NRK Meny
Normal

Avkrefter myter om den dramatiske stormingen av Vinterpalasset

For hundre år siden ble Vinterpalasset stormet, etterfulgt av 74 år med sovjetstyre i Russland. Men ikke alt gikk for seg, slik vi har trodd.

Vinterpalasset i St. Petersburg

Vinterpalasset i St. Petersburg er fullstendig restaurert og inneholder en av verdens største kunstsamlinger.

Foto: Jurij Linkevitsj

Stormen på Vinterpalasset natt til 8. november 1917 var starten på 74 år med sovjetstyre i Russland. Men mannen som ledet angrepet, fikk en tragisk skjebne. Han ble skutt under Stalins terror 20 år seinere.

– Det var i dette rommet det skjedde. Her ble medlemmene av den tredje provisoriske russiske regjeringen arrestert.

Natalia Fedelman har tatt NRK og en gruppe andre interesserte med på en kveldsvandring i «de revolusjonæres fotspor», gjennom ganger, store saler og opp trapper i Vinterpalasset i St. Petersburg, til det som en gang het «Den lille spisesalen».

– Det var 16 personer som satt i regjeringen. Men ministerpresidenten, eller statsministeren Aleksander Kerenskij, hadde noen timer tidligere klart å flykte fra Vinterpalasset, så han ble ikke arrestert forteller Fedelman.

Den lille spisesal

"Den lille spisesalen". Det var her den russiske regjeringen ble arrestert av de revolusjonære, klokken 0210 8. november 1917

Foto: Jurij Linkevitsj

Viktig hendelse i verdenshistorien

Stormingen av Vinterpalasset er en av de viktigste begivenhetene i moderne europeisk historie.

De radikale kreftene i russisk arbeiderbevegelse, under ledelse av Vladimir Lenin og Lev Trotskij, erobret makten i den russiske hovedstaden. De skulle sitte med makten i verdens største land fram til høsten 1991.

Dette er utgangspunktet for den store utstillingen «Her ble det skapt historie», som vises i Vinterpalasset i forbindelse med at det er 100 år siden revolusjonen i Russland.

Minnetavle over stormen

En minnetavle som sovjetmyndighetene satte opp etter stormen på Vinterpalasset natt til 8. november 1917.

Foto: Jurij Linkevitsj

Revolusjonen i Russland skulle få stor betydning i hele verden, også i Norge, selv om den de fleste steder ikke førte kommunistene til makten.

Men den viste hva slags kraft som lå i den organiserte arbeiderbevegelsen, og hva som kunne skje hvis ikke samfunnet tok hensyn til en del av deres fundamentale krav, som ordnede arbeidsforhold og en bedre fordeling av godene i samfunnet.

Bygd opp av Katarina den store

Og det var det i dag grønnmalte Vinterpalasset i St. Petersburg, som var i sentrum for begivenhetene. Den gangen, på begynnelsen av 1900-tallet, var det rødmalt, men lå der som et mektig symbol på tsarens makt i Russland. Beundret av noen, foraktet av andre, ikke minst Lenin og hans bolsjeviker.

Det var Katarina den store som på 1700-tallet gjorde Vinterpalasset i St. Petersburg til et av de mest berømte kongehusene i Europa. Det var også hun som startet oppbyggingen av en enorm kunstsamling, som i dag er mest kjent som Hermitagen. Samlingen tar opp størsteparten av plassen i det enorme slottsanlegget.

Natalia Fedelman

Natalia Fedelman mener det har vært mange myter og direkte løgner om hva som skjedde i Vinterpalasset natt til 8. november 1917

Foto: Jurij Linkevitsj

–Men det er en myte at dette var tsarens bolig i tiden før og under revolusjonen sier Natalia Fedelman.

Tsar Nikolaj 2. hadde mange år tidligere flyttet mer eller mindre permanent ut til Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo sør for St. Petersburg.

Den første russiske revolusjonen i 1905 hadde vist for all verden at Vinterpalasset midt i St. Petersburg var altfor utsatt, hvis folket skulle reise seg mot dem som satt ved makten i Russland.

Og det var det de gjorde høsten 1917, i alle fall de mest politisk bevisste blant dem, i de russiske storbyene som Moskva og Petrograd, som St. Petersburg hadde blitt omdøpt til i 1914, i et forsøk fra tsaren på å være patriotisk ved starten av 1. verdenskrig.

Morten Jentoft i Vinterpalasset

Korrespondent Morten Jentoft i en av korridorene i Vinterpalasset i St. Petersburg, der det er hengt opp propagandafaner fra den russiske revolusjonen

Foto: Jurij Linkevitsj

Tsaren trekker seg

Men tsaren var ingen god krigsherre, Russland gikk på nederlag etter nederlag, og den sosiale misnøyen vokste. I mars 1917 trakk tsar Nikolaj 2. seg. Russland ble nå styrt av en midlertidig regjering, der 36 år gamle Aleksander Kerenskij framstod som den sterke mann.

Aleksander Kerenskij

Aleksander Kerenskij i sitt arbeidsrom i Vinterpalasset.

Foto: hermitage.ru

Natalia Fedelman forteller at tsaren før han trakk seg, hadde gitt ordre om at de store salene i Vinterpalasset skulle gjøres om til sykehus. Hun viser oss bilder med hundrevis av sårede russiske soldater, under lysekroner og malerier og der noen av tsarens døtre i sykepleieruniform hjelper til.

–Dette visste også de revolusjonære godt, derfor er det merkelig at de rettet skytset sitt nettopp mot et hus full av syke og sårede, sier Natalia Fedelman.

Sykesal i Vinterpalasset

Flere av de store salene i Vinterpalasset ble under 1. verdenskrig omgjort til sykehus for sårede soldater

Foto: hermitage.ru

Skuddene fra Aurora

Natalia Fedelman ber noen av de mest oppdaterte av oss som er med på denne kveldsvandringen i Vinterpalasset, om å nevne de sentrale tidspunktene for det som skjedde denne sure høstnatten i Petrograd.

Klokkene i «Den lille spisesalen» er stoppet på 0210, som i alle år var det offisielle tidspunktet for den russiske revolusjonen.

I den samme offisielle fortellingen het det at revolusjonen ble satt i gang etter at krysseren Aurora hadde skutt granater mot Vinterpalasset.

Men nyere forskning viser at det skjedde ti på ti om kvelden, altså mange timer før selve stormingen.

Aleksander 2, med bajonetthull

Med på utstillingen er også et bilde av tsar Aleksander 2, med tydelige merker etter bajonetter

Foto: Jurij Linkevitsj

Avkrefter flere myter

Og dette er bare en av mange myter som Natalia Fedelman slår hull på når vi vandrer i de revolusjonæres fotspor.

Den gangen landet het Sovjetunionen, var det selvfølgelig også en utstilling om stormingen av Vinterpalasset her. Da var utstillingen dominert av Vladimir Lenin, den russiske revolusjonens far.

Nikolaj 2. og Lenin

Både den siste tsaren, Nikolaj 2. og revolusjonslederen Vladimir Lenin har fått sin plass på den nye utstillingen i Vinterpalasset

Foto: Jurij Linkevitsj

Han har selvfølgelig også sin plass i dagens utstilling, men den må han dele med mange andre, både tsar Nikolaj 2 og Aleksander Kerenskij, som flyktet fra Russland allerede året etter stormen på Vinterpalasset.

Revolusjonen spiser sine egne

Men mer interessant enn både Lenin og Kerenskij, er det Natalia Fedelman forteller om skjebnen til to av hovedpersonene den natten da bolsjevikene stormet Vinterpalasset, og tok det som ofte kalles den midlertidige russiske regjeringen til fange.

Vladimir Antonov-Ovsejenko

Vladimir Antonov-Ovsejenko ledet angrepet på Vinterpalasset natt til 8. november 1917

Foto: Russian museum of political history

Det var ukraineren Vladimir Antonov-Ovsejenko som ledet angrepet fra bolsjevikenes side, og det var justisminister Pavel Maljantovitsj som formelt overga seg og de 15 regjeringsmedlemmene til rødegardistene.

De ble seinere ført over Neva-floden til Peter-Paulfestningen, der de etter hvert ble satt fri.

Men 20 år seinere skulle Antonov-Ovsejenko og Maljantovitsj dele skjebne, da de begge ble offer for den store terroren i Sovjetunionen. De ble skutt.

Da var mange av de andre som ledet revolusjonen i Petrograd, for lengst tatt av daget eller forvist. Deriblant den militære lederen Lev Trotskij.

Ødeleggelser etter stormingen

På utstillingen vises også bilder av ødeleggelsene etter stormingen av Vinterpalasset

Foto: Jurij Linkevitsj

Show og film

Men stormingen av Vinterpalasset skulle bli en offisiell russisk, og seinere sovjetisk, myte.

I 1920 ble hendelsen rekonstruert gjennom et enormt show, sannsynligvis verdens første i sitt slag, med 1000000 tilskuere til stede.

Bilder som mange trodde var fra selve stormingen av Vinterpalasset i 1917, var i virkeligheten tatt under denne rekonstruksjonen.

Stormingen av Vinterpalasset

Dette bilde av stormingen av Vinterpalasset ble tatt i forbindelse med rekonstruksjonen i 1920

Foto: hermitage.ru

I 1927 kom så Sergej Eisensteins film – Oktober – Ti dager som rystet verden, en film som fullstendig fordreide hendelsene slik de i virkeligheten var ifølge Natalia Fedelman.

–Til filmen hadde Eisenstein plukket B-skuespillere og amatører til dem som framstilte den midlertidige regjeringen, mens alle de revolusjonære ble framstilt av den tidens beste sovjetiske skuespillere. Og den fyllefesten som fulgte da bolsjevikene tok seg ned i vinkjelleren i Vinterpalasset, ble det selvfølgelig ikke fortalt så mye om, sier Fedelman.

I dag prøver altså museet Hermitagen i St. Petersburg å vise oss hendelsene noenlunde slik de var.

Uten å skjønnmale tsar-styret eller kaste alt det som Lenin og hans bolsjeviker kjempet for den gangen, over bord.

Og uansett om hvor mye som har vært fordreid og seinere feiltolket, stormingen av Vinterpalasset og den russiske revolusjonen er en av de mest dramatiske hendelsene i moderne historie. En hendelse med store konsekvenser for resten av verden.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt