Onsdag var Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu i Strasbourg for å diskutere det mislykkede kuppet med medlemmene i Europarådet.
Ved møtestart ble han mottatt med støtteerklæringer og varme klemmer fra en rekke kollegaer, også utenriksminister Børge Brende (H).
Men Çavusoglu la ikke skjul på at dialogen med europeiske land har vært vanskelig etter kuppforsøket. Han viste blant annet til hvordan EU reagerte da det begynte å komme krav om gjeninnføring av dødsstraff i Tyrkia.
– I stedet for forståelse for hvorfor folk krever dette, er vi blitt møtt med trusler og krasse uttalelser fra Brussel. Det skaper en følelsesmessig reaksjon, sa han.
Se mer om Tyrkia og situasjonen etter kuppforsøket i sommer i Urix på NRK 2 kl. 20:25.
Sto selv på dødslista
Både Çavusoglu og andre tyrkiske ledere har kritisert europeiske land kraftig for å ha vist for lite sympati etter kuppforsøket.
Da den tyrkiske utenriksministeren møtte pressen i Strasbourg sammen med Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland, minnet han journalistene om hva som faktisk skjedde den kvelden i juli.
– Kuppmakerne angrep sivile og kjørte over folk med stridsvogner. Vi mistet 241 uskyldige borgere, og nesten 2.200 ble såret. Mange av dem mistet kroppsdeler, påpekte Çavusoglu.
– Deres mål var å likvidere oss alle, inkludert presidenten, statsministeren, ministrene og meg selv, sa han.
Tror sjokket ble undervurdert
Jagland sier til NTB at han tror resten av Europa har hatt vanskelig for å ta inn over seg hvilket sjokk kuppforsøket var for tyrkerne. De siste dagene og ukene har europeiske og tyrkiske ledere holdt en rekke viktige møter for å forsøke å få dialogen inn i et mer fruktbart spor igjen, men følelsene er fortsatt sterkt til stede – også i det tyrkiske lederskapet, fastslår Jagland.
– Kuppforsøket skapte et voldsomt stort sår, sier han.
– Jeg tror kanskje vi innledningsvis undervurderte hvilken sjokktilstand den tyrkiske ledelsen var i, istemmer utenriksminister Børge Brende.
Hans budskap til Çavusoglu onsdag var likevel at oppgjøret med kuppmakerne som nå er i gang i Tyrkia, må skje i samsvar med rettsstatens prinsipper.
– Det er utviklingstrekk vi er bekymret for, ikke minst når det gjelder situasjonen for journalister, menneskerettighetsforkjempere og akademikere, sier Brende.
Tung bevisbyrde
Det grunnleggende prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, må gjelde, understreker Jagland.
– Det er ikke noen tvil om at det var et kuppforsøk. Det er ikke noen tvil om at det var et hemmelig nettverk som sto bak. Men spørsmålet er hvem som kan holdes ansvarlig for det. Der er Tyrkia på en farlig vei. De har spent nettet altfor vidt.
På møtet i Strasbourg forsikret Çavusoglu medlemmene i Europarådet om at Tyrkia ville verne om rettssikkerheten i landet.
Selve kuppkvelden ble bare 30 kuppmakere drept, påpekte han under pressekonferansen i forkant av møtet.
– Heller ikke de som ville likvidere presidenten, ble drept. De ble pågrepet, sa Çavusoglu, som også kunne fortelle at debatten om dødsstraff nå har begynt å bli mer nyansert i landet.
– Nå er atmosfæren bedre, slik at vi kan diskutere saken på en mer fornuftig måte.