Hopp til innhold

Hva kan nå skje i Hellas?

Usikkerheten råder igjen i Hellas – og Europa – etter at greske velgere valgte politikere som er motstandere av den dikterte innstrammingspolitikken og de inngåtte redningsavtalene. Spørsmålene er mange og de sikre svarene er få.

Carolos Papoulias og Antonis Samaras

President Carolos Papoulias gav i dag oppdraget om regjeringsdannelse til Antonis Samaras. Om han lykkes er en annen sak.

Foto: ARIS MESSINIS / Afp

Til sammen har partiene som er imot de internasjonale redningspakkene med sine knallharde økonomiske innstrammingskrav fått 60 prosent av stemmene og 151 av de 300 setene i den nye nasjonalforsamlingen, altså et knapt flertall.

Det har ført til nok en runde med spekulasjoner om fremtiden, om landet nå går den strake veien til konkurs eller kommer til å bli tvunget ut av eurosonen.

Hvem får oppgaven med å danne regjering?

Både greske og internasjonale kommentatorer og politiske forskere mener det å få dannet en ny regjeringen i Hellas ut fra valgresultatet, er nærmest umulig. Men forsøke må de.

President Karolos Papoulias gav først lederen for det konservative partiet Nytt Demokrati, Antonis Samaras, oppdraget med å danne regjering.

Nytt Demokrati ble det største partiet i den nye nasjonalforsamlingen, med 19 prosent av stemmene. Selv om partiet gikk tilbake fra 33 prosent i 2009, ble det likevel ikke så hardt straffet av velgerne som sosialistene, som måtte se oppslutningen rase fra 44 til 13 prosent.

Nytt Demokrati og Sosialistpartiet har siden november sittet sammen i krisekoalisjonsregjeringen under ledelse av teknokraten Lucas Papademos.

De to partiene, som har styrt Hellas på skift siden 1974, har til sammen 149 seter i nasjonalforsamlingen, takket være at Nytt Demokrati fikk «bonuspotten» på 50 seter, som tilfaller største parti. Men det er ikke nok til å kunne drive gjennom reformprogrammet de sammen i regjering har forpliktet seg til.

Partileder Samaras sa før valget at han ikke aktet å danne en ny samlingsregjering med Sosialistpartiet, men modererte seg få timer etter valgseieren.

Sosialistpartiets leder Evangelos Venizelos, som var finansminister i fellesregjeringen, åpner for at partiet kan være villig til å delta i en ny kriseregjering. Men han mener den nye regjeringen må være bredere enn den avtroppende.

Men det eneste partiet som kan være aktuell som partner for de to, det europavennlige moderate venstrepartiet Demokratiske Venstre gav beskjed om at de akter å holde løftet til velgerne, om å ikke støtte den nåværende sparepolitikken Hellas har forpliktet seg til.

Dermed kastet Samaras inn håndkleet få timer etter at oppdraget var gitt. Da hadde han for orden skyld forespurt alle partier utenom det fascistiske om mulig støtte.

Oppdraget gikk videre til venstrefronten Syriza, som gjorde det historisk godt og ble nest største parti med i underkant av 17 prosent av stemmene.

Lederen Alexis Tsipras sa han ønsket å danne en venstredominert samlingsregjering som går imot forpliktelsene som ligger i de nåværende avtalene.

Men også han – etter et døgns forsøk – måtte gi opp. Han maktet ikke å få til det nødvendige maktgrunnlaget.

Gitt opp har også Sosialistpartiets Evangelos Venizelos, som var den tredje som fikk stafettpinnen. Sosialistpartiet er i samme bås som Nytt Demokrati, med ønsket om å respektere de nåværende avtalene. I likhet med Samaras fikk heller ikke han overtalt Demokratiske Venstre, eller noen av de andre, til å skifte standpunkt.

Sosialistpartiet og Nytt Demokrati mangler sammen kun to mandater fra å ha flertall.

På fjerdeplass i valget endte høyrepartiet Uavhengige Grekere, som er dannet av utbrytere fra Nytt Demokrati. Som Syriza er de motstandere av redningspakkene og de tøffe sparekravene som de mener ødelegger Hellas.

Klarer ingen fraksjon å samle nok støtte, kan presidenten utløse nyvalg som holdes innen få uker. Ellers kan han utnevne en regjering bestående av teknokrater. Avtroppende statsminister Lucas Papademos nevnes allerede som en forhåndsfavoritt, selv om det var ham som bad om avløsning for samlingsregjeringen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Alexis Tsipras, leder for Syriza

Alexis Tsipras, leder for venstrefronten Syriza, mottar hyllesten fra velgere i går kveld.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Hva med fascistene?

Det halvfascistiske partiet Gyllent Daggry kom for første gang siden 1974 inn i den greske nasjonalforsamlingen. Ved valget i 2009 fikk de 0,29 prosent av stemmene, i år ender de rundt 7 prosent og får inn 21 representanter.

Partiet har gjort det spesielt godt i Atens fattige bydeler, hvor de har truffet med budskapet om kriminalitet og innvandring.

Fattige innvandrere fra Afrika og Nord-Afrika får skylden for den økende kriminaliteten krisen de siste fem årene har ført med seg. Partiet ønsker å utvise alle innvandrere, både de med lovlig opphold og de uten.

De har profilert seg med matutdeling til fattige og eskorte av eldre mennesker til banker i belastede strøk.

Gjennom valgkampen har de kjørt på slagord som «vi de nekter å betale».

– Hellas går konkurs på grunn av innvandrere og bankfolk. Vi vil legge miner rundt grensen og sette opp strømgjerder, har partiets talsmann Ilias Panagiotaros uttalt til BBC.

Partiets leder Nikolaos Mihaloliakos er kjent for sine offentlige nazihilsener.

Det er foreløpig antatt at de ikke vil bli tatt med som formelt støttegrunnlag for en ny regjering, uansett konstellasjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Nikolaos Mihaloliakos

Nikolaos Mihaloliakos hadde kraftige utbrudd mot utenlandsk presse og kalte dem løgnere og forrædere i det han tok seiersrunder i Atens gater.

Foto: YANNIS BEHRAKIS / Reuters

Hvem mener hva?

Førstemann med regjeringsoppdraget, Antonis Samaras, sier hans og Nytt Demokratis mål er å holde Hellas inne i eurosamarbeidet.

Partiet lover å overholde forpliktelsene landet har påtatt seg i avtalene med Det internasjonale pengefondet (IMFP), Den europeiske sentralbanken (ECB) og EU.

Men de ønsker reforhandling av enkelte av betingelsene, for å gi landet bedre tid til å oppfylle budsjettkuttene og få inn tiltak som i større grad stimulerer til økonomisk vekst.

Sosialistpartiet, som fremforhandlet den første redningsavtalen for Hellas da de hadde regjeringsmakt alene og som deltok i den andre redningsavtalen i fellesregjeringen, har samme standpunkt som Nytt Demokrati, reforhandling av enkelte betingelser men generelt sett overholdelse av avtalene for å sikre Hellas økonomisk.

Venstrefronten Syriza ønsker å forkaste de eksisterende avtalene og forhandle alt på nytt. De ønsker også å stanse betalingen av den enorme stasgjelden samtidig som de vil beholde euroen som valuta.

Det siste ønsket har også Demokratiske Venstre, som derimot ikke går inn for betalingsnekt overfor kreditorene. Men også det partiet vil ha nye avtaler som ikke går så hardt utover land og folk.

– Vi sier nei til avtalene og ja til euroen. Det er derfor vi har suksess, sa en av Syriza talskvinner før helgen.

Knapt noen andre enn grekerne mener landet er i posisjon til å velge.

Uavhengige Grekere (konservative) har kjørt hardt på at Hellas er fratatt sin selvstendighet ved å gå med på redningsdiktatene fra EU og IMF, og vil bryte de inngåtte avtalene og slutte å betale på gjelden.

Partiet går også inn for å kaste ut regnskapsinspektørene fra EU og IMF, som er plassert i Hellas for å se til at de lovede økonomiske reformene og kuttene settes i verk. Hellas kom med i eurosamarbeidet på grunnlag av «pyntede» regnskaper og EU ønsker ikke at noe slikt gjentar seg.

Uavhengige Grekere har ikke klart å gi et ordentlig svar på hva som er alternativet til den nåværende kursen, annet enn at det har vært inne på ideen om å be Russland om hjelp.

Kommunistpartiet KKE ønsker å trekke seg ut av hele eurosamarbeidet og gå tilbake til nasjonal valuta og påstår at dette lar seg gjennomføre uten negative virkninger.

Hvordan er den økonomiske ståa?

Hellas er inne i sitt femte år med økonomisk tilbakegang. Arbeidsledigheten er over 20 prosent (over 1 million arbeidstakere), spesielt rammet er unge grekere.

Offentlige lønninger, trygder og pensjoner er kuttet med over 40 prosent mens skatter, avgifter og egenandeler har økt.

Og ennå er ikke alle kuttene i offentlige budsjetter unnagjort. Det gjenstår å finne enda 11,5 milliarder euro som kan kuttes innen 2014, i henhold til kravene fra EU og IMF.

15. mai forfaller 436 millioner euro i gjeldsavdrag hos private långivere som nektet å gå med på avtalen om ettergivelse av gjeld.

Greske banker og finansinstitusjoner, som gikk med på avtalen, må i tillegg rekapitaliseres for å unngå konkurs.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Aviser på gaten i Aten

Den kaotiske politiske situasjonen i Hellas og spådommene om hvor det nå bærer, dominerte landets avisforsider i dag morges.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Hvordan reagerer Europa?

Blant EUs politiske ledere er det liten vilje til å revidere avtalene med Hellas.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel sier i dag at det er svært viktig at reformprogrammet i Hellas fortsetter og at de inngåtte avtalene respekteres. Det samme er beskjeden fra EU-kommisjonen.

Få analytikere tror at Tyskland, med god støtte fra land som Finland og Nederland, vil strekke seg lenger. Nordeuropeiske politikere sliter med å finne støtte blant sine egne velgere for å betale for søreuropeiske stater som de mener har levd over evne.

Også Det internasjonale pengefondet IMF må inn i diskusjonen og for mange av verdens land, som er dårligere stilt enn europeerne, er skeptiske til å bruke så mye penger på å redde land i Europa.

Det åpne spørsmålet er om presidentskiftet i Frankrike kan føre til en mykere innstrammingspolitikk, med mer fokus på vekst og ikke så nitide kuttkrav med korte og brutale tidsfrister.

Italias teknokratstatsminister, den respekterte økonomen Mario Monti, har allerede etterlyst veksttiltak. Spania, hvor den nye konservative regjeringen allerede har sprukket på budsjettmålene for 2012 på grunn av en stillestående økonomi, vil trolig ønske velkomment et slikt «pusterom».

Det var mange lange og krevende forhandlinger for å komme til enighet både om redningspakke 1 og 2 for Hellas. Ingen har lyst til å starte på den runden helt på nytt igjen.

Det som synes klart er at suspenderer greske politikere de inngåtte avtalene, så suspenderer Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken neste utbetaling i redningspakke nummer to. Da vil den greske statskassen raskt gå tom for penger.

Usikkerheten rundt Hellas vil uvilkårlig føre til spekulasjoner om euroens fremtid. Den politiske og økonomiske ustabiliteten kan smitte over til ny frykt for skjebnen til Spania, Italia og Portugal blant andre, som strever med å unngå «taperstempel» i finansmarkedet og med det bli dyttet over kanten landene balanserer på.

Kan Hellas skifte ut euroen?

Ingen vet hvordan det rent praktisk vil foregå hvis krisen ender med at Hellas går ut av euroen, frivillig eller ufrivillig.

Så langt har det vært tatt som en selvfølge at Hellas vil gjeninnføre drakmene, eller en valuta kalt «Nye drakmer» hvis landet går ut av eurosamarbeidet.

Å gjeninnføre drakmene i praksis vil imidlertid ta lang tid. Bare å trykke opp nok pengesedler vil sannsynligvis ta flere måneder, ifølge økonomiprofessorer.

Dagens eurosedler trykkes opp i hvert av de 17 medlemslandene, med en egen nasjonal bokstav i serienummeret. Hellas har Y, Italia har S, og så videre. En mulighet for grekerne er å bruke de «nasjonale euroene» som valuta til de eventuelt får innført drakmer.

Teoretisk kan Hellas fortsette å ha euroen som valuta, selv om landet trekker seg fra eurosamarbeidet. Både Kosovo og Montenegro har euro som valuta selv om de ikke er medlemmer av eurosamarbeidet.

For Hellas vil det imidlertid være en dårlig løsning fordi de gir fra seg fordelen ved euromedlemskap – innflytelsen – uten å få med seg fordelen med en ny valuta – devalueringen.

Greske banker har allerede opplevd at mange har tatt ut sparepengene, for å gjemme dem på «sikre» steder. Dersom grekere flest får ferten av at en «grexit» er nært forestående, er det grunn til å tro at langt flere vil ta ut sparepengene før de faller kraftig i verdi.

Krisen i greske statsfinanser gjør at staten ved et slikt scenario ikke vil kunne støtte opp om landets banker, som dermed med stor sannsynlighet risikerer konkurs.

Utenlandske banker og finansinstitusjoner vil da trolig stanse samarbeidet med greske banker, og dermed vil neppe utlendinger i Hellas kunne betale med bankkort eller ta ut penger i minibank. Det vil antakelig også innføres valutabegrensninger.

Når det gjelder hvordan det vil gå med Hellas utenfor euroen på sikt er ekspertene svært uenige.

De mest optimistiske mener at etter en kort tid med kraftig økonomisk nedgang, så vil den greske økonomien nyte godt av billig valuta og lavere kostnader og dermed få fortgang i økonomien. Andre mener en uttrekning vil føre til splittelse på grensen av borgerkrig, med de konsekvenser det får for økonomien.

EU vil trolig være mest redd for «smitteeffekten», at land som Spania, Italia og Portugal som til dels har de samme problemene som Hellas kan se seg tjent med å forlate samarbeidet hvis de ser at Hellas får en fordel av en uttreden.

Og vil to av Europas største økonomier også ut, knaker det i hele europrosjektet.

– En gresk «exit» fra eurosonen vil naturligvis ha store konsekvenser for de andre landene som har forpliktet seg til redningsprogrammet og bankene. Men det vil også ha store konsekvenser for Hellas, det vil være en katastrofe, sa Klaus Regling, leder for stabiliseringsfondet i EU, i dag.

SISTE NYTT

Siste nytt