«Internasjonale organisasjoner, regjeringer og andre gjør rett i å mobilisere, men de kjemper også om posisjoner, og alle hevder at de gjør det som er best for jordskjelvofrene,» skriver på lederplass.
«Det er ingen spydspiss i redningsarbeidet»
«Enkelte organisasjoner hevder til og med at de de er spydspissen i redningsarbeidet. Men fakta er, som vi alle lett kan se, at situasjonen i Haiti er kaotisk, sjokkerende og alt annet en godt organisert,» skriver the Lancet.
The Lancet nevner ingen organisasjoner ved navn i kritikken, og glemmer heller ikke å rose det eksepsjonelle arbeidet som gjøres under vanskelige forhold av hjelpearbeiderne som er på stedet.
Det britiske tidsskriftet skriver at hjelpearbeidet utvilsomt er en egen industri, og at hvor ubehagelig det enn kan høres, så er en nøye undersøkelse av motivene til organisasjonene på sin plass.
«Tilgriset av maktkamp»
«Store hjelpeorganisasjoner er ofte i sterk konkurranse med hverandre,» skriver the Lancet og sammenligner hjelpeorganisasjonene med store selskaper med dårligere rykte.
«Tilgriset av maktkamp og de lite sympatiske kjennetegnene som man finner hos store selskaper, kan store hjelpeorganisasjoner ofte være besatt av tanken på å samle inn penger gjennom eget arbeid.»
For at nettopp deres organisasjon skal samle inn mest penger, er det én ting som gjelder:
«Dekning i mediene er alt for ofte målet for det de gjør. Markedsføring og å vise frem egen logo har for stor viktighet,» skriver the Lancet.
«Tar over for de som kan mest»
Tidssriftet mener også at når de store hjelpeorganisasjonene kommer til rammede områder rundt i verden, går det ofte på bekostning av de organisasjonene med frivillige som jobber fast på slike steder.
«Men kanskje verst av alt er at hjelpearbeidet i feltet enkelte ganger går over i konkurranse uten samarbeid mellom organisasjonene. Dermed får ikke de små frivillighetsorganisasjonene med godt nettverk og som er godt plassert i de rammede landene, gjort sitt gode arbeid,» skriver the Lancet.
