Det viser en undersøkelse som er utført av to forskere fra University of Liverpool og University College London. Undersøkelsen er offentliggjort i det siste nummeret av tidsskriftet British Journal of Psychiatry.
Essensen i undersøkelsen er at antall selvmord i Storbritannia sank drastisk i forbindelse med terrorangrepene på USA og London i 2001 og 2005, skriver
Selvmordsraten ned 40 prosent
- Da Londons undergrunnsystem og flere busser ble rammet av flere bombeeksplosjoner 7. juli 2005, ble over 50 mennesker drept, og mer enn 700 såret. Få dager senere falt selvmordsraten i England og Wales med 40 prosent.
- Det samme skjedde da den andre bølgen av terror rammet London 14 dager senere. Selvmordsraten 21. juli falt nemlig også med 40 prosent.
- Forskerne ser det samme mønsteret også i forbindelse med at USA ble rammet av det omfattende terrorangrepet 11. september 2001. I de påfølgende dagene var det 40 prosent færre selvmord enn vanlig – også dette i England og Wales.
Ellers i perioden mellom 2001 og 2005 er det ikke funnet eksempler på like store fall i selvmordsraten.
Forskerne har imidlertid ikke funnet bevis på at terrorangrepene hadde noen langvarig innvirkning på hvor mange selvmord som blir begått.
Skaper samhold
Dette underbygger en allerede etablert sosiologisk teori om at selvmordsraten går ned under store nasjonale begivenheter. Dermed trenger det ikke spille noen rolle om det dreier seg om terrorangrep eller fotballmesterskap.
Den viktige fellesnevneren er at det dreier seg om hendelser som skaper nasjonalt samhold, og som gir enkeltpersoner følelsen av å være del av en større gruppe. Dette er en teori den franske sosiologen Émile Durkheim lanserte for over 100 år siden.
Samtidig er forskerne overrasket over at ikke rapporten viste et tydeligere fall i selvmordsraten.
- Det er mulig at effekten ikke var større fordi britene er vant til terrorisme etter flere år med angrep fra IRA. Sjokkverdien av terroristangrep og den psykologiske effekten har kanskje avtatt over årene, heter det i konklusjonen fra forskerne Mario Cortina-Borja og Emad Salib.
