Hopp til innhold

Fra Ghana via Lampedusa til teltby i Berlin

Johnson Takyi fra Ghana overlevde den farlige reisen over Middelhavet til Lampedusa. Broren skulle følge etter, men ble en av de over 300 som druknet utenfor den italienske øya tidligere i oktober.

Johnson Takyi bygger telt

Johnson Takyi (t.v.) bygger et telt sammen med andre ghanesere på Oranienplatz i Kreuzberg i Berlin 16. oktober i år.

Foto: John Macdougall / AFP

Johnson Takyi

Johnson Takyi foran teltet han har bygget seg i Berlin.

Foto: John Macdougall / AFP

43 år gamle Johnson Takyi lever sammen med noen andre ghanesere i en midlertidig teltby i Berlin. Der har han bodd det siste halvåret.

Nå forteller han med trist stemme til nyhetsbyrået AFP hvordan han advarte lillebroren om å følge etter ham.

– Jeg sa at han ikke skulle komme. Jeg pleide å si til ham at det ikke fantes arbeid til oss i Europa og at vi kom til å bo på gata, sier Takyi.

Den ni år yngre broren valgte likevel å ta sjansen, og følge etter storebroren på jakten etter den europeiske drømmen.

– Han druknet, han var om bord på båten, forteller Johnson Takyi og referer til båten som sank utenfor den italienske øya Lampedusa 3. oktober i år og kostet over 300 personer livet.

Nyhetsbyrået AFP har tatt kontakt med italienske myndigheter, men de kan hverken bekrefte eller avkrefte at Johnson Takyis bror står på listen over dem som døde i katastrofen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Johnson Takyi

Johnson Takyi poserer i Berlin onsdag denne uken med sitt ønske om arbeid.

Foto: John Macdougall / AFP

Kom i synkeferdig båt

Selv hadde Johnson Takyi reist den samme ruten, fra Libya til Lampedusa i en synkeferdig båt, for to år siden.

– Jeg hadde arbeidet i Libya i seks år, men da regimet til Ghaddafi falt beskyldte de innvandrere fra Afrika for å ha støttet diktatoren, forteller Takyi på gebrokkent engelsk med hjelp fra en lokalpolitiker fra det tyske partiet De grønne.

– I Libya var jeg snekker og jeg tjente nok til å sende penger hjem til familien. Jeg ville ikke komme til Europa, sier han.

Sammen med rundt 100 afrikanere ble han stuet inn i en liten båt midt på natten.

Da han kom frem til Lampedusa etter å ha krysset de drøyt 100 kilometerne over Middelhavet fra Afrika ble han, og de andre på båten, satt i en leir i 12 dager.

Fikk penger for å forlate Italia

Nå sitter Johnson Takyi på fuktige tepper i det tre kvadratmeter store teltet han har bygget seg på Oranienplatz i Kreuzberg i Berlin og forteller om reisen gjennom Europa som brakte ham til Berlin.

– Jeg fikk oppholdstillatelse for ett år og åtte måneder i Italia, sier han.

Oppholdstillatelsen ga ham rett til å reise fritt innenfor de 27 landene som er omfattet av Schengen-samarbeidet.

Han forteller at etter et år uten arbeid i Italia bestemte han seg for å reise til Tyskland i jakten på arbeid, etter at italienske myndigheter ga ham 500 euro for å reise et annet sted.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Johnson Takyi (t.h.)

Johnson Takyi (t.h.) og andre ghanesere i ferd med å bygge teltene der de skal møte den berlinske vinteren.

Foto: John Macdougall / AFP

Kaldt, vått og dårlige sanitærforhold

– I Berlin gikk jeg til å begynne med gatelangs, til jeg møtte noen som tok meg med hit, sier 43-åringen fra Ghana i Vest-Afrika.

«Hit» er en høyst uoffisiell flyktningleir med telt som gir liten beskyttelse mot kulden eller det kraftige høstregnet i Berlin.

Takyis telt, som mangler rennende vann, men er ryddig og rent, har tepper hengende langsmed veggene som isolering.

Flyktninger, de fleste av dem afrikanere som har kommet via Lampedusa, har holdt til i teltleiren i et år mens de krever å få politisk asyl.

Så langt har ikke Takyi sett noe til at ting er blitt bedre, heller tvert imot.

– Vi har ikke lenger dusjer og de mobile toalettene er ikke i god stand, sier han.

Han overlever ved hjelp av veldedige organisasjoner og at noen gir ham klær og mat.

Til tross for at han kjemper for å overleve under tøffe forhold har han ingen planer om å vende tilbake til hjemlandet Ghana.

– Jeg ønsker å arbeide og tjene penger igjen slik at jeg er i stand til å sende noe tilbake til familien min, sier Johnson Takyi.