– Det libyske kaoset etter Gaddafi er et mekka for menneskesmuglere

Den 20. oktober 2011 ble Libyas sterke mann gjennom 40 år funnet i et rør utenfor sin fødeby Sirte. Store folkemengder dro den forhatte diktatoren ut av røret mens de filmet det hele med sine mobiltelefoner.

En hel verden kunne være vitne til at Gaddafi blodig og forslått ba for sitt liv der han ble lempet opp på et lasteplan av feirende libyere, som skjøt i lufta av pur glede.

40 år mer undertrykkelse var over. Nå ventet en ny fremtid.

Styrt av militser

– Det første som ble sagt etter Gaddafis fall var at det var for mange våpen i omløp. Man var nødt til å få kontroll over våpnene for å gå videre, det har man ikke klart, sier Libya-kjenner og professor ved Universitetet i Bergen Knut Vikør til NRK.no.

Nå to år etter er nesten hver tiende arbeidsføre libyer knyttet til en av landets mange militsgrupper. Og de stoler hverken på hverandre eller regjeringen.

– Det er altfor mange unge menn med våpen som ikke er i produktivt arbeid i Libya i dag. Dette er en form for skjult arbeidsledighet og selv om landet har en regjering og en nasjonalforsamling som lager budsjetter og gir ut fordringer så blir den fysiske makten på bakken styrt av militsgruppene og de velger om de vil utføre påleggene fra regjeringen eller ikke, sier Vikør.

De forskjellige opprørsgruppene som deltok i borgerkrigen mot Gaddafis regime sitter fortsatt på massive våpenlagre. Og trass i parlamentsvalg og innsettelse av en sivil regjering, nekter de å legge ned våpnene.

Indre maktkamp

For ti dager siden ble landets statsminister Ali Zeidan bortført fra hotellet han bodde på av en gruppe som kaller seg Operasjonssentralen for Libyas revolusjonære.

• Les: – Dette var en maktdemonstrasjon fra militsgruppene

Dette er den samme gruppen som på oppdrag fra innenriksdepartementet har ansvaret for sikkerheten i den libyske hovedstaden.

Et tegn på den interne maktkampen i landet, mener mange.

For maktkampen i kjølvannet av krigen som felte Gaddafi, har de siste årene vært preget av et stort antall rivaliserende militser som nekter å underkaste seg de formelle myndighetene.

– Hovedkonflikten i Libya det siste året har særlig vært mellom grupper som utgjør de formelle myndighetene, og grupper som nekter å anerkjenne dem. Men dersom gruppene på innsiden begynner å slåss seg imellom, er det enda mer foruroligende, sa Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit, som er seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI) til NTB samme dag som Zeidan ble bortført.

• Les: Bilbombe gikk av utenfor svensk konsulat

Ønsker å dele landet

Et annet potensielt stort problem er oljeproduksjonen som nesten har stoppet opp fordi ulike opprørsgrupper kontrollerer store deler av landet. De halvmilitære gruppene kontrollerer også oljehavnene og forsøker å selge olje på det svarte markedet.

– Et av de store spørsmålene fremover er om landet skal være sentralstyrt eller føderalt. Det er sterke føderale krefter som ønsker selvstyre, noe man har forsøkt tidligere i libysk historie uten hell. Dette var også bakgrunnen til oljeboikotten som førte til at inntekten raste den siste måneden, sier Vikør.

– Samtidig så tror jeg at det er nettopp oljen som holder landet sammen. For selv om de sier at oljen i øst skal gå til befolkningen i øst og at oljen i vest går til vest. Så ligger det en styrke i en fellesfordeling og dette binder sammen staten.

Menneskesmugling

Men det er ikke bare oljeproduksjon langs Middelhavskysten av Libya. Her opererer også menneskesmuglere. For 1000 euro får desperate flyktninger fra Afrikas horn og Syria plass i overfylte og skrøpelige båter som setter kursen mot Europa.

• Les: Fra Ghana via Lampedusa til teltby i Berlin

Mange av dem når aldri land.

Bare de to siste ukene har mer enn 400 mennesker druknet på den korte sjøreisen fra Libya til enten Malta eller Lampedusa.

– Libya har i mange år vært en svingdør for flyktninger som vil til Europa. Det har kommet flyktninger fra Afrikas horn spesielt fra Eritrea i en årrekke. Gjennom Libya i håp om å komme videre til Europa, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Richard Skretteberg til NRK.no.

• Les: – Delar av Middelhavet har blitt ein gravlund

Da Gaddafis styrte landet med jernhånd inngikk Italia en avtale om at flyktninger som kom sjøveien fra Libya skulle sendes tilbake slik at Italia skulle slippe å ta dem imot. Dette førte selvfølgelig til at antallet båtflyktninger sank dramatisk.

Nå er virkeligheten helt annerledes.

– Nå er tallene svært høye, hittil i år er det i hvert fall snakk om 32.000 mennesker som har flyktet over til Europa. Nå er også tapstallene så høye at det har ført til internasjonal oppmerksomhet på et problem som egentlig har vart i mange, mange år, sier Skretteberg, som ikke er i tvil om hva som er grunnen.

– Veldig mye av dette skyldes situasjonen i Libya som er svært ustabil. De ulike militsgruppene kontrollerer ulike områder og mange flyktninger som befinner seg i Libya befinner seg i veldig vanskelig sikkerhetssituasjon.

Nå har Zeidan lovet å gjøre noe med menneskesmuglingen og han takket EU tidligere i uka for at de vil bruke 30 millioner euro på av hjelpe libyerne med å gjenoppbygge grensekontrollen.

– Det er mange ting som må gjøres for å løse dette problemet. Det ene er at EU-systemet må skaffe mekanismer slik at man i større grad blir flinkere til å få en ansvarsfordeling når det gjelder å ta imot flyktninger. Der kan for eksempel Norge ta imot flere, men det aller viktigste nå er å redde liv og øke kapasiteten til å drive redningsaksjoner, sier Skretteberg.