Stoltenberg: Nato vil reagere hvis Sverige og Finland trues militært

Jens Stoltenberg gir NRK et eksklusivt intervju i Nato-hovedkvarteret i Brussel.

Natos generalsekretær understreker at Sverige og Finland er i en mye bedre sikkerhetspolitisk situasjon nå enn da de i fjor søkte om medlemskap i forsvarsalliansen.

Nato vil reagere

Han viser til at de to landene har fått tosidige sikkerhetsforsikringer fra en lang rekke Nato-land som en del av medlemskapsprosessen. De har kommet fra USA, Storbritannia, Tyskland og andre.

Nato har også økt sitt nærvær i området der Sverige og Finland ligger.

Ifølge Stoltenberg har Sverige og Finland nå status som inviterte. Det vil si at de deltar i Natos møter, i det politiske samarbeidet. De blir mer og mer integrert i de militære strukturene, påpeker generalsekretæren.

– Derfor er det utenkelig at det skal være noen militære trusler mot Sverige og Finland uten at Nato reagerer, sier Stoltenberg.

– Krevende situasjon

Ifølge Stoltenberg var det klart på forhånd at brenningen av koranen utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm ville føre til problemer for sluttføringen av medlemskapsprosessen for Sverige.

– Samtidig mener jeg at det bør være mulig for det tyrkiske parlamentet å godkjenne medlemskapsprotokollen for Sverige. Fordi det vil være en fordel for hele Nato, også for Tyrkia, at vi får Sverige og Finland som medlemmer, understreker Stoltenberg.

Generalsekretæren sier at det er en krevende situasjon. Men han viser til at Tyrkia og president Erdogan var med på å invitere Sverige til å bli medlem av Nato. Tyrkia har også undertegnet medlemskapsprotokollen. Det er den protokollen som er godkjent av 28 av Natos 30 medlemsland, sier Stoltenberg.

Han mener at Tyrkia ser fordelen av at Sverige blir medlem.

Stoltenberg påpeker at denne medlemskapsprosessen har gått svært fort, det er den raskeste prosessen i Natos moderne historie. Vanligvis tar det mange år fra man søker til man blir medlem.

– Jeg er trygg på at Finland og Sverige blir medlemmer, spørsmålet er når, sier generalsekretæren.

Sterke reaksjoner

Den høyreekstreme dansksvenske politikeren Rasmus Paludans brenning av koranen sist lørdag har forårsaket store reaksjoner i den muslimske verdenen, blant annet i Tyrkia.

Den 23. januar sa Erdogan at Sverige ikke kan regne med Tyrkias støtte i søknaden om Nato-medlemskap.

Bakgrunnen var at Sverige ikke hadde stoppet Paludans koranbrenning.

Den tyrkiske presidenten kritiserer også svenske myndigheter for å tillate kurdiske grupper å demonstrere, blant dem Kurdistans arbeiderparti (PKK).

PKK har ført en langvarig væpnet kamp i Tyrkia der de er stemplet som terrororganisasjon og forbudt. EU og USA har også PKK på sin terrorliste.

Tyrkia krever også at Sverige utleverer 130 personer som anklages for å være tilknyttet PKK og Gülen-bevegelsen, som president Recep Tayyip Erdogan mener sto bak kuppforsøket mot ham i 2013.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson slo tidligere i måneden fast at Tyrkia stiller krav Sverige ikke kan etterkomme.

– Krig er uforutsigbart

En rekke Nato-land har gått inn for å forsyne Ukraina med kraftige og moderne vestlige stridsvogner. Kritiske røster sier at det kan føre til en opptrapping av krigen. Stoltenberg mener at Nato ikke har noe valg.

– Krig er farlig og krig er uforutsigbart. Derfor finnes det ingen risikofri løsning når det gjelder hvordan Nato skal støtte Ukraina, sier Stoltenberg.

Men han mener at dersom vestlige land slutter å støtte Ukraina så vil landet slutte å være en selvstendig demokratisk nasjon i Europa.

Ifølge Nato-sjefen vil det sende en veldig klar beskjed til president Putin og andre autoritære ledere om at når de bruker militær makt, så oppnår de det de vil. Og at Nato og verdens demokratier ikke har kraft og evne til å stå opp mot autoritære makter.

– Det er en farlig beskjed, det er en tragedie for ukrainerne. Det gjør verden farligere og oss mer sårbare. Derfor er det i vår sikkerhetsinteresse å støtte Ukraina, understreker generalsekretæren.