Trump vil at Nato-land skal bruke fire prosent på militærutgifter

Pressesekretær Sarah Huckabee Sanders i Det hvite hus bekrefter at Trump luftet forslaget under et møte med Nato-lederne i Brussel onsdag. Det er uklart hvilket tidsperspektiv Trump ser for seg.

På møtet har diskusjonen om Nato-landenes militærutgifter vært en av de store sakene.

Nato har et mål om at samtlige medlemsland skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

Før Trump landet i Brussel, kritiserte Trump de andre allierte på Twitter og skrev at «USA bruker mange ganger mer enn noe annet land for å beskytte dem. Ikke rettferdig overfor amerikanske skattebetalere».

– Vi går i riktig retning

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, ble bedt om å kommentere Trumps nye krav på en pressekonferanse onsdag.

Han ville ikke svare direkte, men sa at det første målet var å få Nato-landene til å bruke to prosent på forsvar.

Tirsdag sa Stoltenberg at forsvarsalliansen «går i riktig retning» og at «det er viktig, fordi vi lever i en mer uforutsigbar verden og da må vi investere mer».

Han viste til at det i 2014 var tre Nato-land som brukte 2 prosent av nasjonalbudsjettet på forsvar. I år blir det trolig åtte land, ifølge Stoltenberg.

• Les mer: Ordkrigen er i gang: Trump med kraftsalve mot Merkel
• Les mer: Alles øyne på Trump

Trump: – Må bruke 2 prosent umiddelbart

Men Trump er altså fortsatt ikke fornøyd.

USA har de største militærbudsjettene av Nato-landene og bruker 3,6 prosent av BNP på forsvar. Nå vil han altså at Nato-landene skal bruke fire prosent på militærutgifter.

Rett etter møtet, skrev Trump på Twitter at Nato-landene «må bruke 2 prosent av BNP umiddelbart, ikke i 2025».

Han viste også til at han tidligere i dag gikk til angrep på Tyskland og sa at «Tyskland er etter mitt syn Russlands fange, fordi de får så mye av sin energi fra Russland».

Enige om slutterklæring

Uttalelsen fra Trump, kommer samtidig som Nato-landene har vedtatt en slutterklæring fra toppmøtet.

Inne på møtet var det ingen som ga uttrykk for noen motforestillinger mot erklæringen, forteller statsminister Erna Solberg (H).

I oppkjøringen til toppmøtet var det stor nervøsitet for konfrontasjoner mellom USA og de øvrige medlemslandene blant annet om militærutgiftene.

– Vi har uenighet, men det viktigste er at vi har beslutninger som bringer Nato framover, sa Stoltenberg på en pressekonferanse onsdag ettermiddag.

Han viste til enighet om å styrke Natos evne til avskrekking og Nato-landenes forsvar, og at mange Nato-ledere har kunngjort at de vil øke forsvarsutgiftene.

I den vedtatte erklæringen vises det til artikkel 5 der det heter at ethvert angrep på et Nato-medlem skal anses som et angrep på alle medlemmene i Nato.

Dermed står USA fullt ut bak dette sentrale punktet.

Makedonia kan bli nytt Nato-medlem

Natos ledere har sendt ut formell invitasjon til Makedonia om å bli medlem i forsvarsalliansen, etter at navnestriden med Hellas nå er løst.

Invitasjonen åpner formelt for at landet kan bli Natos medlemsland nummer 30.

Makedonia og Hellas underskrev i forrige måned en avtale der Makedonia går med på å endre navn til Nord-Makedonia. Til gjengjeld vil Aten ikke lenger blokkere for makedonsk medlemskap i Nato og EU.