NRK Meny
Normal

Spansk stjernedommer for retten

Den verdenskjente spanske dommeren Baltasar Garzón har brutt det største tabuet i Spania, med å beordre etterforskning av hva som skjedde med 114.000 personer som forsvant under Franco-perioden. Det har fått ham på tiltalebenken.

CBaltasar Garzon og hans advokat Gonzalo Martinez Fresnada

Etterforskningsdommeren Baltasar Garzón sitter nå på tiltalebenken, anklaget for å ha gått utover sine fullmakter når han beodret etterforskning av forbrytelser som skjedde under Franco-regimet. Her sammen med sin advokat Gonzalo Martinez Fresnada.

Foto: PIERRE-PHILIPPE MARCOU / Afp

Garzón (56) regnes som en av verdens fremste – og tøffeste – menneskerettighetsdommer.

Han vant verdensberømmelse da han tok ut tiltale mot Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet og forlangte ham utlevert til Spania fra Storbritannia. Og han utfordret USA da han la frem bevis på mishandling av terrorfanger i den omstridte fangeleiren Guantánamo.

Han har også beordret etterforskning av menneskerettighetsbrudd begått av andre latin- og søramerikanske diktatorer enn Pincohet, på vegne av spanske borgere.

Garzón høstet anerkjennelse for sin etterforskning av den basiske separatistorganisasjonen ETA, med fare for sitt eget liv.

Tråkket over streken?

I 2008 besluttet han å starte etterforskning av forbrytelser begått av regimet til den spanske diktatoren Francisco Franco.

Flere enn 114.000 Franco-motstandere forsvant under den spanske borgerkrigen og i årene under militærdiktaturet, som varte fra 1939 til 1975.

Garzón gav ordre om å åpne 19 massegraver, hvor man tror mange av de forsvunnede personene ble dumpet. I en av dem ligger trolig den kjente dikteren Fredericao García Loca. Lorca ble myrdet av Franco-tilhengere i august 1936, i starten av den blodige borgerkrigen.

I flere tiår var alle forsvinningene og massegravene en offentlig hemmelighet i spanske byer og landsbyer. Mange turde ikke – av frykt for hevnaksjoner og politisk forfølgelse – å snakke om hva de hadde sett, som etter dagens internasjonale standarder betegnes som forbrytelser mot menneskeheten.

Borgerkrigen og hva som skjedde under Franco-regimet er et åpent sår i den spanske befolkningen, og som fortsatt splitter landet politisk, 37 år etter diktatorens død.

Derfor mener mange Garzón bør la etterforskningen ligge, av hensyn til nasjonens indre fred, og på grunnlag av avtalen om amnesti som ble gitt Franco-allierte i 1977, i overgangen fra diktatur til demokrati.

Hans motstandere, både politikere, advokater og media på den spanske høyresiden, mener Garzóns internasjonale status har gått til hodet til ham.

Den store massegravetterforskningen ble riktignok droppet, trolig etter press fra den daværende sosialistregjeringen. Men Garzón bad regionale domstoler ta over og være behjelpelig når familier av de døde ønsket å gjenåpne massegravene, for å gravlegge sine slektninger på nytt, i en egen grav.

Garzón er anklaget for å ha gått ut over sine fullmakter med denne ordren, med begrunnelse at den overprøver det lovnedfelte amnestiet fra 1977, som det var nasjonal politisk enighet om.

Sosialistregjeringen offentliggjorde for øvrig i fjor et kart som viste hvor 2000 av massegravene er å finne. Rundt 5000 lik er foreløpig hentet ut av dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Støtteaksjon for Baltasar Garzon

Familiemedlemmer av Franco-ofre viser sin støtte til Baltasar Garzon

Foto: PEDRO ARMESTRE / Afp

– Et land fullt av massegraver

Det er to sivile organisasjoner Rene hender og Frihet og identitet som har klaget Garzon inn for retten, den spanske påtalemyndigheten er foreløpig ikke involvert i saken.

Hvis etterforskningsdommeren blir funnet skyldig, risikerer han å bli fratt retten til å utøve yrket sitt i 20 år. Det betyr slutten for hans karriere.

Mange av de store menneskerettighetsorganisasjonen er i Madrid for å vise at de stiller seg bak Garzóns kontroversielle prosjekt.

– Hvis han skulle bli utestengt vil det være en stor skandale. Hvordan er det mulig at dette landet er fullt av massegraver og ingen synes å bry seg?

– I land som El Salvador, Argentina, Uruguay eller Peru blir det etterforskning og erstatning når massegraver fra «den politisk mørke tiden» avdekkes, sier Amnesty International-advokaten Hugo Relva til nyhetsbyrået Reuters.

Garzón har en rekke spanske kulturpersoner og akademikere bak seg. En av dem som har engasjert seg sterkt er den verdenskjente filmregissøren Pedro Almodóvar.

Da dommeren kom til rettslokalet i Madrid i formiddag ble han møtt av rundt 200 personer som ropte: «Garzón, vår venn, vi er på din side». I hendene holdt de svart-hvitt fotografier av personer myrdet under Franco-tiden.

– Han er den eneste som har våget å etterforske forbrytelser begått under Franco-tiden. Han er i retten mens morderne går fri, sa Mercedes del Vas til AFP. Både bestemoren og to andre slektninger ble drept av menn under Francos kommando.

– Har ofre for Franco mindre rettigheter enn ofrene for Pincohet, spør Reed Brody i Human Right Watch og peker på et paradoks.

Baltasar Garzon

Baltasar Garzón ble verdenskjent for sin uredde stil. Nå kan den felle ham i hjemlandet.

Foto: JUAN MEDINA / Reuters

Både Human Right Watch, International Commission of Jurists og European Center for Constitutional and Human Rights foruten Amnesty International mener at det spanske amnestiet fra 1977 må vike for internasjonal lovgivning. Det er samme argumentasjon som Garzón selv har ført.

Organisasjonene mener at dommen, med begge utfall, kan få internasjonal presedens.

22 familiemedlemmer av forsvunnede personer vil bli ført som vitner av forsvaret. Garzón selv skal ikke vitne før den 31. januar.

Straffeaksjon?

Etterforskningsdommeren ble permittert fra sin stilling i mai i fjor, og arbeider nå som rådgiver for Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Han har også to andre rettssaker hengende over seg. Den ene dreier seg om ulovlig bruk av telefonavlytting i en korrupsjonssak han ledet etterforskningen av. Den andre er beskyldninger om bestikkelser, etter at han henla etterforskning av et skattekrav mot den spanske storbanken Santander.

Hans støttespillere hevder at dette er hevnaksjoner fordi Baltasar Garzón har brutt det største tabuet i det spanske samfunnet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt