Terroren i Europa rammet oftere før

2015 er blitt kalt «terrorens tid» av flere debattanter i kjølvannet av terroranslagene det siste året. Bare i løpet av den siste måneden slo IS og en IS-tilknyttet gruppe til mot Paris og Beirut, totalt 173 menneskeliv gikk tapt.

Mange land ble for alvor dratt inn i en felles kamp mot terror etter 11. september-angrepet i USA i 2001. Flere europeiske land påtok seg folkerettslige forpliktelser som en del av internasjonalt forpliktende samarbeid, også de landene som ikke selv var blitt rammet av terrorisme.

Men Europa har lang erfaring med terrorisme, lenge før starten på 2000-tallet. Terrorangrepene skjedde oftere og tettere, men også i mer begrensede områder i årene mellom 1970 og 1994.

Nå er nivået av terrorisme lavere enn før, ifølge terrorforsker Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen.

– Hvis man ser på angrepsfrekvens og drapstall på 70- og 80-tallet sammenlignet med 2000- og 2010-tallet i Vest-Europa, ser vi at nivået av terrorisme er mye lavere nå.

– Det er nok dessverre slik at mange har glemt dette, sier han.

Derfor glemmer vi

Engene tror glemselen skyldes at 90-tallet var forholdsvis rolig.

– Det har vært mange voldsomme terrorangrep som man ikke husker lenger. Jeg tror det skyldes at det var en nedgang i antall terrorangrep på 90-tallet. 11. september-angrepet i 2001 kom som et sjokk, deretter terrorangrepet i Madrid i 2004, og anslaget mot transportsystemet i London i 2005.

– Det ga et inntrykk av at dette var noe helt nytt, sier han.

Engene har skrevet doktoravhandling om terrorisme i Vest-Europa.

– Den 11. september kom det en ny global terroraktør på banen. Og da husker vi ikke det som foregikk på 1970- og 1980-tallet i Europa, sier Engene.

16.000 terrorangrep

Ikke siden 2004 har flere mennesker mistet livet i forbindelse med terrorangrep i Vest-Europa enn i år.

Både tallet på døde og skadde så langt i år, er over gjennomsnittet for de siste 45 årene, men fortsatt under nivåene på 70- og 80-tallet.

Toppen i antall angrep ble nådd i 1979, da 1019 terrorangrep ble begått i Europa. Gjennom hele 70-, 80- tallet til midten av 90-tallet skjedde angrepene med en gjennomsnittlig frekvens på cirka ti angrep per uke, ifølge avisen Quartz.

De siste 45 årene er det blitt gjennomført mer enn 16.000 terrorangrep i Vest-Europa, ifølge Global Terrorism Database.

Geografisk begrenset terror

Terrorforsker Thomas Hegghammer mener at nedgangen i terror ikke har vært kolossal, fordi nedgangen hovedsakelig forekom i to land, Storbritannia og Spania.

– Akkurat disse landene har fått det mye bedre. Men for resten av Europa er ikke nedgangen spesielt stor, sier Hegghammer.

Han sier det er viktig å understreke at terroren på 70- og 80-tallet var mer geografisk begrenset, enn den er i dag.

– Mange av tallene på døde i Europa i forbindelse med terror på 70- og 80-tallet er hendelser i Nord-Irland og i Baskerland, og en del aksjoner i tilhørende territorier. Hendelser i Nord-Irlands tilfelle var tilnærmet en krigssone, sier Hegghammer.

Terroren i Spania og England ble møtt med sterke mottiltak i områdene, som er hinsides det politiet vurderer nå, sier Hegghammer.

– Vi snakker om militære tiltak, tortur og massevis av arrestasjoner.

– Avverger flere angrep

I dag er aktørbildet annerledes, og bekymringen mange har for terror er ikke ubegrunnet, mener Hegghammer.

– Det som er nytt nå er at volden ikke er begrenset til ett spesielt område. Folk opplever derfor at terroren kan ramme hvor som helst. Det er en betydelig plottaktivitet i Europa i dag fra jihadistmiljøer, sier han.

– Det har for eksempel vært mange store plott i England, og det er kun godt politiarbeid og tilfeldigheter som har gjort at de ikke har hatt store terrorangrep der de siste årene.

Global terrorism database har ikke statistikk over avvergede angrep. Hegghammer er sikker på at avvergingsprosenten er mye større i dag, enn den var på 70-tallet.

– Sikkerhetstjenestene i dag er blitt mer profesjonelle, mer avanserte og mye større. Hvis sikkerhetstjenestene hadde hatt samme kapasitet i dag som på den tiden, ville vi hatt enda mer terror i dag, sier Hegghammer.

Mange små aksjoner

Terrorismen på 70- og 80-tallet var knyttet til lokale og internasjonale konflikter, geriljakrig og opprørsbevegelser.

– Det var både grupper utenfor Europa som valgte europeiske land å slå til i, palestinske grupper i sin tid, men også grupper fra konflikter som vi har glemt, for eksempel armenske grupper og sikher fra India. I tillegg til den interne terrorismen i mange europeiske land, sier Jan Oskar Engene.

Gruppene «Den irske republikanske armé» (IRA) i Nord-Irland og «Baskerland og frihet» (ETA) i Baskerland, sto for mye av volden som dominerte Europa på 70- og 80-tallet. ETA hadde et mål om å opprette en egen baskisk stat, og IRA en gjenforening av Nord-Irland med resten av Irland.

– Det var en regional, territoriell konflikt innad eller mellom to europeiske land. I tillegg til alle dem som kjempet for ideologiske mål, enten høyreekstreme eller gruppene som ville ha revolusjon. Unntaksvis gjennomførte gruppene veldig store aksjoner, men de gjennomførte små aksjoner ganske hyppig, sier Engene.

Venstreekstreme bevegelser som Den Røde Arme-fraksjonen (RAF) i Vest-Tyskland og De røde brigader i Italia skapte frykt innad i landene. Det gjorde også høyreekstreme grupper.

– Noen av de største angrepene på 70- og 80-tallet var det de høyreekstreme som mistenkes for å ha stått bak. Eksempler på det er angrepet på jernbanestasjonen i Bologna i Italia i 1980 og angrepet på oktoberfesten i München samme år, sier Engene.

– Stadig nye grupper

Tiår for tiår ser man at terrortrusselen både er sammensatt og skiftende.

Terrorisme er ikke knyttet til en enkeltaktør eller en enkelt-ideologi, men et virkemiddel som kan benyttes av mange forskjellige grupper, ifølge Engene.

– Det er stadig nye grupper, nye konfliktområder, ny konflikttematikk som kommer opp og erstatter eldre kilder til terrorisme, sier Engene.

Terrorismen kan arte seg som et problem ved at det oppstår mange små angrep.

– Det kjennetegner terrorismen på 70- og 80-tallet, at det i tillegg til store enkeltaksjoner også var høy frekvens av mindre og mer begrensede angrep fra mange ulike aktører. Totalt sett ble det et ganske høyt nivå, sier Engene.

I år har Frankrike totalt mistet flest mennesker i forbindelse med terror i Europa – det første angrepet i januar mot satiremagasinet Charlie Hebdo, og nå i november, på flere steder i Paris.

– Et dypere problem i dag

Terrorgruppene i dag har en helt annen kompleksitet enn gruppene på 70- og 80-tallet som lekte katt og mus med myndighetene, sier terrorforsker Magnus Ranstorp.

– Terrorgrupper som IS har som mål om så mye død som mulig. Det er ikke som på 70-tallet da gruppene ville ramme myndighetene, næringsliv, eller politikere. Det var ikke den kraften, den kampen innad i terrorgruppene som vi ser i dag. I dag er det et mye dypere problem.

– Flere er redde nå. I dag kan terror skje hvor som helst, når som helst. Terroren skjer ikke lenger bare mot ideologiske mål, sier Ranstorp.

Han tror at dagens terrorgrupper kommer til å ha lenger levetid på grunn av globaliseringen.

– IS og andre terrorgrupper i dag er et speilbilde av hva som skjer i verden. Vi er i et sikkerhetskaos og et sikkerhetsvakuum som har oppstått på grunn av konflikten i Midtøsten.

Artikkelen fortsetter under klippet.

– Føles større og nærmere

Og den nye mediesituasjonen gjør at terror, konflikter og lidelser med økende kraft får innpass i folks liv, sier SINTEF-forsker Petter Bae Brantzæg.

– Det er nettopp nærheten til ofrene som gjør at vi bryr oss og opplever det sterkere enn tidligere. Folk på stedet kan i dag filme det som skjer – de som skjøt og ofrene som flykter. Dette er informasjon vi tidligere var skånet for. Informasjonen blir mer massiv og mer nær enn tidligere, sier Brantzæg.

– Før kunne vi sitte foran Dagsrevyen og si «å så grusomt», og i neste øyeblikk skifte kanal, ofte med en opplevelse av avmakt over ikke å kunne bidra eller med en følelse av at dettet var langt unna.

I dag styrer folk nyhetsstrømmene i stor grad selv.

– Vi kan også være aktive deltagere i det som skjer gjennom å bidra, respondere, videreformidle, engasjere, debattere, aksjonere og donere, og slik komme i kontakt med ofrene og situasjonen på en annen måte enn før, sier Brantzæg.

I tillegg sprer terrorgruppene selv sitt budskap gjennom sosiale medier, noe som gjør at trusselen kommer tettere på, sier han.

– Terrorgruppen IS bruker sosiale medier aktivt til å kuppe emneknagger og spre hat og fryktbaserte meldinger som «vi kommer igjen» og «neste gang blir det verre». De laster opp propagandavideoer, og rekrutterer, sier Brantzæg.

Store terrorangrep i Europa:

Hellas, Middelhavet 12. oktober 1967: En bombe eksploderer om bord på Cyprus Airways flight 284 på vei fra Aten til Nikosia. Flyet styrter i Middelhavet ved Rhodos. Gjerningsmannen er ikke kjent. 66 personer mistet livet.

Sveits, Zürich 21. februar 1970: En bombe eksploderer om bord på Swissair Flight 330 på vei fra Zürich til Tel Aviv og flyet styrter ved Luzern. Gjerningsmennene er ikke kjent. Alle 47 om bord blir drept.

Storbritannia, 4. desember 1971: En bombe eksploderer på McGurks Bar i Belfast. Den unionistiske gruppen Ulster Volunteer Force var ansvarlig. 15 personer mistet livet.

Tyskland, München 5. september 1972: Deltakerlandsbyen med israelske olympiadeltagere angripes av den palestinske gruppen Svart September. 12 personer mistet livet.

Italia, Roma 17. desember 1973: Flyplassen i Roma blir angrepet av væpnede palestinere. Folk på bakken og i et Pan Am-fly blir drept. Et Lufthansa-fly blir kapret med ytterligere tap av menneskeliv. Antall drepte var 30.

Irland, Dublin, 17. mai 1974: Tre bilbomber blir detonert i sentrum av Dublin og en bilbombe i Monaghan. Den unionistiske nordirske gruppen Ulster Volunteer Force
var ansvarlig. 33 mennesker mistet livet.

Hellas, Det joniske hav, 8. september 1974: TWA flight 841 på vei fra Tel Aviv via Aten og Roma til New York styrter i Det joniske hav etter mellomlanding i Aten. Folkefronten for Palestinas frigjøring – Generalkommandoen (PFLP-GC), utpekes som ansvarlig for å ha plassert en bombe på flyet. Alle 88 om bord ble drept.

Spania, Madrid, 13. september 1974: Kafeen «Rolando» rammes av en bombe plassert av den baskiske gruppen Euskadi Ta Askatasuna (ETA). 13 mistet livet.

Storbritannia, Birmingham 21. november 1974: En pub rammes av en tidsinnstilt bombe plassert av den nordirske gruppen Provisional Irish Republican Army (PIRA). 21 mistet livet og 182 ble skadet.

Storbritannia, Kingsmill 5. januar 1976: Væpnede menn fra den nordirske gruppen South Armagh Republican Action Force angriper en minibuss med håndvåpen. Ti personer mistet livet.

Storbritannia, Belfast 17. februar 1978: En bombe plassert av Provisional Irish Republican Army (PIRA) rammer hotell/restaurant. 12 mistet livet.

Storbritannia, Warrenpoint, 27. august 1979: To bomber plassert av Provisional Irish Republican Army (PIRA) dreper 18 britiske soldater i Nord-Irland, samme dag som PIRA tok livet av Lord Mountbatten og tre andre over grensen i Irland. 18 mennesker ble drept.

Italia, Bologna 2. august 1980: Jernbanestasjonen i Bologna rammes av en bombe. Den høyreekstreme gruppen Nuclei Armati Rivoluzionari (NAR) mistenkes for gjerningen. 85 mistet livet.

Tyskland, München, 26. september 1980: En rørbombe detoneres ved inngangen til Oktoberfest-området. Høyreekstremisten Gundolf Köhler, som var tilknyttet den forbudte Wehrsportgruppe Hoffman, anses å ha vært alene om ugjerningen. Han døde selv i attentatet. Totalt 13 personer mistet livet.

Spania, Madrid, 12. april 1985: En bombe rammer restauranten El Descanso. Den libanesiske gruppen Organisation du Jihad Islamique (OJI) knyttes til attentatet. 18 personer mistet livet.

Atlanterhavet 23. juni 1985: Air India flight 182 på veg fra Montreal til London rammes av en bombe og styrter i havet sør for Irland. Sikhorganisasjonen Babbar Khalsa er utpekt som ansvarlig. 329 mennesker mistet livet.

Aten/Malta 23. november 1985: EgyptAir Flight 648 blir kapret av Abu Nidal-organisasjonen (ANO) like etter avgang fra Aten. En egyptisk kommandogruppe stormer flyet. 54 personer blir drept, i tillegg til fire av kaprerne.

Roma og Wien 27. desember 1985: Væpnede menn fra Abu Nidal-organisasjonen (ANO) angriper flyplassen i Roma og dreper 16 mennesker. Samtidig blir flyplassen i Wien angrepet og ytterligere tre personer drept. Totalt ble 19 mennesker drept.

Spania, Barcelona 19. juni 1987: En bilbombe plassert av den baskiske gruppen Euskadi Ta Askatasuna (ETA) rammer et supermarked. 21 mister livet.

Storbritannia, Lockerbie 21. desember 1988: Pan Am flight 103 på vei fra London til New York rammes av en bombe og styrter over Skottland. Libyske agenter holdes ansvarlig. 270 mistet livet.

Storbritannia, Omagh 15. august 1998: En bilbombe rammer en sentrumsgate. Real IRA var ansvarlig. 29 mistet livet.

Spania, Madrid 11. mars 2004: Et titalls bomber rammer forstadstog fire ulike steder i Madrid. En gruppe tilhørende Al Qaida var ansvarlig. 191 mennesker mistet livet og 1850 ble skadet i flere bombeeksplosjoner. Dette er det mest dødelige angrepet i Europa siden slutten av andre verdenskrig.

Storbritannia, London 7. juli 2005: Islamistiske selvmordsbombere angrep tre undergrunnstog og en buss. I tillegg de 52 ofrene som ble drept døde også de fire selvmordsbomberne.

Oslo, Norge 22. juli 2011: En bombe i regjeringskvartalet i Oslo etterfølges av en skytemassaker på den politiske ungdomsleiren på Utøya. Anders Behring Breivik, en høyreekstrem, islamfiendtlig gjerningsmann står bak. 77 mistet livet.

Paris, Frankrike 7.–9. januar 2015: Væpnede jihadister går til angrep på redaksjonslokalene til satirebladet Charlie Hebdo og dreper 12 mennesker. En politikvinne drepes i en separat hendelse påfølgende dag. Dagen deretter dør fire mennesker i et angrep mot et jødisk supermarked. Gjerningsmennene forskanser seg og de tre mister livet. Totalt 17 mistet livet.

Paris, Frankrike 13. november 2015: Væpnede menn går til angrep på seks ulike steder i Paris og i forstaden Saint-Denis. Selvmordsbombere slår til utenfor Stade de France. Menn med automatvåpen går til angrep på kafeer og restauranter i sentrum av byen, der også en selvmordsbomber slår til. Væpnede menn tar seg inn i konsertlokalet Bataclan og angriper publikum. Gjerningsmennene knyttes til IS. 130 mennesker blir drept som følge av angrepene. I tillegg døde sju angripere.

Kilder: Global Terrorism Database, Quartz

Kilde til liste over terrorangrep: Jan Oskar Engene