Store demonstrasjoner på Cuba: – Folk har mistet frykten for regimet

– Jeg har ikke sovet i natt. Jeg har grått, jeg har ledd og jeg har bannet. Jeg har så mange følelser: Det er både glede, frykt og stolthet.

Det sier norsk-cubanske Daiamy Ross til NRK. Hun har bodd i Norge i 17 år og har snakket med familie og venner på Cuba i hele natt.

Søndag opplevde hun det hun har drømt om i mange år: flere tusen cubanere gikk ut på gatene i den største demonstrasjonen mot regimet siden revolusjonen i 1959.

– For første gang tør cubanere flest å vise sine meninger og stå imot diktaturet. Det har vi aldri sett før, sier Ross.

Cuba-kjenner: – Nå har Cuba våknet

Protestene begynte i San Antonio de los Banos, der president Miguel Díaz-Canel nettopp hadde vært på besøk. Det er en liten by med 50.000 menneske sørvest for hovedstaden Havanna. Etter hvert spredde protestene seg til hovedstaden Havanna og til store deler av landet.

– Nå har folk våknet. Dette er et enormt uttrykk for frustrasjon og motstand etter flere tiår med undertrykkelse og vanstyre på Cuba, sier Ståle Wig, forsker i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og Cuba-kjenner.

Han forteller at frustrasjonen har toppet seg de siste månedene.

– Det er matmangel og knapt med brød. Folk står flere dager i kø for å få tak i de helt grunnleggende dagligvarene, forteller Wig.

I tillegg er det stadige strømbrudd og stor mangel på medisiner.

– Det er som er nytt nå, er at alle slags folk var ute i gatene. Både unge, gamle og folk i rullestol. De har mistet alt og nå har de også mistet frykten for å demonstrere, sier Wig.

Store politistyrker var ute for å prøve å stoppe protestene. De brukte pepperspray og flere av demonstrantene ble arrestert. Men det er også bilder av demonstranter som står på taket på politibiler og vifter med cubanske flagg.

Flere filmet under demonstrasjonene og la det direkte ut på sosiale medier. Etterpå ble nettet stengt ned av cubanske myndigheter for å forsøke å kvele protestene.

Mandag var det rolig i Havanna. Politiet var likevel mannsterkt til stede, blant annet ved parlamentsbygningen, der mer enn tusen samlet seg dagen før. Det var også regelmessige brudd i mobilnettet, den eneste måten mange cubanere kan koble seg til internett på.

Mistet turistinntekter

Cuba har slitt økonomisk i mange år, og koronaepidemien har dramatisk forverret forholdene. Noen av de viktigste inntektskildene i landet har vært turisme og at folk i utlandet sender penger hjem. Begge disse pengeflommene har tørket inn under pandemien.

– Statskassa er tom, sier Ståle Wig.

Samtidig er landet inne i den verste fasen så langt i koronapandemien med nye rekorder på antall smittede og døde.

Frustrasjonen over regimet har bygd seg opp gjennom lengre tid. Blant annet har kulturarbeidere lenge protestert, og flere har blitt arrestert og beskyldt for å være agenter for USA.

– Folk er møkk lei av politiske restriksjoner. Det som skjer nå, er tegn på at legitimiteten til de cubanske myndighetene er på et bunnivå, sier Vegard Bye, en av Norges fremste Cuba-forskere.

President Miguel Díaz-Canel er den første presidenten i landet etter Fidel Castro, som ledet revolusjonen i 1959, og broren hans, Raul, som overtok etter at Fidel Castro gikk av.

De to Castro-brødrene hadde støtte fra mange, spesielt i den eldre generasjonen som opplevde revolusjonen. Nå kan det være tegn på at støtten er i ferd med å forsvinne hos flere.

– Det går en smertegrense for den cubanske revolusjon. Hvis de mister taket på gatene, da er revolusjonen tapt, sier Bye.

Presidenten mener USA står bak

President Miguel Díaz-Canel som også er leder for kommunistpartiet i landet, beskylder USA for å stå bak uroen i en tale til nasjonen via TV søndag ettermiddag.

Han sa at det var de økonomiske sanksjonene som er innført av USA som er hovedårsaken til den økonomiske krisa.

Presidenten ba i talen «de revolusjonære» om å gå ut i gatene og «konfrontere provokatørene».

– Det er en farlig situasjon. Myndighetene har signalisert at de vil bruke alle mulige midler for å ta tilbake kontrollen, sier Wig.

Han forteller at han natt til mandag, norsk tid, så militærkjøretøy og soldater på vei inn i hovedstaden Havanna.

– Jeg tror det vil bli en kraftig respons fra regimet, sier Wig.

Norsk-cubanske Ross sier det som skjer nå er historisk og hun krysser fingrene for landet sitt:

– Jeg drømmer om at cubanere skal få samme muligheter som Norge har gitt meg: frihet, demokrati med retten til å velge sin egen president og at folk har penger å leve av.