret hvor klasevåpnene blir karakterisert som «taper-ammunisjon», fordi de er gammeldagse og utdaterte.

Høy feilrate

Garlasco er også kritisk til feilraten som USA mener våpnene har.

Pentagon sa fredag at våpnene de skulle sende ned hadde en feilrate på 2,35 prosent eller mindre. Det skulle være mye bedre enn det klasebomber normalt har.

Men ny informasjon fra Pentagon kan tyde på at det er eldre granater som skal sendes ned, med en feilrate på 14 prosent eller mer.

– Det er latterlig, disse våpnene har blitt testet i urealistiske miljøer. Virkeligheten er at de har en feilrate på over 20 prosent, sier Garlasco.

– For svakt

– Det er for svakt av Norge å bare si at de ikke vil donere eller finansiere klasevåpen, sier Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp.

Hun mener at Norge bør være tydelige på at de fraråder all bruk av denne type ammunisjon.

– Vi har gjort vårt syn kjent blant de andre Nato-landene. Men verken Ukraina eller USA er forpliktet av denne konvensjonen. Det er brukt veldig mye klasevåpen fra russisk side, svarer Huitfeldt på kritikken fra Norsk Folkehjelp.

– Hva synes du om at klasevåpen brukes i så stor grad i krigen?

– Det har vært brukt massivt med klasevåpen fra russisk side. Og nå donerer USA også klasevåpen til Ukraina. Dette er våpen som har store humanitære konsekvenser, og de kan vare i lang tid etter at krigen er slutt, svarer utenriksministeren.

Mandag starter Nato-toppmøtet i Vilnius. Røde Kors ber Norge om å ta avstand fra bruk av klasevåpen under møtet.

– Enhver bruk av klaseammunisjon av enhver aktør i enhver konflikt må tydelig fordømmes, også fra Norske myndigheter, sier Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors.

– Klasevåpen blir nok ikke en stor del av diskusjonen på møtet. Her er det ulike meninger blant Natos medlemsland, sier Huitfeldt.

I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at Canada og Spania hadde kritisert USA for å sende klasevåpen. Dette er endret til at de ikke støtter bruken av klasevåpen.