NRK Meny
Normal

Trumps krav om dødsstraff kan hjelpe terroristen

To ganger har USAs president Donald Trump tvitret om at New York-terroristen må få dødsstraff. At presidenten blander seg inn kan skape problemer for påtalemyndighetene og hjelpe terroristens forsvarere. Men flere presidenter før ham har gjort det samme.

Donald Trump

KORT PROSESS: President Donald Trump har ikke vært i tvil om hva som er en passende straff for mannen som er mistenkt for terroren på Manhattan i New York denne uka.

Foto: NICHOLAS KAMM / AFP

Det startet med at Trump i går ønsket at New York-terroristen Sayfullo Saipov skulle overføres fra det sivile rettssystemet til det militære – og sendes til Guantánamo.

– Send ham til Gitmo

– Send ham til Gitmo. Jeg vil absolutt vurdere det, sa han til reportere i Det hvite hus.

Guantánamo – eller Gitmo, som presidenten forkortet navnet til – er det amerikanske militærfengselet som USA har på Cuba. Her har en rekke av terroristene bak angrepet på tvillingtårnene i 2001 blitt stilt for militærdomstolen, men prosessene har ikke gått raskere enn i sivile domstoler – snarere tvert imot.

«BØR FÅ DØDSSTRAFF!»

Noen har åpenbart fortalt presidenten at de sivile domstolene faktisk har gjort en mer effektiv jobb når det gjelder å dømme terrormistenkte, og i dag måtte han medgi dette i en twitter-melding:

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Men så avslutter presidenten med en kraftsalve: DØDSSTRAFF!

Også i går var presidenten klar på hvilken straff han mente terroristen burde få:

Laster Twitter-innhold

Kan få motsatt virkning

At landets øverste leder blander seg inn i en rettsprosess på denne måten kan få motsatt virkning av det han ønsker. I retten kan Saipovs forsvarere argumentere med at den terrormistenkte er forhåndsdømt og at han derfor ikke får en rettferdig rettsbehandling. Det kan til syvende og sist innebære at straffen kan bli mindre streng enn den ellers ville vært.

I Norge er det svært uvanlig at politikere kommenterer rettsprosesser før domstolene har sagt sitt. Det er for ikke å forstyrre maktforedlingsprinsippet i vårt samfunn: De folkevalgte vedtar lovene, men det er domstolene som dømmer ut fra det politikerne har bestemt.

Også i USA gjelder dette maktfordelingsprinsippet, og en president bør avholde seg fra å kommentere pågående rettsprosesser. Men det er ikke bare Trump som ikke har klart å holde seg til denne regelen.

Andre presidenter har gjort det samme

Barack Obama snakker i telefon med guvernøren i Sør-Carolina

Ikke bare Trump, men også president Barack Obama (bildet) og president Richard Nixon har blandet seg inn i domstolenes arbeide.

Foto: Pete Souza / Official White House Photo

Også hans forgjenger Barack Obama blandet seg inn i domstolenes arbeid da han i 2013 kommenterte anklager om seksuell trakassering i det militære. Obama erklærte at soldater som hadde gjort seg skyldig i slike forbrytelser skulle bli «dømt og fratatt sine stillinger i vanære».

Denne uttalelsen førte til at flere anklagete soldater slapp straff. Forsvarsadvokatene argumenterte for at presidenten ulovlig hadde forhåndsdømt, noe som var særlig alvorlig i og med at han var øverstkommanderende i det amerikanske militæret.

I 1970 sa president Richard Nixon at massemorderen Charles Manson var skyldig – før domstolen hadde avgjort skyldspørsmålet. Mansons advokater krevet at hele saken skulle avvises, og Nixon ble tvunget til å tilbakekalle sine uttaleleser i en «klargjøring». Manson ble til slutt dømt for drapene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt