Aksjonen ble koordinert av Europol, og i tillegg til politiet i en rekke europeiske land har også kinesiske, søramerikanske og amerikanske politimyndigheter deltatt.
Av de nordiske landene er det kun Danmark som er med i år.
Operasjonen «In our sites» (IOS) ble innledet i 2014 og har siden da vokst i omfang.
I år slo politisamarbeidet til for niende gang mot den stadig økende mengden av nettbutikker som selger piratkopier av kjente produkter.
Europol har tatt beslag i og stengt 33.654 nettadresser som ble brukt til å formidle alt fra falske legemidler og elektronikk til piratkopierte filmer, tv-serier, musikk og programvare, skriver de i en pressemelding.
Norge ikke med
I tillegg har politiet pågrepet 12 personer, fryst mer enn én million euro (nær 10 millioner norske kroner) på flere bankkontoer og stengt betalingsløsninger og en datapark som ble brukt til å framstille kryptovaluta.
Det er ikke kjent hvilken nasjonalitet de pågrepne har, men den irske allmennkringkasteren RTE skriver at fire av personene ble pågrepet i Irland i september i år.
Til tross for økt fokus på problematikken med piratkopierte varer, øker omfanget stadig.
Sist IOS slo til mot bransjen var i fjor og da ble 20.520 nettsider stengt ned. Da deltok også norsk politi i aksjonen.
– Ikke et eneste av disse domenene var registrert med det norske toppdomenet «.no». Det kan skyldes at det kun er norske borgere eller foretak som kan benytte dette, sier førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik i Økokrim til NRK.
I andre land, blant annet Danmark, kan man registrere domener med landets toppdomene uten å ha noen nasjonal tilhørighet.
– Generelt er det ofte tidligere registrerte domenenavn som har vært svært populære, som benyttes til salg av piratkopierte varer. Forskning har avdekket at kjøp av disse tidligere registrerte domenenavnene skjer ved automatiske prosesser og at det er noen få aktører som står bak disse, sier Harbo-Lervik.
Lov til privat bruk
I Norge er det i utgangspunktet lov å innføre piratkopierte varer til privat bruk.
Men i september i år ble kvinne dømt i Oslo tingrett til å betale nesten 20.000 kroner i erstatning til veskeprodusenten Louis Vuitton, etter at hun bestilte tre piratkopierte vesker og lommebøker.
Kvinnen hevdet piratkopiene var ment for døtrene hennes, men tingretten trodde ikke på forklaringen siden produktene var adressert til en butikk registrert på kvinnens enkeltmannsforetak.
Harbo-Lervik sier Økokrim har økt fokus på piratkopiering og andre krenkelser av immaterielle rettigheter:
– Men som for all annen økonomisk kriminalitet er det politidistriktene som i utgangspunktet skal håndtere straffesakene også innenfor dette kriminalitetsområdet. Vi har også en dialog med Tolletaten hva gjelder dette kriminalitetsområdet.
Stoler til 300.000 kroner
Seniorrådgiver i Tolldirektoratet, Elisabeth C. Nettum, sier det er en prioritert oppgave for Tolletaten å holde skadelige varer borte fra det norske markedet.
– Falske varer bestilles på Internett og ankommer Norge i store mengder hver eneste dag. Vi kontrollerer og beslaglegger store og små partier med falske varer hver dag, sier Nettum.
Hun forteller at de hittil i år har vi hatt flere store saker, blant annet en sak som omhandlet ti piratkopierte designstoler til en verdi av nærmere 300.000 kroner. I en annen stor sak beslagla Tolletaten 2300 falske capser, 1100 piratkopierte solbriller og 325 bamser som ikke var CE-merket.
– Tolletaten har ikke noe oversikt over hvor mange falske varer som kommer til Norge, men netthandelen til Norge er økende, sier Nettum.
