Føler seg mistenkt i butikken fordi hun er svart

WASHINGTON, D.C. (NRK): Under to måneder før presidentvalget drar svarte i USA fortsatt til landets hovedstad for å markere Black Lives Matter. De forteller om systematisk rasisme fra de ble født.

Med familien.

VIL VISE BARNA ENGASJEMENTET: For Kendra Mashack er det viktig at barna får sett Black Lives Matter Plaza i USAs hovedstad med egne øyne.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Sola steker. Selv om vi allerede er godt uti september viser gradestokken nærmere 30 grader. Heller ikke sommerens Black Lives Matter-engasjement ser ut til å ha sunket.

– Det var viktig for familien min å komme ned hit for å se hva som skjer her, sier Kendra Mashack til NRK. Hun har tatt turen til Washington, D.C. sammen med familien fra nabostaten Virginia.

Det er snart fire måneder siden afrikansk-amerikanske George Floyd døde som følge av politivold i Minneapolis i Minnesota. Dødsfallet utløste sinne og store demonstrasjoner i hele USA.

America Protests BLM Mainstreamed

GATE FIKK NYTT NAVN: 16th Street i Washington, D.C. har fått navnet Black Lives Matter Plaza som følge av protestene etter George Floyds død. Bildet er fra en demonstrasjon i hovedstaden i juni.

Foto: Alex Brandon / AP

Fortsatt oppsøker mange de enorme gule bokstavene som ble malt på deler av gata 16th Street i hovedstaden, som går ned til Det hvite hus. Ordføreren ga stedet navnet Black Lives Matter Plaza etter protestene i kjølvannet av 46 år gamle Floyds død.

– Det er en historisk tid, sier Mashack, og forklarer at det er viktig for henne at de tre barna på 7, 17 og 27 år ikke bare lærer om Black Lives Matter ved å se på TV, men får oppleve engasjementet i virkeligheten.

Rasisme hele livet

– Det har vært veldig emosjonelt for meg å være til stede her, selv om vi bare har vært her noen minutter og tatt bilder, sier den afrikansk-amerikanske kvinnen.

Egentlig skulle hun ønske at hun ikke hadde trengt å være her i det hele tatt. At det ikke lenger var nødvendig med markeringer for å fortelle at også deres liv betyr noe.

Over 1000 mennesker blir hvert år drept av politiet i USA, ifølge Mappingpoliceviolence. Svarte har nær tre ganger så stor risiko for å dø i politiets varetekt som hvite. I en undersøkelse utført av Pew Research Center svarer tre av fire svarte at de har opplevd diskriminering eller urettferdig behandling på grunn av sin etnisitet.

Ariana og pappa

FRA VIRGINIA: Kendra Mashacks mann og datteren Ariana var med på turen til Washington D.C. fra nabostaten Virginia.

Foto: Veronica Westhrin / NRK

Kendra Mashack forteller at rasisme er noe hun har kjent på kroppen helt siden hun var liten.

– Hele mitt liv, sier hun, mens mannen og barna nikker.

På hvilken måte?

– Det er så mange hendelser at jeg ikke engang kan huske dem alle. Men for eksempel når du går inn i butikken og noen tror at du skal stjele noe, fordi du er svart, så de passer på deg hele tiden. Og jeg ser at andre ikke blir fulgt med på.

Viktig velgergruppe

3. november er det presidentvalg i USA. Afrikansk-amerikanere er en viktig velgergruppe for begge presidentkandidatene.

Selv om rekordmange amerikanere gikk til valgurnene i 2016, sank nemlig valgdeltakelsen blant svarte for første gang på 20 år ved dette valget, ifølge tall fra US Cencus Bureau. Nå forsøker både demokratenes kandidat Joe Biden og den sittende republikanske presidenten Donald Trump å få denne velgergruppa til å stemme på dem.

Democratic presidential candidate Biden and vice presidential candidate Harris hold first joint campaign appearance as a ticket in Wilmington, Delaware

BIDEN OG HARRIS: Demokratenes president- og visepresidentkandidat.

Foto: Carlos Barria / Reuters

Biden har valgt fargede Kamala Harris som sin visepresidentkandidat. Rett etter at det ble offentliggjort opplevde han økt støtte, ifølge The Hill. I tillegg var han selv visepresident under Barack Obama, USAs første svarte president. Biden-kampanjen har hele tiden hatt som mål å nå svarte velgere, og det var også denne velgergruppa som ble avgjørende for Biden under det fjerde nominasjonsvalget i Sør-Carolina. Tidligere denne uka kom det fram at kampanjen vil gjøre en ekstra innsats for å nå spesielt svarte menn, skriver The Hill.

Biden-rådgiver Symone Sanders understreket at svarte mannlige velgere «har blitt mer desillusjonerte og misfornøyde med det demokratiske partiet de siste årene», ifølge nettstedet.

Svært ulikt syn

Med kampanjen «Black Voices for Trump» forsøker også presidenten å kapre svarte velgere, men det kan bli tøft. Trump vant kun 8 prosent av de svarte velgerne i 2016. Selv mener Trump at han «har vært den beste presidenten for svarte velgere siden Abraham Lincoln».

Men meningsmålinger har vist at kun 10 prosent av svarte velgere, både nasjonalt og i de viktige vippestatene, støtter Trump.

Attendees wear pro-Trump clothing and accessories at President Donald Trump's Black Voices for Trump Coalition rollout event in Atlanta

TRUMP-TILHENGERE: Mennesker antrukket «Blacks for Trump»-T-skjorter på et arrangement i regi av Black Voices for Trump i Atlanta i november 2019.

Foto: Elijah Nouvelage / Reuters

Blant Biden og Trumps velgere er det dessuten svært ulike oppfatninger av hvordan det faktisk er å være svart i dagens USA. I en undersøkelse fra Pew svarer 74 prosent av velgere som støtter Joe Biden at det er veldig mye vanskeligere å være svart enn hvit amerikaner. Blant Trump-velgere mener bare 9 prosent at det er mye vanskeligere å være svart enn hvit. Forskjellen mellom de to velgergruppene i synet på dette spørsmålet er større nå enn i 2016, ifølge undersøkelsen.

Tro på framtida

Kendra Mashack sier at hun ikke bryr seg om hvem som sitter i Det hvite hus, så lenge det er en som samler landet. Hun beskriver den politiske situasjonen i dagens USA som «galskap».

– Jeg skulle ønske vi kunne se at mer ble gjort for å forene oss heller enn å splitte oss. Og det har vi etter min mening ikke sett de fire siste årene.

John Lewis Remembered

GULE BOKSTAVER: Det står skrevet Black Lives Matter i gata som går ned til Det hvite hus i USAs hovedstad.

Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP

Å være svart har preget hele livet hennes. Mashack forteller at hun ble behandlet annerledes på grunn av hudfargen sin som barn, og at forskjellsbehandlingen har fulgt henne gjennom skolesystemet og inn i arbeidslivet. Men hun har tro på framtida.

– Jeg blir inspirert når jeg ser at det ikke bare er svarte her. Når jeg ser alle etnisiteter komme sammen forteller det meg at det er håp. Vi trenger bare flere til å gjøre det.

Mashack sier hun har lært seg å leve med rasismen, lært å justere oppførselen sin for å håndtere den.

– Men vi ser fram til en tid hvor vi ikke lenger trenger å leve sånn, og ber for at det kanskje skjer før vi forlater jorda.

SISTE NYTT

Siste nytt