Studentene slo ut presidenten i Sør-Afrika

Da hadde de demonstrert i to uker, stanset universitetene, blokkert parlamentet i Cape Town og ANCs hovedkvarter Luthuli House i Johannesburg, før de samlet seg i bakkene nedenfor Union Buildings i Pretoria, presidentens kontor.

Han satt inne og turte ikke komme ut. Noen studenter fikk derimot komme opp. Deretter kunne han fortelle folket på TV – ikke studentene utenfor – at det blir ikke noe av en 6 prosents økning av studieavgiften neste år. Kampanjen #FeesMustFall lyktes.

Kan man sette landet på ende for noen hundrelapper i året? I Sør-Afrika kan man det, for konflikten har dype røtter. Den handler om Mandelas løfter, ungdoms oppgjør med autoriteter, ANCs sviktende lederskap og en regjering uten for mange skarpe kniver. Men med litt for mange tåregassgranater.

Høyforræderi

Studentene dro til parlamentet i Cape Town sist uke, for å få et ord med presidenten. Men de møtte ikke én folkevalgt representant, derimot et opprørspoliti med hjelmer og skjold, skytevåpen og tunge støvler.

Så gikk politiet til angrep. Noen studenter klarte likevel å ta seg inn i bygningen. Der ble 29 studenter arrestert og siktet for høyforræderi.

Kraftige samanstøytar ved parlamentet i Cape Town

Ingen skarp kniv

Ministeren for høyere utdanning, Blade Nzimande, har lovet utdanning til de fattige. Selv har han en doktorgrad. Han er leder av kommunistpartiet, men deltok knapt i kampen mot apartheid. Han er mer kjent for sin interesse for raske biler og ekstravaganse.

I disse dramatiske uker har han heller ikke klart å snakke med studentene. Jeg så en hjemmelaget plakat, båret av en student i Cape Town: «Blade is not so sharp».

Studentlivets fattigdom

Det koster opp til 40.000 kroner i året å studere i Sør-Afrika. Det gjør studentene til samfunnets fattigste. Sør-Afrika trenger de akademikerne de kan få, og svartes vei til makt og inntekt går gjennom universitetene.

For mange familier er studenten i familien det store livsprosjektet. De ofrer alt, og setter seg i gjeld. De selger hus og bil for å få det til. Noen studenter har gjeld på flere hundre tusen, og vil bli gjeldsslaver resten av livet, uten bil og hus og uten evne til å fø familien.

Dersom de ikke får stipend og gjeldslette.

– Vi spiser maisgrøt hver dag, sier studentene som har vært i gatene. Noen dager spiser vi ikke i det hele tatt. De forteller om kamerater som har begynt å selge dop for å overleve. Noen har tre-fire jobber, jenter blir prostituerte. Hjemme sitter ei enke uten jobb.

Hun kan ikke hjelpe stort. Foreldre med jobb og inntekt har flere studenter å fø. «Jeg er ofte sulten. Det er så ydmykende å tigge», sier en student i statsvitenskap ved Rhodes University i Grahamstown. En historiestudent fra Cape Town spør hvor studieavgiften blir av. «De melker oss». Det er en vanlig oppfatning, også innenfor universitetsledelsen. Regjeringen lar ungdommen betale det den selv burde lagt inn i budsjettene.

Mandelas drøm

Det er tragisk at det er utdanning som har ført ANCs regjering in i en storkonflikt. Det var jo nettopp fravær av utdanning til svarte som gjorde dem til en underklasse. Og det har vært svarte foreldres drøm å se sine barn som akademikere.

Det var Nelson Mandelas løfte; at alle som dugde skulle få høyere utdanning. Det har ANC lovet siden Frihetsbrevet ble vedtatt i 1955. Hvorfor har regjeringen sviktet, spør talløse kommentatorer i avisene. Jacob Zuma, gjetergutten som knapt gikk på skolen, har vist sympati for studentene, helt til de vendte seg mot ham selv. Har han glemt sin egen, og ANCs historie?

Revolusjonens barn

Det er ungdommen i Sør-Afrika som har skapt revolusjon og utvikling. I 1944 opprettet den trette og stivnede frigjøringsbevegelsen ANC sin ungdomsavdelingen, Youth League, med Nelson Mandela i en ledende rolle. Først da kom konfrontasjonene med det hvite mindretallsregimet, og det skapte bevegelse.

På sekstitallet var det en studentleder som brakte kampen mot apartheidregimet til et ytterpunkt; Steve Biko. Og det var skoleungdom som protesterte mot å gjøre boerspråket afrikaans til undervisningsspråk på syttitallet.

Under Soweto-opptøyene i 1976 drepte politiet mer enn sju hundre skolebarn. Det førte til at FNs sikkerhetsråd innførte straffetiltak mot Sør-Afrika.

Born free

Den generasjon som nå demonstrerer kalles «born free», født etter at raseskillepolitikken ble opphevet. De nekter å tie, nekter å ekskluderes, slik deres foreldre måtte. Hit, og ikke lenger. «De viser lederskap når intet annet lederskap er å finne», skriver den uavhengige ukeavisa Mail & Guardian i en hyllest til studentene. Og de har folket, universitetsledelsen og næringslivet bak seg.

Union Buildings

Fredag sto tusenvis av dem, tett i tett, i bakken opp til presidentpalasset Union Buildings. Der sto deres foreldre for 21 år siden; 10. mai 1994 ble Nelson Mandela innsatt som president her. Det bølget i sang og dans, det var fest. Sist fredag var det brennende bildekk og vannkanoner.

Flere slag

Da Zuma til slutt kalte på de unge ledere nede på plenen, og ga dem alt, svarte de: Vi er ikke fornøyd. Vi vil ha fri utdannelse. Studentavgiften skal ikke bare fryses, den skal fjernes. Det er hva som kan bringe Sør-Afrika inn blant verdens viktige land. Og det skal være kvalitetsutdanning; en afrikansk utdanning.

Det skal settes fortgang i arbeidet med å studere afrikansk historie, ikke fortellinger om de britiske helter. Der skal marsjeres igjen.

Rapporten i skuffen

Derfor innkalte Zuma kabinettet og regjeringens finanseksperter søndag. Mandag kom svaret: Det skal bli en overgang til fri utdannelse for de fattigste. Det skjedde noe på det møtet. Midtveis trakk minister Nsimana opp en to år gammel, hemmeligstemplet rapport.

Det var en utredning som viste at det går an, innenfor statsbudsjettet, å finne løsninger for fri utdanning for de fattigste. Rapporten har ligger i ministerens skuff siden mars 2013. Han kunne ikke forklare hvorfor den var hemmelig.

Lesetid

Lørdag var alt rolig. Politiet ryddet opp utenfor Union Buildings. Parlamentet byttet vinduer. ANC feide fortauet foran sitt hovedkvarter. Selv gikk jeg til sentralbiblioteket i Cape Town.

Der var det stuende fullt! Studenter leste og noterte, satt i kollokviegrupper og gransket sine pc-er. Sør-Afrikas fattigste forbereder seg til den utsatte eksamen. Men også til neste oppgjør og demonstrasjon.

Mandelas barnebarn vil aldri gi Jacob Zuma fred.