Dystre ord fra Trump, men hva betyr de?

Det er en spesiell opplevelse å sitte rett foran USAs president i the East Room i Det hvite hus.

Takket være en norsk generalsekretær i Nato, fikk noen kolleger og jeg gjøre det på pressekonferansen i Det hvite hus i går.

En kan bli blendet av å sitte bare noen meter fra verdens mektigste mann, og jeg fikk til og med stille Trump et spørsmål:

– Hva har europeiske land å frykte fra Russland, spurte jeg?

Svaret var ikke like heftig som opplevelsen av å stille det.

– Nå er det både frykt og problemer, men til slutt håper det verken vil være frykt eller problemer og at verden kan bli venner. Jeg håper vi skal klare å fikse problemene, beroliget USAs president meg før han gikk over til å snakke om trusselen fra Nord-Korea.

Han hadde ingen konkrete beskrivelser av trusselen fra Russland og hva han ønsker å gjøre med den. Men den er der, og svaret var slik sett ikke så beroligende.

I et intervju med Wall Street Journal i går sa han at forholdet til Russland kanskje aldri har vært så dårlig som nå.

Trenger Nato

Svaret Trump gav meg lignet mange av de andre svarene han ga på pressekonferansen.

Ordenene kaos, farlig og problemer gikk igjen. Vi husker dem fra innsettelsestalen hans i januar. Da beskrev de forholdene på hjemmebane. Nå beskriver de Trumps verdensbilde.

De siste to ukene har Trump ledet oppmerksomheten sin over til utenrikspolitikk, og han bruker altså et gjenkjennelig sett av adjektiver.

I hans dystre verdensbildet passer Nato godt inn. For etter angrepet i Syria handler USAs utenrikspolitikk om mer enn å sette Amerika først.

– USA trenger likevel Nato, forklarte Trump på pressekonferansen. Han har ombestemt seg når det gjelder forsvarsalliansen han i valgkampen sa var overflødig. Nå er den viktig. Og presidenten er fornøyd med at mange europeiske land lover å gjøre som han sier: Ta et større økonomisk ansvar i Nato, og bruke mer penger på forsvar.

Jens Stoltenberg til NRK at han føler seg beroliget og fikk mye ut av møtet med Trump onsdag.

Men spørsmålene rundt hva Trumps «nye» utenrikspolitikk betyr , er mange og viktige. For USAs president har stor makt i USAs utenrikspolitikken.

Bannon ut, Mcmaster inn

Trump har raskt skiftet mening i en rekke utenrikspolitiske saker i de snart tre månedene som har gått siden han flyttet inn i Det hvite hus.

Vi var mange som satt i The East Room i går og hørte ham gjenta sine nye holdninger. Noen av dem kan forklare bedre enn andre hvorfor Trump har endret dem.

Rett på skrå foran meg satt både sjefrådgiver Steve Bannon og sikkerhetsrådgiver HR McMaster.

De to kom også inn i rommet sammen. og McMaster kom først.

Kanskje ikke tilfeldig, for nå om dagen virker det som Trump lytter mer til den tidligere generalen som overtok som sikkerhetsrådgiver etter Russland-vennen Michael Flynn enn til Steve Bannon

McMaster hjalp ham med å vurdere alternative aksjoner i Syria. McMaster skal også ha krevd at Steve Bannon forlot Trumps nasjonale sikkerhetsråd i forrige uke.

Ideologen og mediemogulen Steve Bannon, som lenge er blitt beskrevet som den mektigste i administrasjonen, sysler nå mer med helse og annen innenrikspolitikk.

Trump har de siste dagene avvist at Bannon har stor innflytelse over ham.

– Jeg er min egen strateg. Jeg utarbeider min egen politikk. (Mr. Bannon) ..er en som jobber for meg, han er en bra fyr, men jeg tar mine egne avgjørelser, sa Trump til Wall Street Journal onsdag.

Mange eksperter mener hans endrede holdninger i viktige utenrikspolitiske saker henger sammen med at han får råd fra andre enn Bannon nå.

Utenriksminister Rex Tillerson har hele veien uttalt seg kritisk om Russland, og mer positivt om Kina. Forsvarsminister James Mattis har aldri sådd tvil om at Nato er viktig for USA.

Trump mot midten

De nye utenrikspolitiske holdningene til Trump fører han mot midten i amerikansk politikk. Det gir ham større respekt blant etablerte kommentatorer og store medier.

Å gjennomføre et rakettangrep i Syria er ikke særlig kontroversielt her.

Men fortsatt vet vi lite om hva som egentlig vil være Trumps utenrikspolitiske doktrine.

President Obama ble kjent for å tenke seg svært grundig om før han tok beslutninger som øverstkommanderende. For grundig, mener mange.

Trump brukte bare 36 timer på å snu sitt syn på å gripe inn i Syria.

Vil han gjøre det igjen?

Under hele sitt besøk her i Washington gir i alle fall Natos generalsekretær uttrykk for å ha blitt beroliget.

– Trump var veldig tydelig på at han ser verdien av Nato i en tid som preges av usikkerhet og uro, sier Jens Stoltenberg til NRK.

– Når verden forandrer seg, så forandrer Nato seg, og jeg er glad for at president Trump ser det i dag, fortsetter han.

Trumps verden ser ut til å endre seg raskt.

Nå er Kina stadig bedre venn og Russland en stadig verre fiende.

Onde tunger mener han er kritisk til Russland fordi det bringer oppmerksomheten vekk fra FBI og senatsgranskingen av forholdet kampanjestaben hans hadde til russere. ​

Men selv om en setter konspirasjonsteoriene til side – mange spørsmål gjenstår rundt Trumps utenrikspolitikk framover. Og de er ikke blitt færre den siste uka.