Havet bruser lett idet bølgene treffer stranden ved Fort Monroe i Hampton i den amerikanske delstaten Virginia. Noen barnefamilier har tatt hit turen for å nyte de siste dagene med sommer, andre er på plass for å markere det som skjedde her for 400 år siden.
Da anløp det første dokumenterte skipet med slaver til det som skulle bli USA her.
– Det markerer begynnelsen på våre vanskeligheter i dette landet, sier Xavier Burton, som har tatt med de to sønnene på 5 og 13 år til en markering av det som skulle bli begynnelsen på 250 år med slaveri i USA.
Føler seg fortsatt ikke som en del av USA
Da skipet «White Lion» anløp en augustdag i 1619 var 20 afrikanere som var tatt til fange i det som nå er Angola om bord. De ble byttet mot mat og varer og sendt videre for å jobbe i private hjem og på plantasjer.
Burton sier det er god læring for sønnene å komme hit og bli kjent med historien. For fortsatt er det tøft å være afroamerikaner bosatt i USA, forklarer han.
– Vi har våre gode øyeblikk. Og vi har våre dårlige. Noen ganger føler jeg at vi er en del av USA, noen ganger føler jeg at vi ikke er en del av USA, sier han og forklarer at han fortsatt ikke føler seg anerkjent som innbygger her.
– Jeg har blitt totalt ignorert i en butikk
Rundt 3/4 av svarte i USA svarer i en undersøkelse utført av Pew Research at de har opplevd diskriminering eller urettferdig behandling på grunn av sin rase eller etnisitet. Og mange av dem NRK møter deler den erfaringen:
– Jeg har blitt oversett, for eksempel når jeg har gått inn i en butikk, forklarer Queen Maat.
Hun er ikledd et hvitt antrekk og er her for å delta på en renselsesseremoni denne dagen. Hun forklarer at hun har blitt urettferdig behandlet både som barn og voksen:
– Jeg har blitt totalt ignorert og de har tatt hånd om noen bak meg når jeg står der rett foran dem, sier hun.
Og det er derfor de har kommet hit. De er her for ikke å glemme brutaliteten og overgrepene som rammet millioner av slaver og å hedre deres minne.
LES OGSÅ:
Etterkommere av slaver
Mange av dem som er her er etterkommere av slaver. Som Diedrich Brown. Hun forteller at tippoldefaren hennes ble født inn i slaveri og så frigjort da han var barn. En historie hun har blitt fortalt gjennom hele sin barndom – og som fortsatt preger henne:
– Vi var heldige og fikk høre historiene hele tiden, forklarer hun.
De fleste amerikanere mener slaveriet fortsetter å påvirke de svartes status i USA i dag, viser undersøkelsen fra Pew Research. Rundt 6 av 10 svarer at arven etter slaveriet påvirker de svartes posisjon i det amerikanske samfunnet i dag enten mye eller noe.
Tippoldefaren tilhørte en plantasje i Nord-Carolina og flyttet så til Virginia. Hennes tippoldefar var blant de heldige. I 1903 ble han eier av et jordstykke, forteller hun. Eiendom som fremdeles er i familien.
– Nå har vi flere hundre dekar som familien eier og fortsatt bor på, forteller hun som sammen med venninnen Sandra Towns mimrer om hvordan de pleide å reise dit og tilbringe sommeren der.
Men de to afroamerikanerne er bekymret for framtida. De føler at de går tilbake nå, snarere enn fremover:
– Jeg levde under borgerrettsbevegelsen. Jeg var collegestudent da og vi så dører åpnes. Og se hva som skjer nå. Det er veldig opprørende. Så å være her har en annen betydning. Når de sier «gå hjem». Vel, dette er hjem. Vi var her før dere. Vi hjalp til med å bygge dette landet, avslutter de to venninnene med en klingende latter og et bredt smil om munnen.