Frykt for ny storkonflikt i Kaukasus

De siste dagenes kamper i og rundt Nagorno-Karabakh er de hardeste siden 1994.

I tiden som har gått siden en våpenhvile ble inngått, har det regelmessig vært mindre sammenstøt. Men nå har det skjedd noe nytt i den sovende konflikten mellom de to erkefiendene Armenia og Aserbajdsjan.

Historiske røtter

Motsetningene mellom de to landene går mer enn hundre år tilbake i historien.

Armenia er kristent, og landets kirke skal ifølge tradisjonen ha blitt grunnlagt av to av apostlene som misjonerte i landet i årene 40-60 etter Kristus.

Aserbajdsjan er muslimsk, og har opp gjennom historien vært under innflytelse fra Tyrkia og Persia.

Nagorno-Karabakh har tidligere vært en del av Armenia og Persia, området har vært underlagt Russland og ble senere en del av den sovjetiske republikken Aserbajdsjan.

Armenere fra Midt-Østen flyttet til Nagorno-Karabakh, og regionen fikk etter hvert et armensk flertall.

Da det eksploderte

På slutten av 1980-tallet stemte det regionale parlamentet i Nagorno-Karabakh for å bli en del av Armenia.

Da begynte den væpnede konflikten.

Om lag 25 prosent av innbyggerne var etniske aserbajdsjanere og de flyktet fra Nagorno-Karabakh.

De etniske armenerne flyktet fra resten av Aserbajdsjan.

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, ble kampene enda verre.

30 000 mennesker livet i løpet av årene med væpnet konflikt.

Russland var i 1994 med på å forhandle fram en våpenhvile, der Armenia kontrollerte Nagorno-Karabakh og områdene mellom enklaven og grensen mellom de to landene.

Skylder på hverandre

Det er litt uklart hvorfor en ny og dramatisk runde i kampene kommer akkurat nå, men begge sider sier at det var motparten som begynte å skyte.

Aserbajdsjan sier at landet innførte en ensidig våpenhvile i dag, men armenerne hevder at kampene fortsetter.

Det olje- og gass-rike Aserbajdsjan har de senere år brukt like store summer på å bygge opp sine militære styrker som Armenia har som statsbudsjett. Det melder nyhetsbyrået AFP.

Myndighetene i Aserbajdsjan har gjentatte ganger truet med å ta tilbake kontrollen over Nagorno-Karabakh hvis forhandlingene ikke fører til noe.

Russland selger våpen til begge parter, men samarbeider nærmere med Armenia.

Russerne har en egen militærbase i den nordlige delen av landet.

Les også: Minst 30 drepte i kraftige kamper i Nagorno-Karabakh

Internasjonal bekymring

FN ber begge parter om å inngå en øyeblikkelig våpenhvile og om å respektere våpenhvileavtalen fra 1994.

Det gjør også Russlands president Vladimir Putin.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, ber om det samme.

«Vi fordømmer på det sterkeste bruk av makt og beklager de meningsløse tapene av liv, også blant sivile», heter det i en uttalelse fra OSSE ifølge BBC.

USAs utenriksminister John Kerry ber Aserbajdsjan og Armenia om å gjenoppta fredsforhandlingene. Han understreker at det ikke finnes noen militær løsning på denne konflikten.

Støtter Aserbajdsjan

Tyrkias president sier at han vil støtte Aserbajdsjan i konflikten som landet har med Armenia.

– Vi ber om at våre aserbajdsjanske brødre seirer i disse sammensøtene. Vi vil støtte Aserbajdsjan til det siste, sier president Recep Tayyip Erdogan.

Han mener at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har undervurdert situasjonen.

Tyrkia har tette språklige og kulturelle bånd til Aserbajdsjan.

Tyrkerne har ingen diplomatiske forbindelser med Armenia på grunn av uenighet om det Armenia mener var massedrap på armenere under Det osmanske riket.

Tyrkia har også stengt sin grense til Armenia, noe som har påført armenerne store økonomiske tap.

Les også: 1,5 millioner armenere ble drept – Tyrkia benekter folkemordet

Les også: UD: Armenia-drap er historie

Fare for storkonflikt

– Potensialet for et alvorlig utbrudd av kamper har aldri vært større, skriver analytiker Thomas de Waal ved Carnegie Europe på sin blogg.

Han viser til at begge sider har bygd opp sine militære styrker.

– Det er sannsynlig at Aserbajdsjan vil forsøke å endre situasjonen i sin favør med en begrenset militær offensiv, mener de Waal.

Han hevder at aserbajdsjanerne har størt interesse av å sette i gang kampene.

– Det farlige aspektet ved dette er at når de er kommet i gang, så kan militære operasjoner i dette konfliktområdet lett eskalere og komme ut av kontroll.