NRK Meny
Normal

Truer Norge med rettssak for slavehandel

Flere karibiske stater ber Norge om penger til utviklingsprosjekter som kompensasjon for at Danmark-Norge deltok i den transatlantiske slavehandelen. Hvis ikke blir det en omfattende rettssak i Haag.

Twenty Years of an African Slaver

SLAVEHANDEL: Slik foregikk kjøp og salg av afrikanske slaver i Den nye verden. Denne illustrasjonen ble publisert i «Twenty Years of an African Slaver» av Brantz Mayer mot slutten av slavetiden.

Foto: Wikimedia / Brantz Mayer

Fredensborg

SLAVESKIP: «SS Fredensborg» var lastet med gods fra Afrika, da det sank utenfor Arendal på 1768. Skipet er kjent for å ha fraktet slaver fra Afrika til Det karibiske hav.

Foto: Wikimedia

Etter funnet av slaveskipet Fredensborg utenfor Arendal i 1974, var det ikke lengre tvil om at også Norge, gjennom unionen med Danmark, både deltok og profitterte på den transatlantiske handelen med afrikanske slaver.

Før jul i fjor ble det kjent at Norge ble inkludert på listen over europeiske land som flere karibiske stater vil ha erstatning av, for deres rolle i slavehandelen.

Nå truer statene, gjennom den mellomstatlige organisasjonen Caricom, med å dra blant annet Norge for menneskerettighetsdomstolen i Haag.

– Vi ønsker en offisiell ektefølt beklagelse fra de europeiske statene som sto bak slavetrafikken, der iblant Norge, sier Martin Hay, advokaten som er hyret inn av de karibiske statene.

Kidnappet og overtalt

Christianborg

SLAVEFORT: Det danske slavefortet Christiansborg på Gullkysten i Guinea. I dag er det beliggende i Ghanas hovedstad Accra, og benyttes som regjeringsbygg.

Foto: Wikipedia

I tillegg til en beklagelse, ønsker statene seg større pengebeløp, som skal brukes til utviklingsprosjekter.

– Kun slik vil vi unngå en omfattende rettsprosess i Haag, sier advokat Day til NRK.

Den transatlantiske slavehandelen hadde et enormt omfang, og den massive bruken av afrikanske slaver i Nord- og Sør-Amerika fra 1500-tallet og frem til 1876, har sidestykke kun i Romerrikets slavedrevne økonomi.

Ifølge de anerkjente forskerne David Eltis og David Richardson ble 12,5 millioner afrikanere transportert fra Vest-Afrika og til Amerika, etter å ha blitt kidnappet eller overtalt til å bli med på ferden.

Riktignok var det ikke bare europeerne som sto for slavehandelen.

Også den muslimske verden sto for en del av overgrepene som de afrikanske folkene ble utsatt for i løpet av de knappe fire århundrene slavehandelen varte.

Mener Norge må skamme seg

Christiansted

DANSK NAVN: Christiansfred på St. Croix bærer enda danskekongens navn.

Foto: Jack Delano, 1944

På 1700-tallet overtok britene og nordeuropeerne dominansen i den lukrative geskjeften, der iblant også Danmark-Norge.

– Norge, som mange av de store sjøfartsnasjonene i Europa, tjente godt på slavetrafikken. Å plyndre Afrika ga enorme inntekter, på bekostning av utallige menneskeliv, sier Aidan Mcquende, leder for verdens eldste menneskerettighetsorganisasjon, Anti Slavery International.

Mcquende sier at Norge har god grunn til å være stolte over vårt freds- og bistandsengasjement i samtiden, men understreker:

– Opp gjennom historien har dere gjort ting dere ikke bør være stolte av. Jeg håper Norge kan gå i dialog med de karibiske statene om hvordan man kan fremme utvikling i deres land, sier han.

Lukter

Mari Hareide er tidligere generalsekretær i den norske Unesco-kommisjonen og nåværende medlem i Unescos slaverutekomité synes søksmål-trusselen fra Karibien er merkelig.

– Det er riktig at Danmark-Norge spilte en betydelig rolle i slavehandelen, men dette lukter litt av at Norge er et rikt land, og at det kanskje kan være noe å hente her, sier hun.

Hun peker på åpenbare dilemmaer, som for eksempel hvem som egentlig skal få erstatningen som de karibiske statene krever.

– Er det statene i Karibien som skal få erstatningen, eller er det de afrikanske landene, som mistet millioner av kvinner og menn i arbeidsfør alder? Man må jo spørre seg hva som er mest riktig, sier hun.

Danske gatenavn

Dronningens Gade

DANSKNORSK ARV: Flere av gatene på øyene som i dag er kjent som Jomfruøyene bærer danske navn.

Foto: Wikimedia / Martin Lie

Danmark-Norge hadde kolonier i Det karibiske hav flere ganger gjennom 1700- og 1800-tallet, spesielt i det som i dag er Jomfruøyene, som består av St. Thomas, St. Jan og St. Croix.

Slavene på øyene ble først og fremst brukt på sukkerplantasjene og var i stort flertall på øyene.

I 1754 var befolkningen på de tre øyene på 16.000 mennesker, hvorav 14.000 var slaver, skriver DR.

Danmark solgte koloniene til USA for 25 millioner dollar i 1917. Arven fra tiden hvor paradis-øyene var dominert av nordmenn og dansker henger imidlertid ennå i.

– Drar du til en del steder i Karibien den dag i dag, så ser vi tydelig at arkitekturen er dansk. I tillegg er det mange gatenavn som både har engelske og danske navn, sier Mari Hareide.

Bistand som erstatning

Hun sier at Danmark, den desidert dominerende partneren i Danmark-Norge, nok må ta hovedansvaret for det dansk-norske engasjementet i slavehandelen.

– Andre europeiske land argumenterer med at bistandsmidlene fra Vesten er kompensasjon nok for slavehandelen. Det er et argument som går igjen, sier Hareide.

Fra vårt tidligere broderfolk i sør vil det neppe komme noen beklagelser.

– De ber ikke om unnskyldning, men fremhever at den beste måten man kan beklage slavehandelen på, er å sikre at det ikke skjer igjen. Men det gjør det jo den dag i dag, dog i en annen form, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt