Trump skaper kaos og snur opp ned på USA

Etter at det første sjokket hadde lagt seg for ett år siden, trøstet mange kommentatorer seg med at «han klarer nok ikke å få gjennomført så store endringer».

De tok feil – like feil som ekspertene tok da de mente at Trump ikke hadde noen som helst sjanse til å vinne valget.

Lørdag 20. januar har han sittet ett år ved makten, og har allerede endret USA betydelig. Til det bedre mener hans begeistrede kjernevelgere; til det verre synes demokratene (og også en god del republikanere) – og river seg i håret over at han trolig kommer til å sitte minst tre år til.

Her er noen av de viktigste endringene USA har gjennomgått det siste året:

1. Løgner, splittelse og konflikt

USA er et digert land hvor meningene alltid har vært ulike. Likevel har de siste to årene (under valgkampen og Trumps første år ved makten) vært preget av et konfliktnivå og en politisk splittelse som man ikke har sett siden USAs deltakelse i Vietnamkrigen.

Ordbruken har blitt hard. Her har Trump gått foran med å spotte og latterliggjøre sine motstandere og forlatte venner med nedverdigende kallenavn som Crooked Hillary og Sloppy Steve (Bannon). Men han har også ofte fått tilbake tirader av skjellsord fra sine motstandere, gjerne skuespillere langt ute på venstresiden.

Presidenten har skapt et ordskifte som ofte blir uten mening fordi han kommer med så mange løgner og feilaktige påstander. Som han gjerne endrer på like etter og nekter for det han i utgangspunktet sa.

Dermed blir det svært vanskelig også for hans republikanske støttespillere å føre en fornuftig politikk – som i immigrasjonsstriden om de såkalte «drømmers» de siste dagene. Her ble det angivelig også brukt et nytt skjellsord («shithole») som det tidligere har vært tabu å uttale på amerikansk fjernsyn.

Trump kom med 103 feil og løgner i løpet av sine første ti måneder i Det hvite hus, ifølge avisen The New York Times. Obama hadde seks gjennom sitt første år.

The Washington Post har i en annen opptelling kommet til at Trump ytret over 2000 feilaktige eller villedende utsagn gjennom sitt første år ved makten. Men da har de også tatt med alle gjentakelsene.

2. Fake News. Trumps eksport til autoritære ledere

Gjentatte ganger har Trump kalt pressefolk og presseorganisasjoner som kritiserer ham for Fake News. Det er et problem for ytringsfriheten, ikke bare i USA – men i hele verden, skrev nylig den republikanske senatoren John McCain i et innlegg i avisen The Washington Post.

McCain mener at Trumps undergraving av den frie pressen gjør det vanskeligere å holde undertrykkende regimer til ansvar – noe som også truer en demokratisk utvikling i mange land.

Hans republikanske senator-kollega Jeff Flake holdt tale i senatet om samme tema. Der han understreket hvor farlig det er for ytringsfriheten når Trump kaller mediene for «fiender av folket» – en framgangsmåte som også ble benyttet av Sovjetunionens tidligere diktator Josef Stalin.

For å understreke hvor urettferdig han har blitt behandlet av Fake News, lanserte Trump nylig sin egen rangering Fake News Award.

Nummer én på listen var ikke engang en nyhet, men en meningsytring hvor økonomen Paul Krugman kom med en spådom som slo fullstendig feil.

De andre plassene på listen ble fylt av feil i nyhetsmediene. Feil som alle har blitt korrigert ganske raskt, og som i noen tilfeller har ført til at journalistene har fått sparken eller har måttet skifte arbeidsfelt.

3. Flere konservative dommere

I USA er utnevnelse av dommere som regel politisk bestemt og noe av det viktigste presidenten foretar seg. Det er kanskje på dette området Trump vil sette sitt sterkeste fotavtrykk i amerikansk samfunnsliv.

Ganske tidlig i sin presidentperiode fikk han Senatets godkjennelse av den konservative Neil Gorsuch som ny dommer i Høyesterett.

Deretter har presidenten i rekordtempo fylt de føderale domstolene med unge, konservative dommere. De er utnevnt på livstid, og kan være med på å bestemme viktige samfunnsspørsmål i USA i mange tiår framover.

Føderale dommere har stor makt, og i 2017 har flere av dem stanset presidentordre. Noen ganger midlertidig, som immigrasjonsordrene, andre ganger permanent. Konservative føderale dommere vil tilsvarende kunne stanse liberale presidentordre dersom det etter Trump blir valgt en liberal president.

4. Økonomien går svært bra og skattene kuttes kraftig

Børsene går så det griner. Arbeidsløsheten er på kun 4,1 prosent, den laveste på 17 år. Også for svarte og spansktalende arbeidstakere er ledigheten rekordlav under Trump.

Økonomisk vekst på 3,2 prosent er høyere enn på svært lenge. Bedrifter flytter tilbake igjen til USA, fra Latin-Amerika og Asia.

Alt dette tar Trump æren for, selv om den positive utviklingen i økonomien startet under Obamas presidentperiode. Økonomieksperter mener likevel det er en viss Trump-effekt også, fordi presidenten så sterkt har fokusert på å lette situasjonen for næringslivet blant annet ved å fjerne en rekke reguleringer.

Trumps største seier på dette området kom rett før jul, da Kongressen vedtok en ny skattereform – eller lov om skattekutt som Trump liker å kalle den. Her får bedriftene og de aller rikeste svære lettelser i beskatningen. Kutt som skal være permanente.

Også vanlige folk får litt mindre skatt – men disse lettelsene gjelder bare fram til 2025. Dette er først og fremst et teknisk spørsmål, og trolig vil også disse skattelettene bli forlenget når man kommer så langt.

Den nye skatteloven fjerner også en viktig del av tidligere president Obamas lov om helseforsikring. Kongressens budsjettkontor regner med at endringen kan føre til at flere millioner amerikanere vil stå uten forsikring.

Trump selv sier at dette er starten på en full avvikling av Obama-care (Affordable Care Act), noe han tidligere i høst ikke klarte å få flertall for i Senatet.

Artikkelen fortsetter under bildet

5. Innvandringen går ned, flere med ulovlig opphold blir sendt ut av USA

Tre ganger har Trump forsøkt å få innført et innreiseforbud fra en rekke land, særlig i Midtøsten og Afrika, men forbudet har blitt stanset av føderale dommere. I begynnelsen av desember tillot likevel Høyesterett at den siste versjonen av innreiseforbudet ble iverksatt – mens man venter på behandling av søksmål mot forbudet i lavere rettsinstanser.

Trumps gjentatte snakk om den ulovlige innvandringen over grensen fra Mexico har trolig også hatt effekt. Antallet arresterte ved grensen gikk i fjor ned med nesten 25 prosent, og er nå det laveste på 46 år.

Samtidig har tjenestefolk fra ICE (Immigration and Customs Enforcement) arrestert over 110.000 ulovlige innvandrere mellom januar og september. Det er en økning på over 40 prosent sammenliknet med samme periode året før.

Da må man ikke glemme at Obama-regjeringen arresterte og deporterte rekordmange ulovlige innvandrere; hele 2,5 millioner mennesker i perioden mellom 2009 og 2015. Av kritikere ble Obama den gang omtalt som «sjefs-utkasteren».

Trump har lovet ytterligere innstramminger i innvandringspolitikken, og har heller ikke gitt opp å få bygget en grensemur mot Mexico. Dette har skapt store problemer med å få til en avtale i Kongressen mellom republikanerne og demokratene de siste dagene.

4. Full snuoperasjon i klimapolitikken

I juli trakk Trump USA ut av den internasjonale Parisavtalen som skal bekjempe global oppvarming og klimaendringer. En av begrunnelsene var at USA måtte ta mye større byrder enn andre land med store klimagassutslipp, som Kina. Det tar tre år før utmeldelsen trer i kraft med full effekt, men Trump har også gjort store endringer på hjemmebane.

I nasjonens Miljødirektorat, EPA (Environmental Protection Agency), har han skiftet ut ledelsen og beskåret budsjettet kraftig. EPA er beordret til å fjerne den viktigste klimaloven fra Obama, Clean Power Plan. Trump har tillatt leteboring etter olje og gass i nye, store områder i Mexico-golfen og utenfor Alaska. Tidligere vernete Arctic National Wildlife Refuge skal nå åpnes for prøveboring. Trump har også tillatt to omstridte oljeledninger, Keystone XL og Dakota Access.

To nasjonalparker i delstaten Utah har han beskåret kraftig i størrelse – den ene med 85 % – og klimaendringer er fjernet fra listen over nasjonale sikkerhetstrusler.

5. Omvendt utenrikspolitikk

Donald Trump har endret tilnærmingen til andre lands ledere. Kinas kommunistiske diktator Xi Jinping har han et godt forhold til – særlig etter at Xi ga ham en storslagen mottakelse under statsbesøket i Beijing i høst. Også andre autoritære ledere som Russlands Vladimir Putin og Filippinenes Rodrigo Duterte omgås han lett.

Derimot har det vært gnisninger med demokratisk valgte ledere fra USAs nærmeste allierte – som Storbritannias Theresa May og Tysklands Angela Merkel. En del uttalelser tidlig i presidentperioden har også skapt uro i NATO-alliansen for at han ikke lenger verdsetter det transatlantiske samarbeidet like høyt som tidligere amerikanske presidenter.

Å endre handelspolitikken var en av Trumps viktigste lovnader under valgkampen, der han særlig gikk til angrep på Kina. Etter innsettelsen har han likevel stort sett latt Kina i fred, mens handelsavtaler med allierte har fått gjennomgå.

Trump har trukket USA ut av Trans Pacific Partnership (TPP), som Japan og de andre landene i Stillehavsregionen nå har bestemt seg for å gå videre med uten amerikanerne. Han truer også med å trekke USA ut av handelsavtalen med Canada og Mexico, NAFTA (North American Free Trade Agreement), hvis ikke USA får bedre vilkår enn landet har i dag. Også handelsavtalen med Sør-Korea har blitt utsatt for skarp kritikk fra Trump.

Nord-Korea, Jerusalem-ambassade og FN

Den verbale konflikten med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un om raketter og atomvåpen har dominert overskriftene i høst, og Trump har lovet å gjøre noe med et problem han kritiserer sine forgjengere for ikke å ha tatt tak i. USA har fått FN til å innføre enda strengere sanksjoner mot Nord-Korea, men så lenge Kina ikke følger opp har de ikke gitt stor effekt. Trump har antydet bruk av militær makt om han ikke klarer å fjerne atomvåpnene fra Nord-Korea på annen måte.

Å ruste opp militæret har vært en av Trumps hovedsaker, og han tar nå æren for at den USA-ledete alliansen har bekjempet IS i Syria og Irak.

Her valgte han å fortsette den strategien som ble utarbeidet av Obama, men har økt innsatsen.

Trump har også lovet at han vil forsøke å skape fred mellom Israel og Palestina, noe mange mener kan bli svært vanskelig etter at han anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad og lovet å flytte USAs ambassade dit.

Trump har vært en hard kritiker av FN og har meldt USA ut av underorganisasjonen UNESCO. Amerikanerne vil også kutte støtten til verdensorganisasjonens budsjett med 2,3 milliarder kroner neste år. Men USA blir fortsatt den største bidragsyteren til FN, og vil betale nesten 20 prosent av budsjettet.

Artikkelen fortsetter under bildet

6. Dominerer nyhetene

Uansett hvor mye Trump kritiserer de tradisjonelle mediene så blir han like fullt omtalt hver eneste dag. Han har klart å dominere nyhetsbildet ikke bare i USA, men over store deler av verden – Norge inkludert. Og etter at Trump ønsket seg flere innvandrere fra land som Norge (dagen før var statsminister Erna Solberg på besøk i Det hvite hus), har både Norge og nordmenn fått stor oppmerksomhet i USA

Særlig med sin tvitring har Trump klart å sette dagsorden og samtidig nå ut til sine kjernevelgere uavhengig av hvordan andre medier omtaler ham.

Selv om Trump har mistet mye støtte i andre deler av befolkningen, har han fortsatt like stor oppslutning blant republikanske velgere som under valget i fjor. Klarer han å beholde disse velgerne helt fram til neste presidentvalg i 2020 er det ikke usannsynlig at han kan få en ny presidentperiode. (Den amerikanske valgordningen er slik at man ikke trenger et flertall i folket for å bli valgt, noe Trump heller ikke hadde i 2016.)

Hvis det skjer kan Trump sementere de store endringer i amerikansk innenriks- og utenrikspolitikk som han alt er godt i gang med å gjennomføre.