Unge velgere kan snu Taiwan – og verden – litt på hodet

Stemmesedlene folk på Taiwan putter i urnene, vil avgjøre om spenningen i verden vil gå ned eller opp.

Det er én stor sak som overskygger alle andre i lørdagens valg; forholdet til Kina.

Vinner det regjerende uavhengighetspartiet DPP, vil de fortsette å styrke Taiwans identitet som en egen nasjon.

Det vil utgjøre et skille i politikken på den selvstyrte og demokratiske øya.

Ikke noe parti har siden det første presidentvalget i 1996 klart å vinne tre valg på rad.

Kan utløse angrep fra Kina

Kina har allerede advart at en seier til DPP (Det demokratiske progressive parti) og deres presidentkandidat William Lai, kan føre til at det militære presset øker.

Krav om uavhengighet – på kort eller lengre sikt – vil kunne utløse et angrep fra Kina og en krig mellom USA og Kina. Kort sagt: 3. verdenskrig.

Unges hverdag har kuppet valgkampen.

Hvorfor er da overraskende mange av de yngste velgerne på Taiwan opptatt av andre spørsmål enn den ene store saken?

Det var nemlig det som ble klart da unge fikk stille to av de tre hovedkandidatene til veggs en kveld i desember.

I stedet for å stille spørsmål om Kina, pepret de politikerne med spørsmål fra egen hverdag på Taiwan:

• Sosial boligpolitikk og levekostnader
• Jobbutsikter og lønn
• Telefon- og internettsvindel
• Stemmerettsalder (i dag må man være 20 for å stemme)

Trenger ingen uavhengighetserklæring

Hvorfor tok ikke frykten for et angrep fra Kina større plass?

Svaret er at de yngste velgerne ikke tror valget vil løse forholdet til Kina. For sin egen del har de på sett og vis løst det allerede.

I dag er det under 3 prosent på Taiwan som identifiserer seg kun som kinesiske. 30 prosent sier de er kinesiske og taiwanske, mens 60 prosent sier de kun er taiwanske.

Jo yngre de er, desto større er sjansen for at de tilhører sistnevnte gruppe.

Disse ungdommene trenger ingen erklæring om uavhengighet. De er i egne øyne allerede fra en egen nasjon som ikke er Kina.

I stedet vil de gjerne at politikerne gir dem en lettere hverdag og en litt bedre fremtid helt lokalt, uavhengig av verdenspolitikken.

Unge sier ofte at de er lei gjentatt og lite produktiv krangling mellom de to største partiene, altså det regjerende Det demokratiske progressive parti (DPP) og opposisjonen, Det kinesiske nasjonalistpartiet, Kuomintang. Eller KMT, som de heter på alle stemmesedler og valgplakater.

Unge ser en elite i begge partier

Taiwan er den delen av Kina kommunistene aldri fikk kontroll over da de vant borgerkrigen i 1949.

Det kinesiske nasjonalistpartiet, Kuomintang, flyktet til Taiwan, men ser fremdeles på seg selv som kinesere og Taiwan som del av Kina.

Taiwans befolkning på 24 millioner er delt i to hovedbolker. Én med røtter på Taiwan og én med røtter på fastlandet.

De med røtter på fastlandet har tradisjonelt stemt Kuomintang.

Partiets problem er at unge velgere fra familier som normalt stemmer på dem, ikke lenger føler de samme båndene til Kina, eller det å være kinesisk.

DPP, som i egne øyne fremdeles er en ny politisk kraft, oppdager at de yngste velgerne ser dem som del av den etablerte eliten.

De burde ikke være overrasket. De har styrt Taiwan de siste åtte årene.

Taiwans tredje kraft

En tredje kraft har vokst frem, delvis på grunn av disse unge i 20-årene og begynnelsen av 30-årene. Det er Taiwans Peoples Party, Taiwans folkeparti – TPP.

Dette folkepartiets presidentkandidat, Ko Wen-je, har tatt opp sakene som angår unge med større troverdighet.

Samtidig som Ko treffer en nerve, har han ikke spesielt rettet sine utspill mot unge.

Ko er kirurg og sier at han har tenkt ut sin politikk mens han har gått i sykehuskorridorer og snakket med pasienter og vanlige folk.

TPP kan komme på vippen i parlamentet. Og fordi Ko tar stemmer først og fremst fra DPP, er kampen om å bli president også blitt litt mer spennende.

Ko ligger fremdeles et stykke bak. Men avstanden mellom Kuomintangs presidentkandidat Hou Yu-ih og DPPs kandidat og Taiwans sittende visepresident William Lai, krymper.

Den fjerde aktøren: Beijing

I Beijing følger en fjerde aktør mer med på alt som skjer i valginnspurten enn de vil innrømme.

Kanskje er også det kinesiske kommunistpartiet overrasket over hvordan de unge i denne valgkampen har gjort valget på Taiwan til noe annet.

Kanskje bekymrer det også Beijing at forholdet til Kina ikke dominerer like sterkt. At truslene om et angrep fra Beijing i større grad preller av på dem som skal styre Taiwan i fremtiden.

Om Taiwans unge ikke føler seg som kinesere, kan Beijing bli sterkere i sin overbevisning om at det haster med en gjenforening.

Kina forbeholder seg retten til å gjenforene Taiwan med fastlandet med militær makt.

Senest i sin nyttårstale sa Kinas eneveldige leder, Xi Jinping, at en gjenforening vil skje.

Et demokrati som virker

Unge kan snu Taiwan og Kina, og dermed verden, litt på hodet. Det som til slutt kan avgjøre, er hvor mange av de unge som på valgdagen kommer til stemmelokalene.

Politiske reportere NRK har snakket med de siste dagene sier at mange unge er aktive og diskuterer politikk på sosiale medier, men at de ikke alltid møter opp for å stemme.

Én grunn er at de ofte ennå er bostedsregistrert hjemme hos sine foreldre og mange må reise fra der de jobber eller studerer for å få stemt.

Spørsmålet er om TPP og Ko Wen-je har klart å endre på dette.

Om unge dukker opp i et større antall en før, er det også bevis på noen annet: I et demokrati er det ikke makthaverne alene som setter dagsorden.

Viktigst, og kanskje det Beijing liker aller minst; det er et bevis på demokratiet på Taiwan fungerer.