Armenias statsminister går av: – Jeg har gjort en feil

MOSKVA (NRK): Statsministeren i Armenia trakk seg mandag, etter mer enn ti dager med voldsomme protester i hovedstaden. Det er likevel uklart om det vil føre til større politiske endringer i det strategisk viktige landet i Kaukasus.

ARMENIA-POLITICS-OPPOSITION-PROTEST

FEIRET: Demonstranter feiret mandag ettermiddag avgangen til statsminister Serzj Sarkisjan i gatene i Armenias hovedstad Jerevan.

Foto: VANO SHLAMOV / AFP

Det var voldsomme jubelscener på den store republikkplassen i sentrum av Armenias hovedstad Jerevan, da det mandag ettermiddag ble kjent at landets statsminister og leder siden 2008, Serzj Sarkisjan, hadde valgt å trekke seg.

«Dere har vunnet, dere stolte borgere av Armenia», skrev opposisjonslederen Nikol Pasjinjan på sin Facebook-side.

Den 42 år gamle Pasjinjan har ledet protestene i Jerevan og framstår nå som en samlende kraft for dem som har presset fram maktskiftet i Armenia, selv om partiet hans fikk under 10 prosent av stemmene i det siste parlamentsvalget.

ARMENIA-POLITICS/PROTESTS-PRIMEMINISTER

LEDET AN: Nikol Pasjinjan har ledet an i protestene i Armenia.

Foto: HAYK BAGHDASARYAN /PHOTOLURE/ / Reuters

Fra president til statsminister

Demonstrasjonene har pågått i elleve dager og har flere ganger ført til voldsomme sammenstøt med politiet. Rundt 300 personer er arrestert i forbindelse med protestene.

Hovedskytset har vært rettet mot valget av 63 år gamle Sarkisjan til ny statsminister, etter at han siden 2008 har vært landets president. Ifølge den armenske grunnloven var det umulig for Sarkisjan å fortsette som president.

Men i stedet sørget han for å overføre en stor del av presidentens fullmakter til statsministeren, og han kunne dermed i praksis fortsatt som landets leder livet ut.

«Jeg har gjort en feil»

Men dette blir det nå ikke noe av.

«Jeg trekker meg fra landets lederskap og som statsminister. Jeg har gjort en feil», heter det i en uttalelse som ble sendt ut fra Statsministerens kontor mandag ettermiddag.

ARMENIA-POLITICS/PROTESTS

TI ÅR: Serzj Sarkisjan har styrt Armenia siden 2008.

Foto: DENIS BALIBOUSE / Reuters

Tidligere statsminister og Sarkisjans nære allierte, Karen Karpetjan, overtar som midlertidig statsminister inntil landets parlament velger en ny leder for regjeringen.

Mandag ettermiddag ble det klart at også regjeringen i Armenia trekker seg.

Soldater gikk over til opposisjonen

Tusenvis av demonstranter fikk mandag formiddag støtte fra flere hundre ubevæpnede soldater, og det var trolig dette som til slutt gjorde at Sarkisjan valgte å trekke seg.

Selv om sjefen for de væpnede styrkene i Armenia sa at de ville holde seg unna konflikten, var det tydelig at Serzj Sarkisjan var i ferd med å miste grepet også om de militære. Hvis han ikke trakk seg kunne det gå mot full konfrontasjon i det lille fjellandet i Kaukasus, med knappe tre millioner innbyggere.

Armenia Protest

SENTRUM: Republikkplassen i Jerevan har vært sentrum for protestene i landet de siste 11 dagene.

Foto: Grigor Yepremyan / AP

Korrupsjon og maktmisbruk

Bakgrunnen for konflikten er kritikk fra opposisjonen i landet om omfattende maktmisbruk og korrupsjon. Serzj Sarkisjan og hans støttespiller har samtidig sagt at de bare representerer folkeviljen fordi regjeringspartiet fikk flertall ved parlamentsvalget i 2017.

Når Karen Karapetjan nå overtar som midlertidig statsminister, og det styrende partiet har flertall i parlamentet, er det uklart om dagens hendelser kommer til å få avgjørende innflytelse på forholdene i Armenia framover.

«Svært viktig for Russland»

Armenia har tradisjonelt vært en nær alliert av Russland i Kaukasus, og Serzj Sarkisjan har hatt et svært godt forhold til den russiske presidenten Vladimir Putin. Armenia er også med i den russisk-ledede euroasiatiske unionen.

Putins pressekontor sendte mandag ut en melding der man skrev at «Armenia er et svært viktig land for Russland». Russland har blant annet to militærbaser i Armenia.

Armenia har helt siden før Sovjetunionens oppløsning i 1991 ligget i en blodig konflikt med Aserbajdsjan om området Nagorno Karabakh. I dag er Nagorno Karabakh under full armensk kontroll, men det er jevnlige konfrontasjoner, og i april 2016 ble trolig mer enn 100 soldater og sivile drept i løpet av fire dager med kraftige sammenstøt.

– Kan utnyttes

Begge parter i den politiske konflikten innad i Armenia de siste dagene, sier at de står sammen når det gjelder forholdet til Aserbajdsjan.

Fra den armenske regjeringen har det imidlertid flere ganger vært uttalt at opposisjonens demonstrasjoner lett kan utnyttes av Aserbajdsjan til å foreta nye angrep i Nagorno Karabakh.

SISTE NYTT

Siste nytt