Vil anerkjenne Palestina – men ikke nå

138 av FNs 193 medlemsland har allerede anerkjent Palestina, blant dem Sverige. Norge er ikke blant dem.

Avstemmingen på Stortinget for Rødt sitt forslag om at Norge også skal anerkjenne Palestina skulle opprinnelig finne sted tirsdag kl. 15.00

Den har nå blitt utsatt til torsdag, ifølge Rødt.

Forslaget ble diskutert tidligere på tirsdag. Under debatteringen av forslaget så det ut til å bli flertall for regjeringens motforslag om å «være forberedt på å anerkjenne, når det kan ha en positiv innvirkning».

– Altfor strategisk viktig

Sannsynligvis blir det altså nei til hovedforslaget, også denne gangen. Det er det flere grunner til, sier seniorforsker ved Prio, Jørgen Jensehaugen, og professor ved Norsk senter for menneskerettigheter, Nils Butenschøn, til NRK.

– Det norske argumentet er at dette er symbolpolitikk som kan ha null eller negativ effekt, sier Jensehaugen.

– Dette spørsmålet er altfor strategisk viktig for regjeringen for å akseptere noe avvik, sier Butenschøn.

Han tror det skyldes blant annet ønsket om et nært forhold til USA forklarer dette.

– Norge har allerede stemt i FN på en måte som avviker fra det USA har gjort, og hvis Norge skulle anerkjenne Palestina, så ville man ytterligere «provosere» USA i dette spørsmålet, sier Butenschøn.

Motforslag fra regjeringen: – Vil være forberedt på å anerkjenne

Regjeringspartiene Ap og Sp kom med et nytt forslag i siste time før voteringen opprinnelig skulle finne sted kl. 15.00 tirsdag.

Regjeringspartienes forslag går ut på at Stortinget skal be regjeringen «være forberedt på å anerkjenne Palestina som en egen stat på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale.»

– Det jeg ikke forstår, er at man ønsker å vente med å anerkjenne Palestina. For hver dag som går, uten at vi gir Palestina fulle rettigheter, så tar Israel mer land, seier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Utenriksminister Espen Barth Eide svarer at det ikke er slik utenrikspolitikken fungerer:

– Om det var slik at jeg ved anerkjennelse faktisk ville gi Palestina alle disse rettighetene, så ville jeg skyndet meg tilbake til departementet med det samme. Det er ikke slik at ved Rødts forslag så får Palestina rettigheter dagen etter. Det må bygges en realitet.

Venstre, MDG, SV og Rødt varsler at de vil stemme for forslaget sekundært – det vil si etter at forslaget de opprinnelig støttet, om å anerkjenne Palestina, har falt.

I tillegg til de nevnte partiene har også Høyre varslet støtte til forslaget.

– Vi vil faktisk at det skal komme en ekte stat, men det må skje på riktig tidspunkt, sier utenriksminister Espen Barth Eide fra talerstolen mens han tar flertallet til etterretning.

Kompromissforslaget fra Ap og Sp ser ut til å ha bredt flertall i torsdagens votering.

Tostatsløsning er målet, men ingen anerkjennelse av Palestina

Regjeringen har flere ganger slått fast at de vil jobbe for en tostatsløsning, selv om flere eksperter har slått fast at det er et ugjennomførbart mål.

Jensehaugen synes det er paradoksalt at man da ikke vil anerkjenne en palestinsk stat.

– Regjeringen jobber for en tostatsløsning, samtidig som de mener at å anerkjenne den andre staten ødelegger for det arbeidet. Det er et åpenbart paradoks.

Jensehaugen sier Norges mål om å ha en forhandlerrolle i konflikten, gjør at man aksepterer at alt skjer på Israels premisser.

– Den situasjonen vi er i nå er fylt med så lite håp, totalt fravær av fredsprosess. Så jeg tenker at alle dytt, selv om de er symbolske, kan vise at vi faktisk støtter tostatsløsningen, sier Jensehaugen.

Stort engasjement

Selv om ekspertene ikke tror forslaget vil gå gjennom, skaper det likeledes engasjement.

Det er varslet nok en demonstrasjon til støtte for Palestina utenfor Stortinget under voteringen.

Over 65.000 personer har skrevet under på en kampanje fra Palestinakomiteen for at Norge skal anerkjenne Palestina.

Aftenposten skriver også at stortingsrepresentant fra Høyre Tage Pettersen har mottatt over 2000 e-poster som oppfordrer ham til å stemme for forslaget.

Hva betyr diplomatisk anerkjennelse?

Det er i høy grad en symbolsk, politisk beslutning, å anerkjenne et annet land som en stat.

– Å få anerkjennelse betyr at man er medlem av klubben av stater, og at denne statens bestemmelsesrett over et territorium blir anerkjent, forklarer Midtøsten-forsker Nils Butenschøn.

Rent konkret åpner det for at Norge oppretter en ekte ambassade i Palestinas hovedstad, og at Palestina kan åpne en ekte ambassade i Oslo. Det betyr også at dialogen mellom de to statene kan være offisiell, for eksempel gjennom statsbesøk.

– Men i realitetene vil dette endre veldig lite. Palestina har allerede en ambassadør i Norge, det er diplomatiske forbindelser. Full anerkjennelse er det eneste som gjenstår, sier Butenschøn.

Men Norge har allerede langt tettere relasjoner med palestinske myndigheter enn med land vi ellers anerkjenner, som for eksempel Bhutan eller Zimbabwe.

Norge anerkjenner også stater som ikke oppfyller alle krav under folkeretten, som for eksempel Kosovo.

Støre i 2015: – Om vi får regjeringsansvar, åpner vi for å anerkjenne en palestinsk stat

Det er Rødt som satte forslaget på dagsorden, allerede i mai i år. Nå, midt under Israels krig mot Hamas, skal saken behandles.

Da forslaget sist ble fremmet i 2015, var det kun SV og MDG som stemte for anerkjennelse. Rødt hadde da ingen representanter inne.

Men flere partier åpnet for det samme, også Arbeiderpartiet, Venstre, og Senterpartiet.

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok i april 2015 at de ville anerkjenne Palestina.

– Hvis vi får regjeringsansvar, åpner vi for anerkjennelse av en palestinsk stat, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Under drøftingen en måned senere, stemte partiet mot, men uttrykte likevel sin støtte.

– Slik situasjonen nå er, mener Arbeiderpartiet og flere andre partier i denne salen at vi bør gå inn for å anerkjenne Palestina, og at en fredsavtale og et FN-vedtak ikke bør være en betingelse, selv om det selvfølgelig er en fordel, argumenterte Arbeiderpartiets Marit Nybakk.

Nå, i 2023, har også Venstre slengt seg på, og sier de vil stemme for.

I andre europeiske land som Storbritannia, Spania, og Frankrike, har parlamentene for lenge siden stemt for uforpliktende vedtak om å godkjenne en palestinsk stat.