Trump vil fjerne mer enn 70 av Obamas miljøtiltak

Studier viser at plantevernmiddelet chlorpyrifos inneholder nervegift som fører til varige intellektuelle skader på barn hvis mødre er blitt utsatt for det under graviditeten.

Trumps miljøadministrasjon (EPA) er uenig med metodene brukt i forskningen, og mener plantevernmiddelet, som Obama forbød, bør bli tillatt igjen.

Chlorpyrifos er det mest brukte plantevernmiddelet i landbruket i USA, og bønder har slitt med å finne et alternativ som gjør at avlinger av druer, sitrusfrukter, mandler, valnøtter, alfalfa og bomull blir gode.

– Vi trenger å gi landbruket forutsigbarhet, sier nylig avgåtte sjef for USAs miljødirektorat, Scott Pruitt.

• Les også: Trumps miljøvernsjef går av

Kampen for det kontroversielle plantevernmiddelet føyer seg inn i rekken av reverseringer av klima- og miljøtiltak fattet av den forrige presidenten.

Universitetene Columbia og Harvard har registrert over 70 miljøvedtak som Trump er i ferd med å fjerne.

Ifølge forskningsdirektør ved CICERO, Senter for klimaforskning, Guri Bang, er det fire prosesser som er spesielt verdt å følge med på.

1. Legger til rette for kull

Obama satte i gang en svært kontroversiell plan som tok sikte på å fase ut kull få ned klimagassutslippene.

Trumps plan er i stedet å redusere utslippene ved å oppgradere og effektivisere dagens teknologi og eksisterende industri, der kullkraft kan fortsette som sentral strømleverandør.

Trumps Affordable Clean Energy (ACE) Rule vil overlate mer av ansvaret for å utforme konkrete tiltak til hver enkelt delstat.

Trumps støttespillere argumenterer for at presidenten legger til rette for at stater, selskaper og lokale myndigheter nå får større spillerom til selv å ta klimakampen, og at dette vil få ned klimagassutslippene.

• Les også: Schwarzenegger gjør narr av Trumps forsøk på å redde kullindustrien

2. Vil tillate mer utslipp fra trafikken

Trump ønsker å fjerne de trinnvis strengere utslippskravene til nye biler som Obama plana fram mot 2025.

Miljødirektoratet EPA foreslår å fryse utslippsstandarden på nivået som er satt for 2021, og å kutte satsingen på el- og hybridbiler.

Et annet viktig element i det nye forslaget er å fjerne Californias rett til å innføre strengere utslippsstandard enn det føderale nivået

Store deler av bilbransjen, som i flere år har styrt etter en strengere standard, mener vedtaket er vanskelig å rettferdiggjøre, både økonomisk, sosialt, miljømessig og juridisk, skriver Forbes.

3. Vil tillate mer metanutslipp

Forbudet mot mer olje- og gassutvinning på føderalt land og til havs i enkelte områder blir fjernet.

EPA går også inn for å lette på restriksjonene mot utslipp av den svært sterke klimagassen metan fra olje- og gassindustrien.

Metan er beregnet til å ha 25 ganger kraftigere drivhuseffekt enn CO₂ regnet over en 100-års periode.

Ifølge NBC News gjør miljømyndighetene dette vel vitende om at den økte luftforurensningen vil føre til 1400 flere premature dødsfall hvert år.

Trump sier han vil gi industrien større spillerom, bedre forutsigbarhet, og hindre tunge byråkratiske prosesser som krever tid og koster 484 millioner dollar i året.

4. Vil trekke USA ut av Parisavtalen

Som kjent ønsker Trump USA ut av Parisavtalen. Han mener den er for kostbar og rammer USA urettferdig, fordi land som Kina og India, med svakere forpliktelser til avtalen, får større spillerom.

Samtidig er det flere delstater som jobber mot Trumps miljøpolitikk. Guvernørene i California, Washington og New York har gått sammen for å forsikre om at deres delstater fortsetter sin sterke klimapolitikk.

I tillegg samarbeider en lang rekke stater, byer og bedrifter i det såkalte America's Pledge, der de forplikter seg til Parisavtalen.

• Les også: Starter amerikansk miljøkamp – uten Trump

Søker ikke konsensus

Guri Bang i CICERO påpeker klimapolitikken i USA blir enda mer polarisert. Trumps nye vedtak vil føre til en enda mer ustabil framtid for klimapolitikken. Ikke bare blir det vanskelig for bedrifter å forholde seg til utslippskrav som går opp og ned, men det blir også vanskeligere å nå togradersmålet i Parisavtalen.

– Felles for alle disse prosessene er at kongressen ikke trenger å bli involvert. Årsaken er at tiltakene ble innført gjennom president-vedtak av Obama, og dermed kan fjernes gjennom nye president-vedtak. Det er derfor ikke nødvendig med tverrpolitisk enighet eller kompromisser, sier Bang.

Det pågår nå rettsprosesser for å hindre de tre første punktene over, og med alle ankemuligheter som finnes i rettssystemet kan vi vente at iverksetting av Trumps klimapolitikk vil ta flere år.

• Les også: Tidligere sjeføkonom i Verdensbanken: – Dårlig fremtid for norsk olje