Forfatter: – Sverige er «fredsskadet» og ikke forberedt på en koronakatastrofe

Forfatteren Elisabeth Åsbrink frykter at landet ikke er godt nok forberedt på kriser og at koronaepidemien kan bli katastrofal.

Elisabeth Åsbrink Jakobsen svensk forfatter og journalist

Elisabeth Åsbrink mener svenskene er det hun kaller «fredsskadet» fordi landet ikke har gjennomlevd store kriser eller krig på flere hundre år.

Foto: Fotograf: Joakim Jakobsen

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Sverige har langt flere syke og døde av koronaviruset enn de andre nordiske land. Åsbrink sier til NRK at den svenske strategien baserer seg på tillit.

– De gamle i Sverige rammes hardt av dette viruset. Skal vi likevel kalle det tillit og si at myndighetene vet hva det gjør? Jeg vil stikke en nål inn i den svenske «tillitsboblen» og spørre: Har vi rett til å ta det så rolig?

Sverige har valgt en annen strategi enn andre nordiske land under koronakrisen.

Syke og folk i risikogruppen anbefales å holde seg hjemme, mens myndighetene stort sett har lagt opp til at samfunnet for øvrig skal fungere så normalt som mulig.

Vandret tett sammen i Stockholm under koronakrisen

Folk har vandret tett sammen i Stockholm under koronakrisen. Bildet er fra 4. april.

Foto: Henrik Montgomery / AP

Ikke debatt

Åsbrink kaller Sverige «fredsskadet» og forteller at hun har lånt begrepet fra Georg Klein, en ungarskfødt kreftforsker og forfatter.

– Han var jøde og overlevde Holocaust slik min far også gjorde. Klein sa en gang at svenskene trodde så godt om menneskene at de ikke forventet at noe ondt skulle skje. Han kalte svenskene «fredsskadet».

Åsbrink er forundret over at det ikke finnes noen debatt i Sverige om at de går sin egen vei for å håndtere koronaviruset.

– Hele verden spør om hva Sverige driver med, men hvorfor stiller ikke vi i Sverige det spørsmålet?

I en artikkel i Dagens Nyheter skriver Åsbrink at hun ikke kan frigjøre seg fra tanken om at tillit er et ord som blir brukt for å forskjønne passivitet, forakt for de gamle og lathet.

Hun skriver i artikkelen at det har vært smertefulle katastrofer i Sverige, som drapet på statsminister Olof Palme i februar 1986, forliset til fergen Estonia i 1994, tsunamien i Thailand i 2004 og terrorangrepet i Drottninggatan i Stockholm 2017.

Men Åsbrink konkluderer med at disse hendelsene ikke betød noen umiddelbar risiko for at mennesker over hele landet skulle dø.

Bilder med tillatelse fra Molecular Memory

Bilder med tillatelse fra Molecular Memory

Du kan høre et intervju med Elisabeth Åsbrink i denne utgaven av Urix på lørdag.

Katastrofer i andre nordiske land

Åsbrink minner oss om at de andre nordiske land har nasjonale katastrofer friskt i minnet. Nazistenes okkupasjon er høyst levende kunnskap i både Danmark og Norge. Finland hadde svært vanskelige år under 2. verdenskrig, da de opplevde flere kriger.

– Minnene sitter der. Menneskene husker. De har gravsteder som de besøker. De har slektninger som døde. I Sverige unngikk vi mye av Europas skjebne under 2. verdenskrig, sier hun.

Åsbrink mener dette har preget beredskapen i det svenske folket overfor katastrofer. Svært mange stoler på at myndigheter, eksperter og politikere vet hva de gjør.

– Kan vi virkelig være så trygge og tillitsfulle, kan vi være sikre på at det ikke kan skje katastrofer i Sverige?

Nordisk statsministermøte i Reykjavik

Statsministre ved samme bord, men uten samme strategi mot koronaviruset. Bildet av Stefan Löfven og Erna Solberg ble tatt under Nordisk statsministermøte Reykjavík i fjor.

Foto: Naina Helén Jåma/TT

Basert på tillit

Men Åsbrink understreker at hun er svært positiv til den sterke tradisjonen for at svenskene setter seg ned og blir enige om hvordan ting skal gjøres. Deretter opptrer de i samsvar med det som er bestemt i fellesskap.

– Det er en fin tradisjon. Den fører til stabilitet. Den bygger på konsensus. Den legger grunnlaget for demokratiet. Men det sier også noe om at svenskene er vant til konformitet, sier Åsbrink.

Noe debatt har det likevel vært i Sverige etter Åsbrinks utspill. Statsviteren Leif Lewin har skrevet et forsvar for håndteringen av viruset i Svenska Dagbladet.

Der omtaler han det han kaller «svenskenes mykere koronastrategi» som forenlig med teorien om den sosiale kapital i det svenske samfunnet.

– Vi stoler på at mennesker er opplyste og fornuftige. Å selv ta ansvar i så stor utstrekning som mulig, skaper en større lojalitet enn forbud, som innbyr til overtredelser og omgåelser. Tilliten til makthaverne og myndighetene er stor. Våre historiske erfaringer styrker denne troen, skriver Lewin.

Men han legger til at man likevel ikke kan utelukke at svenskene kan undervurdere risikoen for å rammes av katastrofer.

Statsepidemiolog Anders Tegnell, fra Folkhälsomyndigheten

Mannen som først og fremst har vært de svenske helsemyndighetenes ansikt utad, statsepidemiolog Anders Tegnell, fra Folkhälsomyndigheten

Foto: Janerik Henriksson/TT / Janerik Henriksson/TT

Elisabeth Åsbrink sier at hun er redd for at den måten Sverige håndterer koronakrisen på kan føre til katastrofe.

– Vi har smitten inne på et stort antall institusjoner for eldre. Og det skjer nettopp nå i en situasjon hvor strategien går ut på at vi skal beskytte de eldre. Så jeg er veldig urolig – og det er en uro jeg deler med mange.

Elisabeth Åsbrink er journalist og forfatter.

Hun avslørte nazifortiden til IKEA-gründer Ingvar Kamprad i en av sine bøker. Det ble omtalt i denne NRK-artikkelen.

Hun ble også intervjuet om avsløringene i avisa Vårt Land i august 2012.

I dette NRK-programmet fra september 2016 forteller Åsbrink om sin bok «1947».

Elisabeth Åsbrink bruker sin jødiske bakgrunn og sin fars historie for å beskrive året 1947, året da verden var i endring. Mange overlevende jøder ventet på å komme seg bort fra Europa, og FN bestemte at Palestina skulle deles i to. Ingar Johnsrud er reporteren fra VG som er blitt vår nye kriminelle eksportartikkel, over 20 land har kjøp debuten og nå er bok nummer to her.

Åsbrink bruker sin jødiske bakgrunn og sin fars historie for å beskrive året 1947 da verden var i stor endring.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 21.09.2021
5 552
Smittede siste 7 dager
119
Innlagte
841
Døde
4 075 569
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt