Ikke alle er like glade for at Garzon graver i fortiden.
Familiene til flere av ofrene ønsker etterforskningen velkommen, mens den konservative opposisjonen i landet mener at det eneste dommer Garzón vil oppnå er å åpne gamle sår.
Garzón kunngjorde torsdag at han mener seg i stand til å granske forsvinningen til mer enn 100.000 motstandere av Francisco Franco som forsvant i løpet av den spanske borgerkrigen (1936-39) og under militærdiktaturet hans i årene etterpå.
– Systematisk plan
Garzón mener Franco hadde en plan for systematisk å rydde motstandere av veien.
Dommeren har tidligere gransket menneskerettighetsbrudd begått av diktaturer i Latin-Amerika og har nå til hensikt å åpne en rekke spanske massegraver der flere titusener skal ligge begravet.
Dommeren har allerede gitt ordre om å åpne 19 massegraver, i en av dem er det antatt at den kjente dikteren Federico García Lorca ligger begravet.
Franco døde i 1975 og hans kollaboratører fikk amnesti i 1977. Garzón mener imidlertid at forsvinningene ikke kan inngå i dette amnestiet fordi det dreier seg om forbrytelser mot menneskeheten.
– Unødvendig
Fernando Magán, advokat for familiene til Francos ofre, mener at Garzón gjør det som burde vært jobben til de spanske myndighetene. Franco-ofrenes familier har allerede dannet en rekke organisasjoner som blant annet har stått for nye begravelser for flere tusen personer drept under eller etter borgerkrigen.
Det konservative Folkepartiet (PP) ser imidlertid annerledes på saken. PP, som delvis har røtter i Franco-bevegelsen, mener at Garzóns initiativ er unødvendig.
– Dette er alvorlig feil og vil bare gjenopplive gamle problemer, hevder Manuel Fraga, tidligere minister i Spania.
Den spanske påtalemyndigheten har allerede varslet at den vil anke Garzóns avgjørelse og argumenterer med at amnestiet i 1977 dekket alle Francos ugjerninger.
Omstridt saliggjøring
Den spanske borgerkrigen brøt ut da Francos fascister gjorde opprør mot den lovlig valgte regjeringen, de såkalte republikanerne, i 1936. Franco gikk til slutt seirende ut av krigen, blant annet med tysk hjelp. Mer enn 500.000 mennesker ble trolig drept på begge sider.
Under diktaturet i årene som fulgte ble de døde på fascistisk side minnet, mens republikanernes døde ble værende i massegravene.
Fredag bestemte den katolske kirken i Spania seg for å saliggjøre omkring 500 «martyrer» som ble drept på grunn av sin tro i løpet av borgerkrigsårene.
Både republikanerne og fascistene sto bak drap på kristne under borgerkrigen.
Saliggjøring av troende borgerkrigsofre er vanlig i Spania, men svært kontroversielt på venstresiden der man mener kirken i stedet burde be om unnskyldning for å ha støttet Franco.