Den umulige freden: – Hvis USA vil, så har de virkemidlene som skal til

Tusenvis av sivile dør og verden ser på.

Partene er i full krig. Hamas vil utslette Israel, Israel vil utslette Hamas.

Freden virker både helt fullstendig nødvendig, og helt fullstendig umulig.

NRK har spurt diplomat Kai Eide, Oslo-avtalens forhandler Jan Egeland, Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage og Norges eks-ambassadør i Israel Jon Hanssen-Bauer om hva som må til for å stanse blodbadet og bygge en dialog.

Ingen tillit

Det første poenget ekspertene er enige i, er at det nåløyet verdenssamfunnet nå må tre tråden inn i, er mikroskopisk.

– For det første så har du uforsonligheten, som er på det høyeste nivået du kan tenke deg. Samtidig så finnes det ingen klarhet i bildet om hvem som skal forhandle, sukker tidligere toppdiplomat Kai Eide.

– Det er ingen tillit mellom partene, overhodet. Det er ingen vilje til å snakke sammen, fortviler Jan Egeland, som ellers er opptatt med Flyktninghjelpens arbeid med å prøve å gi nødhjelp til Gaza.

– Det kan godt hende at begge parter bare vil fortsette med en ny runde drap og terror og få det enda verre. Det er kanskje det mest sannsynlige, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.

– Jeg tror det er veldig liten sjanse for å få noen direkte dialog mellom Hamas og Israel. Det vil være indirekte kontakt gjennom Egypt og Qatar, og de prøver å deeskalere konflikten. Men det er ikke lett nå, for det er veldig mye på spill, sier Jon Hanssen-Bauer, Norges tidligere ambassadør i Israel.

Sukket er unisont, men flere av ekspertene ser en ting som kan lede til løsninger: amerikansk press.

USAs viktige rolle

– Selvfølgelig, det krever at USA sier at «nok er nok», sier Eide.

– Nå er det ingen tvil om at det er bare gjennom sterkt eksternt press at man kan få gjennom avtaler mellom israelerne og palestinerne. Da må USA, støttet av europeiske makter, presse Israel. Og så må kombinasjoner av arabiske land og USA presse et splittet palestinsk lederskap, analyserer Egeland.

Henriksen Waage deler oppfatningen. Hun husker hvor umulig det virket å få på plass forhandlingene som ledet til Oslo-avtalene, tilbake på starten av 1990-tallet, frem til USA la om totalt.

– I 1991, så var det sånn at Israel nektet å være med på fredsforhandlinger initiert av sin beste allierte USA. Da sa president George HW Bush (senior) til Israel at «hvis ikke dere Israel nå kommer til dette forhandlingsbordet og gjør som vi vil, da stanser jeg 10 milliarder dollar i pengeoverføringer til Israel.» Det gjorde han, husker Henriksen Waage.

–Hvis USA vil, så har de virkemidlene som skal til. De virkemidlene er det to av: våpen og penger. De kan bruke disse virkemidlene til å by opp på en ny dans i Midtøsten, understreker hun.

Hvem skal regjere i Israel og Gaza?

Jon Hanssen-Bauer tror ikke at USA alene verken vil eller kan presse fram forhandlinger.

– En regjering som føler at de kjemper for sin livsberettigelse og eksistens, den lar seg ikke lett presse til noen avslutning av den oppgaven, sier den tidligere diplomaten.

Han tror løsningen ligger i svært brede samtaler.

– En politisk løsning vil nødvendigvis implisere brede sirkler av enighet mellom, og støtte fra, mange sentrale spillere. Samtidig må israelere og palestinere oppleve at de selv kan leve med løsningene, sier Hanssen-Bauer.

Kai Eide understreker også viktigheten av at partene selv må ta eierskap til fredsprosessen:

– I sånne forhandlinger så er punkt én at de direkte partene må ta eierskap over prosessen. Dette er jo et stort problem, for hvem skal forhandle?

Her peker flere av ekspertene på at det må være en form for maktendringer på palestinsk og israelsk side.

– Begge partene spiller dessverre på det samme dårlige laget. De har gått i en ekstrem, ytterliggående retning, sier Henriksen Waage.

– Man må finne en måte å representere det palestinske folket, sier Egeland.

Sannsynligvis betyr dette den palestinske selvstyremyndigheten PA og den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, som for øyeblikket er uten makt i Gaza.

– PA må overta styret i et samlet Palestina, men vil ikke kunne overta styret av Gaza på toppen av israelske stridsvogner. Den har også dårlig legitimitet og omdømme blant palestinere. Derfor må det en omfattende styrking av PA til og en bred samlingsregjering med basis i PLO for å gjenopprette legitimitet, sier Hanssen-Bauer.

Det samme spørsmålet gjelder for Israels regjering.

Den nåværende ytre høyre-regjeringen ledet av statsminister Benjamin Netanyahu har blitt kritisert for å helle bensin på bålet med brutaliteten i krigføringen og sin oppmuntring til å bygge israelske bosettinger på Vestbredden.

– Du må ha en forhandlingsvillig ledelse i Israel. Det blir ikke lett. Men når dette har gått for langt, og folks vrede over Netanyahu blir på det sterkeste, da må han gå til valg. Da kan det komme en annen regjering, sier Eide.

– For øyeblikket så har vi en regjering som er usedvanlig dårlig skikket og har kommet med mange groteske uttalelser. Men vi har også et sjikt ledere i Israel som overhodet ikke er der. Jeg tror ikke Netanyahu vil bli sittende lenge etter krigen hvis den blir kortvarig, og jeg tror han blir avsatt i løpet av krigen hvis den blir langvarig, sier Hanssen-Bauer.

Våpenhvile og gisselløslatelse

En annen ting som er ytterst nødvendig for å i det hele tatt snakke om fred, er at partene må legge ned våpnene.

– På kort sikt så er det eneste man kan og må få enighet om er en våpenhvile. Det er for tidlig å se langsiktige løsninger. Vi trenger en slutt på bombardementet av Gazas sivilbefolkning og en frigivelse av de israelske gislene, understreker Egeland, og utdyper:

– En slik humanitær våpenhvile må vare lenge nok til at man kan få effektiv beskyttelse av og hjelp til sivilbefolkningen.

Det samme sier Hanssen-Bauer.

– Vi må sikre humanitærhjelp og beskytte sivilbefolkningen i Gaza. Vi må også kreve av Hamas at de frigir gislene, slutter å skyte raketter og beskytter sivile. Når gislene er frigitt, blir det lettere å tenke seg samtaler om våpenhvile.