Da Trump gjorde noe så uvanlig som å trekke tilbake signaturen sin på slutterklæringen i G7-møtet Canada i juni, skapte det en usikkerhet som har smittet over på onsdagens og torsdagens toppmøte i Nato. Kan noe lignende skje her?
Det er mest spenning knyttet til uenigheten om det såkalte toprosentmålet, ettersom dette er et av spørsmålene Trump er mest engasjert i.
Før toppmøtet har han skrevet brev til flere av Natos medlemmer, for å be dem om å oppfylle dette målet. Også Norge har mottatt brev.
Hva er toprosentmålet?
I kjølvannet av uroen i Ukraina, vedtok stats- og regjeringssjefene i Nato under toppmøtet i Wales i 2014, at de skulle «ta sikte på å bevege seg mot å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar innen 2024».
Hvorfor er det uenighet om det?
Mens USA forstår toprosentmålet som at landene har lovet at man skal bruke to prosent av BNP på forsvar innen 2024, mener de fleste europeiske land at avtalen må leses slik den står: Bevege seg mot.
Ett av dem er Norge, som bruker rundt 1,6 prosent av BNP på forsvar. Det vil si at det norske forsvarsbudsjettet i 2017 lå på 55 milliarder kroner.
Det er bare fire Nato-land som kom over toprosentmålet i 2017: USA, Hellas, Storbritannia og Estland. USA bruker mest, 3,6 prosent av BNP, og er lei av å være de som bidrar mest.
For mange europeiske statsledere er det imidlertid vanskelig å forsvare for opinionen på hjemmebane at de skal bruke store summer på forsvar, så lenge det ikke finnes en overhengende militær trussel. Og så lenge det trengs penger til andre innenrikspolitiske tiltak.
Hva skjer hvis de ikke blir enige?
Først og fremst er det et tilbakeslag for alliansens samarbeid og felles verdier. De praktiske konsekvensene dersom de ikke blir enige, er uvisse.
Flere Nato-land frykter USA kan trekke ut styrkene sine i Europa. En annen frykt er at handelskrigen trappes opp, dersom handels- og forsvarspolitikken sees i sammenheng.
USA har allerede innført 25 prosent ekstra toll på aluminium og 10 prosent på stål, mens EU har svart med toll på en rekke amerikanske produkter.
Hvor stor er sannsynligheten for at de ikke blir enige?
I forkant av toppmøtet, har alliansens medlemsland allerede kommet frem til en prinsipiell enighet, men som ikke blir formelt vedtatt før på onsdag.
I denne slutterklæringen står det at medlemslandene fortsatt står ved formuleringen fra møtet i Wales: «bevege seg mot to prosent».
Det slås også fast at det trengs troverdige forsvarsplaner som viser hvordan de allierte har tenkt til å nå dette målet.
Denne erklæringen er lest igjennom og godkjent av sikkerhetsrådgiveren til Trump, John Bolton.
Dermed kan et stort usikkerhetsmoment være ryddet av veien.
At Trump skal møte Russlands president Vladimir Putin rett etter møtet, kan også spille inn.
Han vil trolig ha et større handlingsrom i dette møtet, dersom han kommer fra et vellykket Nato-toppmøte.
Samtidig – også på G7- møtet var det enighet om slutterklæringen – før Trump ombestemte seg.
