Men utsiktene for at den politiske krisen i Europas nest største land skal ende som i Georgia, anses som små.
Flertall for fornyelse
Fellestrekkene er mange: Aldrende statsledere fra kommunisttiden som ikke kjenner sin besøkelsestid. Etter alle solemerker et flertall som vil ha fornyelse. Massive anklager om valgfusk. Maktarroganse og udemokratisk innstilling i ledelsen.
Opposisjonstilhengere feirer valgseieren de mener seg frarøvet - her i Kiev to dager etter valget. (Foto: G.Dukor, Reuters)
Og begge landene har en sterk politisk ungdomsbevegelse som støtter opposisjonen.
En håndfull georgiske flagg var da også å se da opposisjonen samlet seg i sentrum av Kiev søndag kveld for å feire etter optimistiske valgdagsmålinger, mandag for å protestere mot valgkommisjonens opptelling.
Og Georgias nye leder Saakashvili med utdanning fra Ukraina har gjentatte ganger besøkt sin gamle venn, opposisjonsleder Viktor Jusjtsjenko, under valgkampen.
Trærne i Kiev
Opposisjonen har den siste tiden snakket om sin egen revolusjon, ”Kastanje-revolusjonen”, navngitt etter trærne som kranser hovedstaden Kievs imponerende hovedgate.
Men president Leonid Kutsjma, som har styrt landet med hard hånd siden uavhengigheten i 1991, har sagt tydelig fra at han slett ikke vil finne seg i noen revolusjon.
Sikkerhetsstyrkene er i beredskap og vil slå ned på ethvert tilløp til ulovligheter. Den aldrende despoten akter ikke å lide samme skjebne som Eduard Sjevardnadse.
Viktor Jusjtsjenko hilser demonstrantene ved Ukrainas nasjonalforsamling tirsdag. (Foto: A.Medzyk, AP)
Selv om resten av Europa – med unntak for Russland – ikke liker det, er nok forskjellene mellom Georgia og Ukraina likevel større enn likhetene. Politiske observatører finner det lite sannsynlig at opposisjonen i Ukraina skal lykkes.
To avgjørende trekk
De oppgir to hovedgrunner til det: I motsetning til i Georgia, har opposisjonen i Ukraina ikke adgang til noen riksdekkende fjernsynskanal som kan framføre dens budskap og forene opposisjonen. Og ikke minst: Ukrainas regjering, ledet av den nyvalgte presidenten, er langt sterkere enn det vaklende regimet til Sjevardnadse var.
De riksdekkende, statseide mediene styres av president Kutsjma. Her har knapt opposisjonen og deres kandidat Viktor Jusjtsjenko vært synlig i månedene før de to rundene i presidentvalget. Mens Viktor Janukovitsj og hans politikk har fått en udelt positiv presentasjon.
Janukovitsj har et heller problematisk forhold til de uavhengige mediene i Ukraina – det toppet seg under oppkjøringen til første valgomgang, da noen journalister gikk så langt som å innlede sultestreik i protest mot sensuren.
Statsminister Viktor Janukovitsj, utropt til Ukrainas nye president, oppfordret til nasjonal samling på TV i går. (Foto: Kanal 5)
Deres redaktører var pålagt å følge Janukovitsj’ instrukser gjennom valgdekningen, og de følte seg kneblet og ute av stand til å utføre arbeidet med å informere publikum.
Men i denne siste valgomgangen viste faktisk fjernsynet en debatt mellom de to kandidatene.
Ifølge rapporter fra søndag, var valgobservatører vitne til at lokale journalister ble banket opp og fikk ødelagt utstyret. Tirsdag hyllet de statskontrollerte avisene Viktor Janukovitsj og hevdet at han hadde vunnet med over 800.000 stemmer.
Statsapparat i ryggen
Det er en kjent sak at president Kutsjma satte hele statsapparatet i sving for å sørge for at "hans" kandidat, statsminister Viktor Janukovitsj, skulle vinne valget.
Og selv om valgobservatørene melder om massiv manipulering og fusk fra valgfunksjonærer og andre myndigheter under valget søndag, har Janukovitsj likevel sterk støtte fra rundt halve Ukrainas befolkning – konsentrert i det russisk-talende, industrielle Øst-Ukraina.
- I Georgia hadde Sjevardnadse mistet sin støtte fra samfunnet. Men halve Ukraina er for Janukovitsj, sier Jurij Korgunjuk, analytiker ved det politiske forskningsinstituttet INDEM i Moskva.
Ukrainsk opposisjon drømmer om en fredelig revolusjon som Saakashvilis rose-revolusjon i Georgia. (Foto: S.Aivazov, AP)
Tirsdag ettermiddag, to døgn etter valget og ett etter at nederlaget ble proklamert, befant mellom 100.000 og 200.000 av Kievs 2,5 millioner innbyggere seg utenfor nasjonalforsamlingen i sentrum av Kiev, dit de hadde marsjert fra Uavhengighetsplassen.
Putin
Nå setter de sin lit til nasjonalforsamlingen, som nok ikke har myndighet til å omgjøre valgkommisjonens dom. Men det vil kanskje roe gemyttene om de folkevalgte vedtar en "bekymringsmelding" og kanskje også sette ned en granskingskommisjon.
Vladimir Putin har sendt sine russiske gratulasjoner og Vestens ledere har uttrykt sterk bekymring og antydet økonomiske konsekvenser.
Observatørene holder pusten og krysser fingrene for at voldshandlinger og blodige sammenstøt skal unngås. Landet tåler neppe en større splittelse nå.
- Det ser ikke bra ut akkurat nå. Men man vet aldri, sier Mark Mullen, leder for Transparency International i Georgia og valgobservatør i Kiev.